TISA-avtalens konsekvenser for Norge og utviklingsland er usikker. Derfor trenger Stortinget en uavhengig utredning av avtalens konsekvenser for offentlige tjenester, demokrati, miljø, arbeidsvilkår, personvern og forbrukerrettigheter før de kan stemme ja eller nei til avtalen.
 |  |  |  |  |  |  |  |  |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]SV vil gå lenger og har programfestet følgende punkt: «Gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse.»[/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]En multinasjonal avtale om handel med tjenester, bygd på WTO-prinsippene, vil være en fordel for norsk tjenesteeksport. Hvis det oppnås enighet om en TISA-avtale, må selvsagt regjeringen sørge for en bred analyse av fordeler og konsekvenser for Norge, når det legger avtalen fram for Stortinget til ratifikasjon. Arbeiderpartiet vil ikke kunne støtte en avtale, om den skulle inneholde elementer som fratar oss politisk styring med offentlig tjenesteproduksjon.[/pl_modal] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=»Enig*»]TTIP og TISA vil kunne innebære en avgrensing av folkevalgtes rett til å styre utviklingen på sentrale samfunnsfelter. Avtalene truer offentlig sektor slik vi kjenner den og dessuten mat- og miljøstandarder. Senterpartiet støtter ikke at Norge inngår handelsavtaler som innsnevrer og begrenser norske folkevalgtes rett eller mulighet til politisk styring. Senterpartiet er klart i mot at handels- og investeringsavtaler skal kunne begrense det nasjonale og lokale folkestyret, inkludert råderetten over naturressursene. Senterpartiet går derfor mot norsk tilknytning til TTIP- og TISA-avtalene.[/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=»Enig*»] KrF mener det er viktig i forbindelse med TISA-avtalen at vår egen norske velferdsmodell, eller våre egne demokratiske organer, ikke blir undergravet eller begrenset på en måte som kommer store, multinasjonale selskaper til gode på bekostning av fellesskapet. Det er viktig at vi får belyst de reelle effektene av en eventuell avtale grundig før vi tar en beslutning. En uavhengig utredning kan være en egnet metode for dette.[/pl_modal] | [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Selv om Tisa-forhandlingene ikke foregår i det offentlige rom, er de ikke hemmelige. Det er en viktig del av vårt demokrati å sørge for størst mulig åpenhet om forhandlingsprosesser og posisjoner og det norske åpningstilbudet. Det er imidlertid umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet. Derfor gjøres dette svært sjelden i ulike typer forhandlinger, enten de er internasjonale eller nasjonale. I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av Regjeringen med basis i Stortinget og ved at Stortinget forelegges internasjonale avtaler for debatt og godkjenning. Dette er også tilfellet med Tisa. Fra norsk side etterstreber vi mest mulig åpenhet gjennom oppdatert informasjon på regjeringens nettsider, informasjonsmøter og konsultasjoner med representanter for næringsliv, fagbevegelse og det sivile samfunn. Det norske åpningstilbudet er for eksempel gjort offentlig tilgjengelig på regjeringens Tisa-side. Vår håndtering av spørsmål om offentliggjøring av forhandlingsdokumenter følger norsk offentlighetslov.Når forhandlingene er ferdige, vil regjeringen legge frem avtalen for Stortinget. Alle deler av den endelige avtaleteksten vil da bli offentliggjort. [/pl_modal] | [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Ingen av Norges handelsavtaler tvinger myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlige tjenester. Det vil heller ikke TiSA. TiSA vil inneholde en bestemmelse, som Gats, som unntar offentlig tjenestelevering. I TiSA-forhandlingene er det opp til hvert enkelt land å bestemme hvilke tjenester det ønsker å la utenlandske tjenestetilbydere levere og på hvilke vilkår. Norge har i åpningstilbudet besluttet å ikke tilby forpliktelser for markedsadgang eller likebehandling for blant annet sykehustjenester og andre helsetjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning. Dette er tjenester der vi ønsker å beholde politisk handlingsrom til å organisere og regulere markedet som vi vil, også i fremtiden. [/pl_modal] |
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] |
|---|---|
