Finanskriseutvalgets utredning er en god start, men skal norske politikere ta tak i finanskrisen må de ta tak i årsakene. Utvalget innrømmer at dereguleringen de siste tiårene i stor grad er hovedårsaken til den siste finanskrisen, men tar ikke dette fullt innover seg. Finansmarkedene er ikke styrt av naturlover, men av politiske rammevilkår.
Utvalget konstaterer at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisa, men har ikke sett på den rolle Norge har spilt internasjonalt. Oljefondet og andre norske fond er en betydelig aktør på det internasjonale finansmarkedet, men å se på den rollen Norge har spilt her har vært unntatt utvalgets mandat. Dette er en stor svakhet ved utredningen. Uten et helhetlig blikk på norsk økonomi både innenfor våre grenser og internasjonalt blir virkemidlene vi har til rådighet svært begrenset.
Vi mener utvalgets konklusjoner hadde sett annerledes ut om man også hadde sett på Norge som aktør på det internasjonale finansmarkedet. Norske statlige selskap og fonds investeringer i hedgefond, som opptrer aggressivt og med svært høy risiko, har ikke blitt vurdert. Både Oljefondet og Folketrygdfondet er store investorer i selskaper som er registrert i skatteparadis. Mangelen på gjennomsiktighet i skatteparadis er stort hinder for regulering og stabile finansmarkeder. Land-for-land-rapportering er i denne sammenhengen et anerkjent krav.
Det er likevel mye godt i Finanskriseutvalgets utredning som ble lagt fram i formiddag. Forslagene om aktivitetsskatt og stabilitetsavgift er svært gode. Dette er avgifter som har vært foreslått av bl.a. IMF, og som også er på vei i Tyskland. Disse avgiftene vil være med å demme opp for det problemet som også utvalgsleder Hippe la vekt på i sin fremlegging, nemlig at finanssektoren er underbeskattet og mangler merverdibeskatning.
Attac er skuffet over hvor lite vekt utvalget har lagt på muligheten for å innføre en skatt på finanstransaksjoner. En slik skatt vil være det viktigste virkemiddelet for å få bukt med den finansielle akrobatikken vi har sett i fram mot finanskrisen, og som er i full gang igjen. Kun en beskatning av transaksjoner vil kunne bremse den skadelige spekulasjonen. Spekulasjonsvirksomheten som skapte krisa har, gjennom krisepakkene som ble gitt bankene, igjen fått fritt spillerom. Spekulasjon i matvarer og andre råvarer som fører til høyere priser rammer nå millioner av fattige verden over.
Vi skulle gjerne sett at utvalget hadde vært modigere i sine forslag på dette området. En transaksjonsskatt vil slå fast prinsippet om at spekulanten betaler, samtidig som den ikke vil ramme fornuftige, langsiktige investeringer. Vi håper også at Finansdepartementet vil følge forslagene fra denne NOU’en mer enn de har gjort med NOU’en fra Kapitalfluktutvalget hvor de har vært bremseklosser for gode tiltak for mer gjennomsiktighet i økonomien.