Investeringsavtale i nye klær? – Skrekkeksempel

Handelspolitikk Stikkord: , ,

Emilie Ekeberg, styremedlem i Attac Norge

Det pågår en rettssak mellom et canadisk gruveselskap, Pacific Rim, og staten El Salvador. Selskapet har saksøkt det mellomamerikanske landet fordi de ikke har fått tillatelse til å utvinne gull der. Regjeringen i El Salvador har avslått å gi selskapet autorisasjon etter press fra en bred allianse av sosiale bevegelser i landet. Avslaget har regjeringen begrunnet med at det brukes store mengder av giftige kjemikalier i utvinningen av gull, kjemikalier som både vil forurense miljøet og være helseskadelig for befolkningen rundt gullminene. I erstatning for tapte inntekter, krever Pacific Rim omtrent 600 millioner kroner fra El Salvador – et beløp som er nesten dobbelt så stort som den årlige bistanden landet mottar fra USA.

Pacific Rim kan saksøke fordi El Salvador har inngått frihandelsavtalen CAFTA med blant annet USA, som inneholder bestemmelser som gir selskaper rett til å saksøke stater direkte. Såkalt investor-stat tvisteløsning. Til tross for at Canada ikke er part i avtalen, kan canadiske Pacific Rim benytte seg av avtalens bestemmelser om investeringsbeskyttelse ved å saksøke via sin underavdeling i Nevada, USA. Saken har pågått i et års tid, og føres ved en domstol i regi av Verdensbanken. Pacific Rim har hyret inn et amerikansk advokatfirma, som har erfaring med å representere selskaper i lignende søksmål

Saker som denne tjener som et skrekkeksempel på hva som kan skje når land bytter bort politisk handlingsrom til å beskytte folkehelse og miljø, for beskyttelse av storselskapers investeringer. Overføringen av makt fra demokratisk valgte organer til storselskapers styrerom, var en av grunnene til at mange norske organisasjoner ropte varsku når den rød-grønne regjeringen i forfjor sendte et forslag til en norsk investeringsavtale ut på høring. Denne inneholdt forslag om nettopp investor-stat tvisteløsning, og skulle danne grunnlag for både bilaterale investeringsavtaler, og investeringskapitlene i bilaterale frihandelsavtaler Norge inngår.

Motstanden mot avtalen har ført til at vi ikke har hørt noe mer til forslaget etter høringsrunden. Det er bra. Nå er det likevel grunn til å frykte at avtaleforslaget kan dukke opp igjen, om enn i nye klær. Den norske regjeringen har nemlig åpnet for at investeringsbeskyttelse skal kunne inngå i de pågående forhandlingene om bilaterale frihandelsavtaler med Kina og India.

Ikke overraskende ønsker NHO dette velkomment, og understreker at frihandelsavtalene med Kina og India må inneholde nettopp investor-stat tvisteløsning, slik at norske bedrifter kan beskytte sine utenlandske investeringer. Dette ville selvsagt gjelde begge veier, slik at også kinesiske og indiske selskaper kunne saksøkt den norske staten. Om det ville blitt anledning til at også andre lands selskaper kan saksøke så lenge de har en underavdeling i et av partnerlandene, slik som er tilfellet i saken mellom canadiske Pacific Rim og El Salvador, ville en stor, og stadig større andel av verdens største selskaper få mulighet til å saksøke den norske stat.

Frihandelsavtalene er fortsatt under forhandling. Hvilke investeringsbestemmelser de vil inneholde vet vi ennå ikke, men debatten omkring disse kan heller ikke vente til den tid.  I motsetning til forslaget til en norsk modell for investeringsavtaler, vil det ikke bli invitert til noen høring om norske posisjoner i forhandlingene med Kina og India. Det er først når avtalene er ferdigforhandlede, og de legges frem for ratifisering i Stortinget, at innholdet gjøres kjent for offentligheten. Og da kan det være for sent.

Kommentaren har vært på trykk i Klassekampen 20. desember

Av Emilie Ekeberg, styremedlem i Attac Norge

Legg igjen en kommentar