NOU 2011-1 Forside

Finanskriseutvalgets utredning (NOU 2011-1: Bedre rustet mot finanskriser) kom tidligere i år og har vært sendt ut på høring. Det er et bra utgangspunkt for å forstå finanskrisa, og har flere gode forslag. Samtidig så er det en del mangler og Attac Norge har derfor sendt inn et høringssvar. Under finner du høringssvaret i sin helhet, mens du kan lese andres høringssvar på departmentets hjemmesider.

Høringssvar:

Attac Norge har lest NOU 2011: 1, Bedre rustet mot finanskriser med stor interesse og har følgende merknader:

Vi har særlig merket oss bakgrunnsanalysen og forslagene om å veie opp for en underbeskattet finansnæring. Vi mener utredninga blir mangelfull uten en systemtilnærming til årsakene bak krisa og uten et helhetlig blikk på norsk økonomi, både innenfor og utenfor landets grenser. Utvalget kommer med flere gode forslag, som en finansaktivitetsskatt (moms) og stabilitetsavgift, men vi ønsker å argumentere for hvorfor en finanstransaksjonsskatt er et mer målrettet tiltak for å være bedre rustet mot finanskriser.

Finanskriseutvalgets utredning er en god start, men skal norske politikere ta tak i finanskrisen må de ta tak i årsakene. Utvalget innrømmer at dereguleringen de siste tiårene i stor grad er hovedårsaken til den siste finanskrisen, men tar ikke dette fullt innover seg. Finansmarkedene er ikke styrt av naturlover, men av politiske rammevilkår. Reelle reformer i samsvar med interessene til det store flertallet av befolkningen forutsetter grunnleggende reformer der finanssektoren underlegges krav til sosial likhet, økonomisk stabilitet og bærekraftig utvikling. Krisa skyldes ikke uheldige omstendigheter, den har systemiske røtter. Grunnleggende reformer av systemets struktur og mekanismer er nødvendig.

Utvalget konstaterer at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisa, men har ikke sett på den rolle Norge har spilt internasjonalt. Oljefondet og andre norske fond er en betydelig aktør på det internasjonale finansmarkedet, men å se på den rollen Norge har spilt her har vært unntatt utvalgets mandat. Dette er en stor svakhet ved utredningen. Uten et helhetlig blikk på norsk økonomi både innenfor våre grenser og internasjonalt blir virkemidlene vi har til rådighet svært begrenset.

Vi mener utvalgets konklusjoner hadde sett annerledes ut om man også hadde sett på Norge som aktør på det internasjonale finansmarkedet. Norske statlige selskaper og fonds investeringer i hedgefond, som opptrer aggressivt og med svært høy risiko, har ikke blitt vurdert. Både Oljefondet og Folketrygdfondet er store investorer i selskaper som er registrert i skatteparadis. Mangelen på gjennomsiktighet i skatteparadis er stort hinder for regulering og stabile finansmarkeder. `The development of the current credit crisis in the financial sector would have been impossible without offshore centres,’ har Tax Justice Network uttalt.

Finanskrisen har vist hvor mye skatteparadisene har bidratt til ustabilitet i finanssystemene. Dette anerkjenner flertallet i utvalget, men forslagene til tiltak står ikke i stil. Attac mener at Norge må anerkjenne at skatteparadisene, gjennom sin svake reguleringen i kombinasjon med lite innsyn, bidrar til å forsterke finanskriser.

Vi anbefaler at Norge vurderer:

land-for-land-rapportering for alle norske selskaper
ta tilbake lisenser til banker som har datterselskap i skatteparadis
sanksjoner mot skatteparadisene, og mot selskaper som bruker dem

Forslagene om aktivitetsskatt og stabilitetsavgift er svært gode. Dette er avgifter som har vært foreslått av bl.a. IMF, og som også er på vei i Tyskland. Disse avgiftene vil være med å demme opp for det problemet som også utvalgsleder Hippe la vekt på i sin fremlegging, nemlig at finanssektoren er underbeskattet og mangler merverdibeskatning.

Attac er likevel skuffet over hvor lite vekt utvalget har lagt på muligheten for å innføre en skatt på finanstransaksjoner. En slik skatt vil være det viktigste virkemiddelet for å få bukt med den finansielle akrobatikken vi har sett i fram mot finanskrisen, og som er i full gang igjen. Kun en beskatning av transaksjoner vil kunne bremse den skadelige spekulasjonen. Spekulasjonsvirksomheten som skapte krisa har, gjennom krisepakkene som ble gitt bankene, igjen fått fritt spillerom. Spekulasjon i matvarer og andre råvarer som fører til høyere priser rammer nå millioner av fattige verden over. Vi skulle gjerne sett at utvalget hadde vært modigere i sine forslag på dette området, og at de hadde tatt innover seg regjeringens offisielle posisjon for valutaskatt internasjonalt.

