INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 16.10.12
Skatteparadiser og Re kommune
Som jeg nevnte under sak forespørsler i forrige kommunestyremøte har den ideelle organisasjonen Attac Norge iverksatt en kommunekampanje mot
bruk av skatteparadiser. Kampanjen går ut på at det skal være åpenhet mht hvordan skattebetalernes penger blir brukt, og at innbyggerne skal være sikre
på at kommunen ikke bidrar til en svart økonomi.
Et skatteparadis kjennetegnes ved at de tilbyr utlendinger lav eller ingen skatt, anonymitet, og enkle og fleksible regler for registrering. Disse reglene gir utlendinger muligheter for å bruke skatteparadiset til å skjule eiendeler, penger og forretningsvirksomhet for myndighetene i eget hjemland, med gode muligheter for å unngå skatt og å skjule utbytte fra kriminalitet.
Jeg mener dette er et etisk og politisk spørsmål. Også organisasjonen Transparency International har engasjert seg mot praksisen med å bruke skatteparadiser for å skjule lyssky virksomhet i næringslivet.
Jeg antar at Re kommune ønsker å opptre etisk, med åpenhet og gjennomsiktighet (transparency) som ledetråder. Det kan gjøres gjennom en politisk erklæring i kommunestyret, gjennom kommunens etikkreglement, eller i kommunens innkjøpsreglement. Man kan for eksempel gjennom en fast tekst i anbudsutlysninger fastslå at anbydere må erklære at de ikke benytter seg av skatteparadiser.
Dette sprer seg nå som en farsott i europeiske kommuner, som Helsinki, Malmø, Kalmar, en rekke franske byer og regioner m.v. Også her i landet reises kravet i kommune-Norge. Vil ordføreren ta initiativ til å la Re bli en kommune som er i front i arbeidet med etisk atferd, og iverksette tiltak for å hindre at innbyggernes penger ender opp i skatteparadiser?
Heming Olaussen
Re SV
Svar på interpellasjon fra Heming Olaussen, SV
20. juni annonserte Finansminister Sigbjørn Johnsen at Norge vil innføre land-for-land-rapportering (LLR) i Norge innen 1. januar 2014. Dette innebærer at selskaper må rapportere om utbetalinger de gjør til myndighetene i de enkelte land hvor de driver sin virksomhet og er et stort skritt fremover for åpenhet i multinasjonale selskaper.
Kravet fra flere organisasjoner er at LLR må utvides slik at det også blir mulig å se overskudd og skatt i hvert enkelt land. Dette er viktig for å vite om selskaper kunstig flytter overskudd til skatteparadis og lavskattland. Slik overskuddsflytting er den største årsaken til kapitalflukt fra fattige land, og utvidet LLR vil være et viktig skritt på veien for å sikre at internasjonale selskaper betaler riktig skatt i landene de opererer. (http://www.taxjustice.no/ressurser/finansministeren-klemmer-til-for-apenhet)
Hvorfor skatteparadisfri sone?
– Man bør ikke bruke ærlig innbetalte skattepenger til å betale til selskaper som unndrar seg beskatning. Verdier skapt i Norge, enten det er offentlig eller privat, skal være underlagt norske skatteregler.
– De som benytter seg av skatteparadiser har en stor konkurransefordel fremfor de som ikke gjør det. Ved å unndra seg skatt kan de tilby tjenester langt billigere enn de som betaler skatt som man bør. Dette rammer i stor grad små og lokale selskaper som taper i konkurranse med store internasjonale aktører.
– En unik mulighet til å handle lokalt for å påvirke et globalt problem som rammer det store flertallet av verdens befolkning, inkludert innbyggerne i kommunen (eller studentene på universitetet/høyskolen). Det er en lang vei fram til å avskaffe skatteparadis, men dette er noe man kan gjøre lokalt, og vil ha en liten, men direkte effekt på skatteparadisene.
Hvordan håndheve skatteparadisfri sone?
– Politisk vedtak: Et politisk vedtak er viktig i en kommune da det gir et tydelig tegn til selskapene, befolkningen og resten av det politiske miljøet at skatteparadis er en uting, og det kan bekjempes lokalt
– Land-for-land-rapportering: LLR er en rapporteringsstandard som pent summerer opp hvilke nøkkeltall man trenger fra en tilbyder for å se om nevnte selskap er koblet til skatteparadis. Finansdepartementet ønsker å innføre LLR fra 1.1.2014
– Praktisk vedtak: Det gir et sterkt signal hvis det uttrykkes at anbydere som benytter seg av skatteparadiser blir ekskludert fra anbudsrunden. For at slikt vedtak skal ha en effekt er det viktig å tette alle smutthull i teksten. Kommuneadministrasjonen har ikke mulighet til å gjøre undersøkelser på alle selskaper. Det er derfor viktig å sørge for at det er selskapene som må stå for bevisbyrden.
Hvordan påvirker dette avtalene som omfatter Re kommune?
Re kommune er i dag med på 40 av 41 avtaler som Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid (VOIS) har forhandler frem. Dette utgjør en veldig stor andelen av Re kommunes årlige anskaffelser. De lokale avtaler som er forhandlet frem av kommunen selv, er på håndverketjenester, teknisk konsulent, graveentreprenør, ventilasjonsarbeid, maletjenester etc. Det er liten grunn til å tro at disse lokale bedriftene vi har avtale med i dag har tilknytning til skatteparadis da små selskaper vanligvis ikke opererer på tvers av landegrensene på denne måten.
Hva bør man gjøre?
Det er altså liten grunn til å tro at dette er et utbredt problem i de avtalene Re kommune har i dag. Men det i seg selv er ikke noe argument for ikke å vurdere dette.
Finansdepartementet ønsker å innføre land-for-land-rapportering fra 1.1.2014, men det er så vidt vites foreløpig ingen diskusjon i EØS om det vil komme inn i forskriften om offentlige anskaffelser.
Håkon Meyer, rådgiver i VOIS, som har 20 års erfaring med offentlige anskaffelser i Vestfold, sier at han kun har vært borti ett tilfelle der det har vært en tilbyder som har vært knyttet til et skatteparadis.
Denne interpellasjon kommer som følge av Association pour une Taxation des Transactions financieres pour l’Aide aux Citoyens. (ATTAC), eller på norsk: Nettverk for demokratisk regulering av finansmarkedenes kampanje for å få flest mulig kommuner og andre institusjoner til å erklære seg som skatteparadisfri sone innen 2014.
Innkjøpsavdelingens vurdering er at dette er et godt tiltak og det vil ikke medføre noe økt ressurskrav for kommuneadministrasjonen.
Hvor vidt disse tiltakene er relevante og juridisk holdbare må drøftes i VOIS.
-Thorvald Hillestad
Ordfører, Re kommune