Oppdatering: Demonstrasjonene i Spania nådde sitt topppunkt søndag 22.mai med over 30 000 på Puerta del Sol-plassen i Madrid. Over hele Europa, og andre steder i verden, var det støttemarkeringer i helga, også i Norge. Egypterne arrangerte en støttemarkering for spanjolene på Tahrir-plassen, med full støtte fra Facebook-siden We are all Khaled Said som stod sentralt i revolusjonen der.

http://www.youtube.com/watch?v=d4JzkE22P8Q
Støttemarkeringen i Oslo, organisert av spanjoler i Norge.

Samtidig var det demonstrasjoner mot G8-møtet i Deuaville i Frankrike, med rundt 7000 som protesterte mot at åtte land bestemmer over skjebnen til resten av verden.

De siste månedene har kampen mot raseringen av det sosiale Europa fortsatt for fullt. I Hellas, Spania, Portugal og Storbritannia blir nedskjæringer og privatisering møtt med demonstrasjoner og streiker.

Lørdag 15.mai gikk hundretusenvis ut i Spanias gater under slagordet «Democracia Real YA!!!» – ekte demokrati NÅ!

Democracia Real YA!-demonstrasjon i Madrid
Democracia Real YA!-demonstrasjon i Madrid. Foto: Democracia Real YA

Bevegelsen bak demonstrasjonene er organisert gjennom sosiale medier, ikke ulikt opprørene i vinter på den andre siden av Middelhavet, men hadde en bred oppslutning fra Spanias sosiale bevegelser, inkludert Attac Spania. Det var demonstrasjoner i alle større spanske byer, fra Gran Canaria til Catalonia. I Madrid har en gruppe okkupert en plass midt i sentrum siden 17.mai, tydelig inspirert av Tahrir i Kairo.

I Portugal var protestdagen 25. april, frihetsdagen da Nellik-revolusjonen startet i 1974. Med en liten vri på Niemöllers kjente dikt ble det mobilisert mot IMFs krav til den portugisiske folket:

«When the IMF came for the Greeks,
I remained silent;
I was not a greek.

When they came for the Irish,
I did not speak out;
I was not an Irish.

When they came for the Portuguese,
I remained silent;
I wasn’t a Portuguese.

When they came for me,
there was no one left to speak out.»

Attac Portugal sluttet opp om et opprop fra «74 født etter 1974» som protesterte mot hvordan revolusjonen hadde blitt fordreid til en «evolusjon» og at de sosiale rettighetene som ble vunnet den gangen går tapt i Portugals ferd inn i nyliberalismens bakrus.
Portugisiske aktivister varsler nye aksjoner tilsvarende de spanske i slutten av mai.

Hellas har en pågående strøm av demonstrasjoner og streiker, mens landets økonomiske situasjon blir stadig mer prekær og selv i Norge får vi en kontinuerlig mediastrøm om hvordan landets er på konkursens rand. Protestene blir av nyliberalismens apolegeter i Norge avskrevet som håpløse og uforstandige, fra et folk som ikke vil ta ansvar. At Hellas har et av Europas mest skjeve og ineffektive skattesystemer, og euro-samarbeidet hindrer Hellas i å gjøre de nødvendige grepene blir oversett. Hellas’ befolkning er i sin fulle rett til å protestere mot en slik politikk.
Sosiale aktivister i Hellas har produsert filmen Debtocracy om hvordan Hellas havnet i gjeldsfella og noen forslag til hvordan landet kan komme seg ut.

I Storbritannia går det mot storstreik i forbindelse med at regjeringen vil kutte kraftig i offentlige pensjoner, og koalisjonen av de Konservative og Liberal-Demokratene er nå mer upopulær enn noensinne.

 

Legg igjen en kommentar