Skatt på finanshandel er ett av flere tiltak som må til for å få bedre kontroll med verdens finansmarkeder. Beskatning av finansielle transaksjoner, inklusive valutahandel og handel med verdipapirer vil være med å bremse omsetningshastigheten i finansmarkedene, det vil redusere mulighetene for kortsiktig profitt og det vil bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrdene.

HINDRE SPEKULASJON
Det er den kortsiktige spekuleringen som vil bli rammet av en slik skatt. Selv en ganske lav skatt vil gjøre spekulering på små marginer ulønnsomme. Spekulering i valuta, matvarer, og andre ting er skadelig for vanlige folk. Vi så det matvarekrisa slo ut for fullt i 2008. Ustabile matpriser rammer særlig de fattigste. Skattlegging av finanssektoren vil i minimal grad ramme de sunne investeringene. Ønskede investeringer er de som er langsiktige, stabile og bærekraftige, de som skaper arbeidsplasser og forbedrer levestandarder.

ØKT GJENNOMSIKTIGHET
Spekulasjon skaper ustabile markeder, men gjennom skattlegging av finanstransaksjoner vil det bli større gjennomsiktighet i finansmarkedene. Dette er med på å stabilisere markedet, og vil derfor også kunne være med på å forhindre liknende kriser i framtida. Kontroll med finansmarkedene henger sammen med kampen mot skatteparadis.

EN RETTFERDIG SKATT
Slik det er i dag er finanssektoren underbeskattet. Dette harmoniserer ikke med synet på skatt i resten av samfunnet. Det er sterk vilje til å betale skatt i Norge. Undersøkelser viser at flertallet av befolkningen i Norge gjerne betaler mer skatt om de ser at pengene går til velferdsstaten. Når en sektor får være avgiftsfri, som i dag, er vi redd dette på sikt kan svekke den samfunnskontrakten det er å betale skatt og som mange nordmenn støtter opp om.

GLOBAL OMFORDELING
Skattlegging av finanssektoren vil være en konkret og reell måte og få til omfordeling fra rik til fattig. På de globale finansmarkedene handles det hver dag med verdipapirer til en verdi av over 5.000 milliarder dollar. Selv en svært lav skatt på disse transaksjonene, vil gi betydelige inntekter til global omfordeling. Dette vil være en skatt fra de som har tjent mest på globaliseringen til de som har blitt utelatt av den samme globaliseringen. Dette er også Norges posisjon i Leading Group on Innovative Financing for Developement. Selv en liten skatt på 0,05 % vil kunne gi flere hundre milliarder dollar i inntekter årlig. Attac, sammen med mange andre aktører i Norge og internasjonalt, foreslår at inntektene fra en slik skatt tredeles; En tredel til et globalt fond for utvikling, og en tredel til klimatiltak i Sør, og en tredel til å hindre velferdskutt i de land som har tatt inn skatten.

Det har lenge vært klart at både Tyskland og Frankrike er tilhengere av finansskatt, og det ser ut til at disse også vil bli ledende i 2011. Frankrike leder G20 i år og har varslet at de vil jobbe for å få finansskatt på dagsorden. Tyskland har allerede lagt inn inntekter fra en finansskatt i sine budsjetter for 2012. Mange land i EU og Eurosonen er tilhengere av finansbeskatning, noe som lover godt for en innføring på europeisk nivå. EU-parlamentet har gått inn for finanstransaksjonsskatt to ganger, sist 8. mars og da også for en skatt på europeisk nivå.

Anbefalinger
Norge har jobbet og jobber aktivt i FNs Leading Group on Innovative Financing for Developement. Dette er bra. Det er også viktig at vi ikke låser oss til arbeid i denne gruppen, men søker samarbeid med krefter utenfor kjernegruppen bestående av seks land (Frankrike, Belgia, Spania, Japan, Brasil, Norge). Blant annet må Nordisk Råds anbefaling til sine finansministere om en felles innsats for finansskatt aktivt følges opp. Ved å vise at vi ønsker å samarbeide med flere vil det kunne åpne opp for at også Tyskland ser utenfor EU og Eurosonen, og Frankrike ser utenfor G20.

Norge bør aktivt søke samarbeid med land som ønsker en slik skatt. Regjeringen går offisielt inn for en valutaskatt hvor inntektene skal gå til global omfordeling. Attac støtter dette, men mener det vil være klokt av Regjeringen å nærme seg Frankrike og Tyskland som går inn for en finansskatt som også omfatter andre finanstransaksjoner.

Det er heller ikke noe i veien for at Norge på eget initiativ kan innføre en valutaskatt på kjøp og salg av norske kroner. Dette vil være en ypperlig mulighet for Norge å vise vei på et viktig område, som vi har gjort tidligere med for eksempel landminedeklarasjonen, kampen mot klasebomber og for miljølovgivning. Et innovativt forslag er at Norge gjennomfører et pilotprosjekt med valutaskatt i Norge.

Legg igjen en kommentar