Torsdag 19. januar lanserte Publish What You Pay Norge tre rapporter om åpenhet, eller mangel på sådan, i utvinningsindustrien. De viser at det er flere enn trollene som er redd for sollys.

 

Rapporten "Lost billions- transfer pricing in the extractive industries"
Rapporten «Lost billions- transfer pricing in the extractive industries»

At ingen av de som eventuelt tjener på hemmelighold av pengestrømmene fra utvinningssektoren, industrien, deres skattejurister og store regnskapsfirma, ønsket å stille til kveldens paneldebatt understreket hva PWYP Norge har avdekket rundt feilprising i utvinningsindustrien. Rapporten «Lost billions- Transfer Pricing in the Extractive industries» ser nærmere på feilprising av olje som et middel for å unngå skatt og toll. I perioden 2000-2010 var 40% av importføringene inn i EU feilpriset (24% under markedspris, 16% over). Verdien av underprisede varer er estimert til 28.5 mrd $, mens overpriset import av olje og gass utgjorde 17.3 mrd $.

Rapportens funn er høyst relevant her hjemme også. Norge ligger henholdsvis på tiende og femte plass på samlet sum av feilpriset olje som ble importert inn i EU. Dette indikerer at også selskaper som opererer på norsk sokkel unndrar seg skatt. Dataene viser knapt noen pengeoverføringer i forbindelse med import av petroliumsprodukter fra skatteparadis, slik man ved første øyekast kunne forvente. Forfatterne påpeker imidlertid at dataene kun viser hvor oljen er blitt produsert og importert – dermed (…) er det ikke overraskende at skatteparadis for det meste er usynlige i importdataene (…) som det står i rapporten. Forfatterne mener også at de har god grunn til å anta at tallene rapporten viser- uansett hvor mye det høres ut- sannsynligvis er et alt for lavt estimat.

 

Problemet med å se hvorvidt pengestrømmen fra utvinningsindustrien er innom skatteparadis eller ei, blir foreslått løst i den andre rapporten som ble lansert; «An extended country by country reporting standard- A policy proposal to the EU». Rapporten er delvis et svar på EUs iniativ for å kreve større åpenhet rundt finansstrømmer. Iniativet er i stor grad bygget på «Dodd Frank» loven i USA som krever at børsnoterte oljeselskaper må rapportere hvor mye de betaler i skatt til forskjellige juristiksjoner. Flere av kveldens paneldeltagere beskrev tiltaket som en forsiktig start på noe bra, men langt ifra så sterkt som nødvendig for å møte utfordringene. Rapporten foreslår hvordan en utvidet land-for-land rapporteringsmekanisme kan fungere og viktigheten av å kreve full åpenhet. Kveldens tredje rapport, «Beskyttelse mot derivatmisbruk», forklarer noen av de mekanismene utvinningsindustrien bruker for å unngå skatt og trekke kapital vekk fra produsent eller importlandet og inn i skatteparadis.

Alle de tre rapportene kan du finne elektronisk på http://www.pwyp.no/publications

 

Martin Giset