Landsmøte 2011

Viser innlegg med valgt stikkord

Konkurranseutsetting og sosial dumping

27. februar 2011Uttalelser
Stikkord:

New Public Management (NPM) er et vidt begrep som er brukt om  “reformer” innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet. Sentralt innenfor NPM-ideologien er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. En av virkemidlene denne ideologien anbefaler er konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Konkurransutsetting gir besparelser på offentlige budsjetter blir det hevdet. Men, noen betaler en høy pris for små besparelser på offentlige budsjetter. Samtlige arbeidstakere i offentlig sektor er omfattet av tariffavtaler, mens dette på langt nær er tilfelle i de private selskapene som overtar oppgavene. Dårligere lønns- og a rbeidsvilkår ofte en konsekvens av konkurranseutsettinga. Når offentlig sektor konkurranseutsettes, er ofte de ansatte taperne. I den siste uka har det kommet fram hvordan Adecco kynisk utnytter arbeidskraft ved drift av sykehjem på oppdrag for Oslo kommune.  På den måten tjener det offentlige på sosial dumping.  Avsløringene knyttet til Adecco viser sosial dumping på sitt groveste og anbudskapitalismen.

For demokratisk styring – mot New Public Management

27. februar 2011Uttalelser
Stikkord: ,

Tilgang til offentlige tjenester er viktig for folk flest. Tjenestene er hovedsakelig finansiert ved skatt, og styres på demokratisk vis gjennom folkevalgte organer. Skattepengene skal med andre ord brukes på en måte som tjener innbyggerne best mulig. Samtidig må det forhindres at noen melker offentlige kasser til egen fordel. I de siste par tiår har det foregått en glidning, der offentlige tjenester betraktes i et helt annet lys, nemlig som elementer i et marked der foretak styres som om de var private, konkurranseutsatte bedrifter. Dette har mange konsekvenser, for eksempel en gjennomgripende standardisering, der bare det som kan telles, tillegges betydning. Alt skal være målbart, alt skal kunne kontrolleres og rapporteres. Der offentlige tjenester tidligere kunne samarbeide, skal det nå faktureres fram og tilbake. “Profesjonsnøytral ledelse” betyr at et sykehus skal kunne styres på samme måte som jernbanen eller en fabrikk. Regnskapsføring etter nye markedstilpassede prinsipper gjør at offentlige tjenester plutselig får “overskudd” eller “underskudd”, som i kommersielle foretak. Flest mulig tjenester settes ut på anbudsmarkedet der offentlige enheter konkurrerer.

La bankene betale!

27. februar 2011Finansskatt | Uttalelser
Stikkord:

Attac ser med glede på konklusjonene det regjeringsoppnevnte Finanskriseutvalget framla 25.januar om at finansnæringen bør betale mer skatt. Vanlige folk i hele verden lider på grunn av offentlige nedskjæringer og gjeld stater har pådratt seg etter gigantutbetalinger til pengeeliten.  Utvalget mener finanssektoren betaler for lite skatt og dermed står i fare for å vokse seg for stor. Derfor ønsker utvalget en aktivitetsskatt, eller moms på finansielle tjenester. Dette vil kunne hente inn opptil 13 milliarder til staten. I tillegg foreslår utvalget en stabiliseringsavgift, som skal garantere for midler staten bruker for å redde bankene ved kriser. Dessuten vil utvalget styrke forbrukernes rettigheter overfor finansselskapene, styrke Finanstilsynets kontroll ved å innføre såkalte makrotilsyn av hele næringen og kreve at bankene har større egenkapital enn i dag. Ikke overraskende er høyresiden negativ og frykter «særnorske» skatter. Det de ikke sier at slike reguleringstiltak diskuteres og vedtas verden over. Både EU, IMF og USA vil nå stramme inn overfor bankene. Attac har lenge argumentert for liknende tiltak gjennom skatt på børstransaksjoner.

