Offentlige høringer og åpenhet om norske posisjoner i forhandlingene bør være en del av prosessen når Norge forhandler handels- og investeringsavtaler.
[pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Det er behov for betydelig større åpenhet enn det tradisjonelt har vært rundt denne type forhandlinger, ut over den involvering som er skjedd gjennom UDs «referansegruppe». Det er bare gjennom bredere informasjon og debatt vi også kan unngå misforståelser og feiltolkninger av hensikten med og virkningen av handelsavtaler.[/pl_modal] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]. Senterpartiet har jobbet intenst for å sikre mer åpenhet omkring både TISA og TTIP-avtalen. Våren 2015 skrev vi et representantforslag som vi også fikk med oss SV som forslagsstillere til. Der krevde vi at regelverket i TISA-avtalen ble offentliggjort. Dessverre ble vi nedstemt i Stortinget, men vi gir oss ikke, og jobber kontinuerlig for mer åpenhet om disse avtalene. [/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Det er bra med så stor åpenhet om prosessen og om norske forhandlingsposisjoner som mulig, uten å bryte prinsippet om at selve forhandlingene skal være fortrolige. Vi ser at internasjonale handelsforhandlinger, som TISA og TTIP, i økende grad beveger seg inn på politisk sensitive områder som handler om det nasjonale handlingsrommet til å regulere viktige samfunnsområder. Derfor er KrF åpne for at Stortinget kan få en sterkere rolle fremover i å drøfte og gi overordnede føringer for Norges prioriteringer i slike forhandlinger.[/pl_modal] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=»Uenig*»]Selv om TiSA-forhandlingene ikke foregår i det offentlige rom, er de ikke hemmelige. Det er en viktig del av vårt demokrati å sørge for størst mulig åpenhet om forhandlingsprosesser, posisjoner og det norske åpningstilbudet. Det er imidlertid umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet. Derfor gjøres dette svært sjelden i ulike typer forhandlinger, enten de er internasjonale eller nasjonale. Fra norsk side etterstreber vi mest mulig åpenhet gjennom oppdatert informasjon på regjeringens nettsider, informasjonsmøter og konsultasjoner med representanter for næringsliv, fagbevegelse og det sivile samfunn.[/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=»Uenig*»]Det norske Utenriksdepartementet har ansvaret for å forhandle fram handelsavtaler, og vi er trygge på at norske interesser ivaretas på best mulig måte. Det er naturlig og helt vanlig at forhandlinger ikke foregår i full offentlighet. Resultatet av forhandlingene blir offentliggjort.[/pl_modal] |
[pl_label type=»warning»]Enig [/pl_label] | |
[pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | |
[pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Det er behov for betydelig større åpenhet enn det tradisjonelt har vært rundt denne type forhandlinger, ut over den involvering som er skjedd gjennom UDs «referansegruppe». Det er bare gjennom bredere informasjon og debatt vi også kan unngå misforståelser og feiltolkninger av hensikten med og virkningen av handelsavtaler.[/pl_modal] | |
[pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | |
[pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]. Senterpartiet har jobbet intenst for å sikre mer åpenhet omkring både TISA og TTIP-avtalen. Våren 2015 skrev vi et representantforslag som vi også fikk med oss SV som forslagsstillere til. Der krevde vi at regelverket i TISA-avtalen ble offentliggjort. Dessverre ble vi nedstemt i Stortinget, men vi gir oss ikke, og jobber kontinuerlig for mer åpenhet om disse avtalene. [/pl_modal] | |
[pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Det er bra med så stor åpenhet om prosessen og om norske forhandlingsposisjoner som mulig, uten å bryte prinsippet om at selve forhandlingene skal være fortrolige. Vi ser at internasjonale handelsforhandlinger, som TISA og TTIP, i økende grad beveger seg inn på politisk sensitive områder som handler om det nasjonale handlingsrommet til å regulere viktige samfunnsområder. Derfor er KrF åpne for at Stortinget kan få en sterkere rolle fremover i å drøfte og gi overordnede føringer for Norges prioriteringer i slike forhandlinger.[/pl_modal] | |
[pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | |
[pl_modal type=»label» colortype=»important» label=»Uenig*»]Selv om TiSA-forhandlingene ikke foregår i det offentlige rom, er de ikke hemmelige. Det er en viktig del av vårt demokrati å sørge for størst mulig åpenhet om forhandlingsprosesser, posisjoner og det norske åpningstilbudet. Det er imidlertid umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet. Derfor gjøres dette svært sjelden i ulike typer forhandlinger, enten de er internasjonale eller nasjonale. Fra norsk side etterstreber vi mest mulig åpenhet gjennom oppdatert informasjon på regjeringens nettsider, informasjonsmøter og konsultasjoner med representanter for næringsliv, fagbevegelse og det sivile samfunn.[/pl_modal] | |
[pl_modal type=»label» colortype=»important» label=»Uenig*»]Det norske Utenriksdepartementet har ansvaret for å forhandle fram handelsavtaler, og vi er trygge på at norske interesser ivaretas på best mulig måte. Det er naturlig og helt vanlig at forhandlinger ikke foregår i full offentlighet. Resultatet av forhandlingene blir offentliggjort.[/pl_modal] |
* Noen partier har gitt utfyllende svar. Trykk på svaret for å lese det
Hva mener Attac:
Internasjonal handel og investeringer kan bidra til å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. For at denne veksten skal komme alle til gode og ikke skape mer ulikhet, er det nødvendig å utforme handels- og investeringsavtaler som hindrer mer ulikhet. Derfor er det viktig at disse ikke utarbeides bak lukkede rom der kun utvalgte får mulighet til å påvirke innholdet. Attac mener at høringene om norske posisjoner i forhandlinger om handels- og investeringsavtaler skal være åpne. Hemmeligholdet svekker tilliten til forhandlingene, og ved at enkelte grupper får tilgang til disse kan det føre til at aktører får innflytelse på bekostning av andre.
[timed offdate=»20170814″]
[/timed]
[timed ondate=»20170815″]
[/timed]