Finansrobot

Robotene tar over – finansmarkedet

Finansskatt| Smakebit fra Utveier Stikkord: , , , ,

Overskriften minner om science fiction-film fra Hollywood, men det er realiteten i finansmarkedene verden over. De menneskelige finansspekulantene, “day-traderne”, i dress og slips, blir utkonkurrert av finansroboter som handler på milliesekundet. Med seg bringer de et automatisert system som er høyst ustabilt og fullstendig frikoblet fra realøkonomiske vurderinger.

(Teksten var opprinnelig på trykk i Utveier 3/11)

Finansrobot
Finansrobotene fortrenger de menneskelige finansmeglerne, og resultatet er et enda mer ustabilt finansmarked

Finansroboter er automatiserte algoritmer, altså dataprogrammer, for kjøp og salg på finansmarkedene. Noen er enkle med kommandoer som “hvis dette skjer – så selg” eller utnytter små prisforskjeller på samme produkt mellom ulike markeder (såkalt arbitrage). Andre roboter er mer utspekulerte og utnytter svakheter i andre finansroboter, oversvømmer datasystemene med informasjon for å utnytte tregheten som oppstår eller utnytter tregheten hos de finanshandlerne som ennå ikke har gått over til fullautomatisert finansspekulasjon.

Det som foregår kan best beskrives som en industralisering av finansnæringen, der store aktører får mere makt og forskyver individuelle tradere gjennom automatisering. Daytrader Karl Oscar Strøm beskriver treffende den siste utviklingen på finansmarkedet i Dagens Næringsliv (30.9.2010) når han sier: ”Jeg føler meg som den siste linefiskeren blant en flåte av trålere. Jeg får fortsatt fisk, men langt mindre enn før.” Det er de store meglerhusene som har kapitalen og kompetansen til å programmere og bruke finansroboter, og de individuelle daytraderne er sjanseløse mot roboter som reagerer på millisekunder. Bruken av finansroboter har eksplodert siden 2005, og nå er anslagsvis rundt 70 prosent av all handel på de store børsene automatisert. Mange menneskelige tradere har flyttet til såkalte “dark pools”,  private markeder utenfor de vanlige børsene, der robotene har vanskeligere for å følge med.

Automatisk rasjonalitet og automatiske krasj

Finansroboter har ingen rasjonelle sperrer, de følger kun sin programmerte oppførsel. Denne er bare tilsynelatende rasjonell, fordi den er begrenset av hva de som programmerer roboten har bestemt at den skal gjøre. Robotene vil ikke ta noen hensyn utover de som de er programmert til, og det er å tjene penger på ekstremt kort sikt. Med robotene minskes også muligheten for annet enn automatiserte reaksjoner og korrigeringer. Hvis noe først går galt i et helautomatisert marked så kan det gå galt veldig raskt, og uten menneskelig kontroll.

6. mai 2010 opplevde amerikanske finansmarkeder det om i ettertid har blitt kalt et lynkrasj. Noen tradere solgte en spesiell type futures, og finansrobotenes reaksjon var et massesalg av en mengde ulike aksjer. Andre finansroboter reagerte igjen, og i løpet av bare minutter hadde finansrobotene gått helt amok. På et tidspunkt ble et verdipapir omsatt 27 000 ganger i løpet av 14 sekunder. Overbelastningen fra Kursen på Accenture-aksjer falt fra $40 til 0.01$ i løpet av lynkrasjet, og på sitt laveste i løpet av krasjet falt Dow Jones-indeksen 9%, dobbelt så mye som den falt når Lehman Brothers kollapset og utløste den siste finanskrisen i september 2008.

6. mai 2010 er det mest ekstreme eksemplet av roboter som går amok og faller utenfor menneskelig kontroll så langt, men det er ikke det eneste. Det har vært flere minilynkrasj, og faren er der for at det kan skje et stort igjen. Samtidig så vil robotenes automatiserte og lynhurtige reaksjoner forsterke alle menneskelige feil, for eksempel når en trader ved en tastefeil legger inn en bud med en null for mye (såkalt “fet finger”), slik det sannsynligvis skjedde på Frankfurt-børsen 18. august i år.

De fleste børser har innført automatiserte rutiner for å stoppe handelen når uventede og ukontrollerte fall skjer, men innen de når å sette inn har det ofte skjedd svært mye. Til tross for at markedene kommer tilbake til normalen igjen når menneskene tar kontrollen, så fører robothandelen til en systemrisiko. Flere og flere roboter handler på tvers av forskjellige børser og markeder, og hvis et lynkrasj forplanter seg gjennom disse vil det være langt vanskeligere å stoppe og få langt alvorligere konsekvenser.

Trendy roboter

Bruken av roboter i finansnæringen kommer som naturlig følge av at en stadig større del handelen i næringen er basert på utviklingstrenden i kurser og priser, og i mindre grad på realøkonomisk substans bak prisingen. Faktisk finnes det mange derivatprodukter som kun baserer seg på endringer i priser og kurser.  Kostnaden ved å gjennomføre en handel har blitt lav, det meste av trendinformasjon er elektronisk tilgjengelig, og handel kan gjennomføres og elektronisk.

Omfanget av robothandel illustrerer at handel basert på trendanalyser nå dominerer handelen i finansmarkedet. Et finansmarked som domineres av trendbasert handel er i sin natur ustabilt. I de fleste andre markeder vil økt pris gi redusert etterspørsel, i et finansmarked basert på trender vil økt pris på et verdipapir gi økt etterspørsel. Alle trender forsterkes inntil bobla sprekker.

I løpet av de siste 30-årene har det vært en politisk styrt internasjonal utvikling der det meste av ansvaret for å sørge for tilgang til penger for næringslivet blitt flyttet over fra finans­institusjonene til et internasjonalt finansmarked. Argumentet for dette var at aktørene i finansmarkedet vil analysere og finne fram til de beste investeringsmuligheten slik at ”markedes usynlige hånd” skal styre investeringer dit de gjør mest nytte for seg. Dominansen av automatisert robothandel viser at dette markedet på ingen måte fungerer slik. Dette er nå et marked der handelen først og fremst dreier seg om å utnytte prisbobler, et slikt marked kan ikke tjene til å utvikle realøkonomien.

Hong Kongs svar på robotene

Børsen i Hong Kong har tatt konsekvensen av hvordan robothandelen destabiliserer markedet og har innført en finanstransaksjonsskatt. Med en minimal avgift per handel så forsvinner marginene som gjør den lynhurtige robothandelen lønnsom. Investorer som har en litt lenger horisont enn de neste millisekundene, slik de som handler på bakgrunn av realøkonomiske forhold gjør, merker knapt den minimale avgiften. Andre muligheter er å forby robothandel, innføre en tidsgrense for kjøp og salg eller sterkere overvåkning av markedene for å stoppe lynkrasj. Disse løsningene vil være vanskelige og dyre å gjennomføre.

En finanstransaksjonsskatt har flere fordeler framfor disse. Motsatt de andre forslagene vil kostnadene bæres av de mest spekulative investorene, snarere enn av de som er satt til å regulere børsene. Det vil være teknisk enklere, og det vil treffe all trendbasert kortsiktig handel, uavhengig av hvem som står bak og hvilke metoder de bruker. Slik vil det føre til et sunnere finansmarked.

Legg igjen en kommentar