På tide med finansskatt

27. februar 2011Finansskatt | Uttalelser
Stikkord:

Vedtatt på Attacs landsmøte 27. februar 2011 Attac ble opprettet i Frankrike i 1998 i et forsøk på å innføre skatt på valutatransaksjoner for å begrense valutaspekulasjon. Den omfattende dereguleringen av verdens finansmarkeder i tiden etter 1998 har bidratt til å skape en stadig mer parasittisk finanssektor som undergraver trygghet og velferd for folk flest. Finanskrisa høsten 2008, de dyre redningspakkene og den påfølgende økonomiske depresjonen har kastet mange millioner mennesker ut i arbeidsløshet og fattigdom. Også i Norge merker vi krisa: De norske redningspakkene innebar garantier til bankene på 450 milliarder som i verste fall kunne ha gitt et tap for staten på opp mot 100.000 kroner per innbygger. Attac Norge mener den økonomiske krisa er en fallitterklæring for politikere som har overlatt styringen av pengepolitikken til finansmarkedene. Mer enn noensinne er det på tide at finansmarkedene avvæpnes. Attac Norge mener at et viktig bidrag til dette vil være å skattlegge alle finanstransaksjoner, også handel med aksjer, derivater og obligasjoner. Å skattlegge valutahandel alene er ikke nok. En skatt på finanstransaksjoner vil bidra.

Støtt den arabiske demokratibyggingen

27. februar 2011Sosiale bevegelser | Uttalelser
Stikkord: , ,

Vedtatt på Attacs landsmøte 27. februar 2011 Attac ser med glede på folkeopprørene mot diktaturene i Nord-Afrika og Midt-Østen. Det som startet med at presidenten i Tunisia ble jaget på flukt fra landet etter en massiv sosial bevegelse, har inspirert millioner at mennesker som tørster etter demokrati og bedre levekår. Attac Norge uttrykker sterk støtte til den aktive rollen Attac Tunisia har spilt i denne bevegelsen. Vesten har et særlig ansvar for regimene, siden USA og Europa har støttet lederskapet i land som Bahrain, Egypt, Jemen, Tunisia og de siste årene også i Libya. Årsakene har vært et ønske om stabilitet og markedsadgang for multinasjonale selskaper. Dessuten har tilgang til olje, ønske om å stoppe sanksjoner mot Israel, ofte ubegrunnet frykt for islamister og avtaler for å hindre flyktninger til Europa vært drivkrefter for denne støtten. Denne politikken har ført til mye lidelse og undertrykking. Egypt og flere av de andre landene i regionen mottar enorme mengder våpenmateriell fra USA. Attac vil advare mot vestlig militær innblanding.

Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen

Landsmøte 2011: Nye og gamle ledere

17. februar 2011Attac
Stikkord: , , , , ,

Attacs landsmøte nærmer seg og valgkomiteen har nå kommet med sin innstilling til nytt styre. Innstillingene for ledelsen i Attac Norge for 2011 er: Leder Benedikte Pryneid Hansen (f. 1982) Benedikte stiller til gjenvalg som leder for Attac. Hun kommer opprinnelig fra Alta, men bor nå i Oslo, og holder på med en bachelorgrad i afrikanske studier ved Universitetet i Oslo. Benedikte har det meste av sin organisasjonserfaring fra Ungdom mot EU og Senterungdommen/Senterpartiet. Hun var organisasjonssekretær og sentralstyremedlem i UmEU fra 2003-2005, og internasjonal leder og sentralstyremedlem i Senterungdommen fra 2004-2006. Etter det har hun hatt ulike verv og mindre stillinger i Senterpartiet og Nei til EU/Studenter mot EU. Benedikte har gjennom sine studier på Blindern har vært på utveksling i Mapoto, Mosambik i 2008, og hun var solidaritetsbrigadist hos MST i Brasil med Latin-Amerikagruppene i 2007. Gjennom sitt engasjement i UmEU og Senterungdommen har Benedikte opparbeidet seg mye kunnskap om det å drive en politisk medlemsorganisasjon, og hun håper å kunne bidra til å bygge Attac som organisasjon til å bli enda.