 | [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]SV vil gå lenger og har programfestet følgende punkt: «Gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse.»[/pl_modal] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]En multinasjonal avtale om handel med tjenester, bygd på WTO-prinsippene, vil være en fordel for norsk tjenesteeksport. Hvis det oppnås enighet om en TISA-avtale, må selvsagt regjeringen sørge for en bred analyse av fordeler og konsekvenser for Norge, når det legger avtalen fram for Stortinget til ratifikasjon. Arbeiderpartiet vil ikke kunne støtte en avtale, om den skulle inneholde elementer som fratar oss politisk styring med offentlig tjenesteproduksjon.[/pl_modal] |
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=»Enig*»]TTIP og TISA vil kunne innebære en avgrensing av folkevalgtes rett til å styre utviklingen på sentrale samfunnsfelter. Avtalene truer offentlig sektor slik vi kjenner den og dessuten mat- og miljøstandarder. Senterpartiet støtter ikke at Norge inngår handelsavtaler som innsnevrer og begrenser norske folkevalgtes rett eller mulighet til politisk styring. Senterpartiet er klart i mot at handels- og investeringsavtaler skal kunne begrense det nasjonale og lokale folkestyret, inkludert råderetten over naturressursene. Senterpartiet går derfor mot norsk tilknytning til TTIP- og TISA-avtalene.[/pl_modal] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»warning» label=»Enig*»] KrF mener det er viktig i forbindelse med TISA-avtalen at vår egen norske velferdsmodell, eller våre egne demokratiske organer, ikke blir undergravet eller begrenset på en måte som kommer store, multinasjonale selskaper til gode på bekostning av fellesskapet. Det er viktig at vi får belyst de reelle effektene av en eventuell avtale grundig før vi tar en beslutning. En uavhengig utredning kan være en egnet metode for dette.[/pl_modal] |
| [pl_label type=»warning»]Enig[/pl_label] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Selv om Tisa-forhandlingene ikke foregår i det offentlige rom, er de ikke hemmelige. Det er en viktig del av vårt demokrati å sørge for størst mulig åpenhet om forhandlingsprosesser og posisjoner og det norske åpningstilbudet. Det er imidlertid umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet. Derfor gjøres dette svært sjelden i ulike typer forhandlinger, enten de er internasjonale eller nasjonale. I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av Regjeringen med basis i Stortinget og ved at Stortinget forelegges internasjonale avtaler for debatt og godkjenning. Dette er også tilfellet med Tisa. Fra norsk side etterstreber vi mest mulig åpenhet gjennom oppdatert informasjon på regjeringens nettsider, informasjonsmøter og konsultasjoner med representanter for næringsliv, fagbevegelse og det sivile samfunn. Det norske åpningstilbudet er for eksempel gjort offentlig tilgjengelig på regjeringens Tisa-side. Vår håndtering av spørsmål om offentliggjøring av forhandlingsdokumenter følger norsk offentlighetslov.Når forhandlingene er ferdige, vil regjeringen legge frem avtalen for Stortinget. Alle deler av den endelige avtaleteksten vil da bli offentliggjort. [/pl_modal] |
| [pl_modal type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Ingen av Norges handelsavtaler tvinger myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlige tjenester. Det vil heller ikke TiSA. TiSA vil inneholde en bestemmelse, som Gats, som unntar offentlig tjenestelevering. I TiSA-forhandlingene er det opp til hvert enkelt land å bestemme hvilke tjenester det ønsker å la utenlandske tjenestetilbydere levere og på hvilke vilkår. Norge har i åpningstilbudet besluttet å ikke tilby forpliktelser for markedsadgang eller likebehandling for blant annet sykehustjenester og andre helsetjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning. Dette er tjenester der vi ønsker å beholde politisk handlingsrom til å organisere og regulere markedet som vi vil, også i fremtiden. [/pl_modal] |
* Noen partier har gitt utfyllende svar. Trykk på svaret for å lese det
Hva mener Attac:
Handelsavtalen for tjenester, TISA (Trade in Services Agreement), forhandles frem av EU USA, Norge og et tyvetalls andre land med stor grad av hemmelighold. Avtalen vil legge til rette for investorer gjennom privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, hindre regulering av finanssektoren og undergrave personvernlovgivning på nett. Derfor bør det gjennomføres en uavhengig konsekvensutredning av avtalens konsekvenser.
[timed offdate=»20170815″]
[/timed]
[timed ondate=»20170816″]
[/timed]