Torsdag 19. januar lanserte Publish What You Pay Norge tre rapporter om åpenhet, eller mangel på sådan, i utvinningsindustrien. De viser at det er flere enn trollene som er redd for sollys.
At ingen av de som eventuelt tjener på hemmelighold av pengestrømmene fra utvinningssektoren, industrien, deres skattejurister og store regnskapsfirma, ønsket å stille til kveldens paneldebatt understreket hva PWYP Norge har avdekket rundt feilprising i utvinningsindustrien. Rapporten «Lost billions- Transfer Pricing in the Extractive industries» ser nærmere på feilprising av olje som et middel for å unngå skatt og toll. I perioden 2000-2010 var 40% av importføringene inn i EU feilpriset (24% under markedspris, 16% over). Verdien av underprisede varer er estimert til 28.5 mrd $, mens overpriset import av olje og gass utgjorde 17.3 mrd $.
Rapportens funn er høyst relevant her hjemme også. Norge ligger henholdsvis på tiende og femte plass på samlet sum av feilpriset olje som ble importert inn i EU. Dette indikerer at også selskaper som opererer på norsk sokkel unndrar seg skatt. Dataene viser knapt noen pengeoverføringer i forbindelse med import av petroliumsprodukter fra skatteparadis, slik man ved første øyekast kunne forvente. Forfatterne påpeker imidlertid at dataene kun viser hvor oljen er blitt produsert og importert – dermed (…) er det ikke overraskende at skatteparadis for det meste er usynlige i importdataene (…) som det står i rapporten. Forfatterne mener også at de har god grunn til å anta at tallene rapporten viser- uansett hvor mye det høres ut- sannsynligvis er et alt for lavt estimat.
Problemet med å se hvorvidt pengestrømmen fra utvinningsindustrien er innom skatteparadis eller ei, blir foreslått løst i den andre rapporten som ble lansert; «An extended country by country reporting standard- A policy proposal to the EU». Rapporten er delvis et svar på EUs iniativ for å kreve større åpenhet rundt finansstrømmer. Iniativet er i stor grad bygget på «Dodd Frank» loven i USA som krever at børsnoterte oljeselskaper må rapportere hvor mye de betaler i skatt til forskjellige juristiksjoner. Flere av kveldens paneldeltagere beskrev tiltaket som en forsiktig start på noe bra, men langt ifra så sterkt som nødvendig for å møte utfordringene. Rapporten foreslår hvordan en utvidet land-for-land rapporteringsmekanisme kan fungere og viktigheten av å kreve full åpenhet. Kveldens tredje rapport, «Beskyttelse mot derivatmisbruk», forklarer noen av de mekanismene utvinningsindustrien bruker for å unngå skatt og trekke kapital vekk fra produsent eller importlandet og inn i skatteparadis.
Alle de tre rapportene kan du finne elektronisk på http://www.pwyp.no/publications