Benedikte Pryneid Hansen overrakte en hilsen til Sigbjørn Johnsen

Vær en Robin Hood, Johnsen!

Finansskatt| Leserinnlegg Stikkord: , ,

Leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad 7.11.2011

Benedikte Pryneid Hansen overrakte en hilsen til Sigbjørn Johnsen
Sigbjørn Johnsen bør innføre finansskatt, skriver Eivind Hageberg for Attac.

Kjære finansminister Sigbjørn Johnsen. Finansskatt er idag ansett som et sentralt virkemiddel for å redusere mengden skadelig spekulasjon, samtidig som den vil skape skatteinntekter. Det internasjonale pengefondet IMF har sagt at det er gjennomførbart. EU-parlamentet og EU-kommisjonen vil ha skatte. Tyskland, Frankrike, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika er med på laget. Da bør Europas mest radikale regjering, med Johnsen i spissen, kjenne sin besøkelsestid og gå inn for verdens mest populære skatt idag.

Denne uka er presidenter, statsministere og andre toppolitikere fra verdens 19 største økonomier og EU samlet på G20-møte i Cannes. Krisesituasjonen i den internasjonale økonomien står i sentrum. En av sakene som kommer til å bli tatt opp er skatt på finanstransaksjoner, også kjent som Tobin-skatt, Robin Hood-skatt eller finansskatt. Kjært barn har mange navn, som man sier.

Og kjært barn, det er det – også i G20. Tysklands kansler Merkel, Frankrikes president Sarkozy, EU-kommisjonens president Manuel Barrosso og Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown er alle tilhengere, for å nevne noen. Paven, som nok trygt kan sies å være stokk konservativ, sto nylig fram som tilhenger av skatten. Det bør derfor være trygt å si at finansskatt er er verdens mest populære skatt.

I Norge har blant annet LO, SV og 28 frivillige organisasjoner gått inn for innføring av skatten. Fra finansminister Sigbjørn Johnsen mangler det imidlertid til nå tydelige utspill. Norge gikk riktignok i fjor inn for en global finansskatt i FN, men holdningen til en løsning med færre land har til nå vært lunken. Det er imidlertid med støtte i økonomisk forskning at den tyske finansministeren nå foreslår at en koalisjon av villige land kan gå foran og innføre skatte. Senere kan en så utvide antallet involverte land, slik en har gjort med f.eks. flyskatten. Her bør altså finansministeren fra Næs stå på trygg nok grunn til å henge seg på.

Argumentasjonen for å innføre den lille skatten er veldig enkel. Det er ikke snakk om en stor skatt, kun 0,05% av verdien på handlede aksjer, valuta, obligasjoner eller derivater. Den vil derfor ikke hindre langsiktige investeringer eller reell handel. Allikevel vil en kunne samle inn store beløp: EU-kommisjonen snakker om 57 milliarder euro i året.

Mange av G20-tilhengerne ser nok fram til å bruke disse pengene på å rette opp skadeskutte budsjettbalanser og i den pågående gjeldskrisen i Europa. Her har imidlertid Robin Hood-aksjonen, kjent over hele Europa, argumentert for at skatteinntektene bør fordeles mellom flere gode formål: En del bør gå til opprettholdelse og styrking av velferdspolitiske tiltak i landene som samler inn skatten. Den andre delen bør gå som friske midler til utviklingsformål.

Dette er virkelig ikke annet enn rettferdig: Bankene og finansindustrien utløste i 2007 enorme redningspakker – vi snakker 4600 milliarder euro i EU – etter å ha skutt seg selv i begge føttene med kompliserte finansprodukter. Slik saftig støtte for å drive med skadelig virksomhet er det få næringer som kan smykke seg med. Det gikk også hardt utover land i sør. Mange av de mindre utviklede landene har også i de senere år blitt offer for finanssektorens spekulasjon i matvarepriser, med katastrofale følger.

Det viktigste argumentet er imidlertid at en finanskatt vil være sand i maskineriet på finansnæringa. Daglig handles det for omtrent 3000 milliarder dollar på verdensbasis. Av dette utgjør handel med reelle varer og tjenester under 3%. Resten er finansnæringa, og en forvokst andel av det står kortsiktig spekulasjon for. Ved å legge en liten skatt på alle finanstransaksjoner vil en kunne dempe muligheten for gevinst på skadelig spekulasjon. Dermed vil vi kunne hindre ting som ødeleggende svingninger i valutakurser, galopperende renter på statsgjeld og eksploderende matvarepriser, for ikke å snakke om at vi vil kunne forhindre finanskriser.

Kjære Johnsen. Finanskatt er ikke en vidundermedisin. Det løser ikke alle problemer i verden. Men det er et sted å starte. Jeg håper virkelig du kan gjøre noe med dette.

Med vennlig hilsen,
Eivind Hageberg,
Attac-medlem og næsning.

Legg igjen en kommentar