Tilgang til offentlige tjenester er viktig for folk flest. Tjenestene er hovedsakelig finansiert ved skatt, og styres på demokratisk vis gjennom folkevalgte organer. Skattepengene skal med andre ord brukes på en måte som tjener innbyggerne best mulig. Samtidig må det forhindres at noen melker offentlige kasser til egen fordel.

I de siste par tiår har det foregått en glidning, der offentlige tjenester betraktes i et helt annet lys, nemlig som elementer i et marked der foretak styres som om de var private, konkurranseutsatte bedrifter. Dette har mange konsekvenser, for eksempel en gjennomgripende standardisering, der bare det som kan telles, tillegges betydning. Alt skal være målbart, alt skal kunne kontrolleres og rapporteres.

  • Der offentlige tjenester tidligere kunne samarbeide, skal det nå faktureres fram og tilbake.
  • “Profesjonsnøytral ledelse” betyr at et sykehus skal kunne styres på samme måte som jernbanen eller en fabrikk.
  • Regnskapsføring etter nye markedstilpassede prinsipper gjør at offentlige tjenester plutselig får “overskudd” eller “underskudd”, som i kommersielle foretak.
  • Flest mulig tjenester settes ut på anbudsmarkedet der offentlige enheter konkurrerer med private selskaper.
  • Kostnader for anbud og tilsyn holdes skjult.
  • Lederlønninger skyter i været.
  • Byråkratiet øker, både i form av administrative stillinger og total arbeidstid som brukes til rapportering.

En årrekke med New Public Management har vist at dette systemet ikke holder hva det lover. Systemene har skapt stor frustrasjon hos ansatte i offentlig sektor, mens offentlige etater og ideelle organisasjoner blir utkonkurrert av internasjonale selskaper; ikke fordi disse er bedre eller mer effektive, men fordi de ofte driver sosial dumping og skatteunndragelse. I tillegg har det oppstått et marked for tildels svært kostbare private konsulenter som melker offentlige budsjetter gjennom veiledning til markedsretting. Ofte vinnes anbudsrundene av internasjonale selskaper som sender inn profesjonelle anbud på de lønnsomme områdene, mens alt som kan koste overlates til det offentlige. Det finnes også mange eksempler på at det offentlige må kjøpe tilbake tjenester, eller dekke ekstrakostnader, der det billigste likevel ikke var “det beste”. Ni år med “helseforetak” har vist at tjenestene bare har blitt dyrere, mer byråkratiske og unndratt politisk, folkelig styring.

Attac Norge mener at offentlige tjenester ikke er egnet for markedsretting, men må styres demokratisk. Regnskapsføringen må være tilpasset til offentlige oppgaver. Anbudskonkurranser skal verken akseptere selskaper registrert i skatteparadis eller selskaper som driver med sosial dumping. Kostnader for selve anbudet, tilsyn, vedlikehold, rettssaker osv. må være del av selve anbudet, og gjøres transparente.

Attac hevder på ingen måte at offentlig sektor er feilfri. Men når offentlige tjenester blir styrt av offentlig sektor vil brukere i langt større grad ha mulighet til å stille det politiske lederskapet til ansvar for driften av offentlig tjenesteyting. Når offentlige tjenester styres av foretak kan det politiske lederskapet elegant unngå å bli stilt til ansvar for driften ved å legge skylden på foretaket for lovbrudd eller dårlig styring

New Public Management har vist seg å være en lite effektiv, byråkratisk styringsform, med en usosial og udemokratisk slagside. Denne styringsformen må derfor reverseres og avvikles. Offentlige tjenester skal styres demokratisk, med reell deltakelse av medborgerne og de ansatte. Vi vil ta det offentlige tilbake!