Nylig leste jeg Daniel Kahnemans mye omtalte bok Tenke fort og langsomt. Hans mangeårige arbeid med observasjoner av hvordan mennesker gjør sine vurderinger og valg, gir grunn til ettertanke. Han illustrerer ettertrykkelig at økonomiske modeller som forutsetter at vi opptrer en slags «økonomiske roboter» styrt av rasjonelle økonomiske vurderinger, ligger langt fra hvordan vi faktisk opptrer i hverdagen. Det store flertallet av de valg vi gjør styres av en form for assosiativ tenkning som skjer lynraskt og som følger helt andre spilleregler enn veloverveide rasjonelle analyser og valg. Han hevder at om vi hele tiden skulle prøve å tenke som «rasjonelle økonomiske roboter», ville vi ikke kunne overleve som mennesker.
Vår assosiative måte å tenke på, er alltid lynraskt på banen med antakelser og konklusjoner basert på det vi har sett. Dette uten at vi er bevisst hva som skjer eller klarer å unngå at det skjer. En slik tenkemåte setter oss i stand til å handle spontant og raskt. Hjernen utfyller manglene i det bildet vi ser for oss med antakelser som gjør at helheten blir plausibel. Umiddelbart verdsetter hjernen høy plausibilitet i en god historie langt mer enn rasjonell sannsynlighet for at historien kan være sann. Vår intuisjon er en elendig statistiker. Denne assosiative tenkemåten kaller Kahneman for hjernens «System 1».
Den umiddelbare og assosiative måten å tenke på suppleres av det Kahneman kaller for «System 2», en rasjonell og analytisk tenkemåte. Da reflekterer vi over hva vi har sett, tenker etter hvilke opplysninger vi mangler i det umiddelbare bildet og vi leter etter mulige alternative synsvinkler og forklaringer. Denne tenkemåten krever imidlertid både tid, energi og krefter, så vi bruker den ikke mer enn vi behøver. Vår første umiddelbare assosiative oppfatning danner også en form for «grunning» av videre analytiske tenkning.
Kahneman illustrerer sine poenger med et vell av observasjoner, blant annet basert på forsøkssituasjoner der et stort antall enkeltpersoner blir brakt opp i situasjoner der de må gjøre vurderinger og valg. De beskrives på en både underholdende og tankevekkende måte.
De fleste forsøkene beskriver mennesker som handlende enkeltindivider, ikke hvordan vi handler som gruppe. Jeg savner litt denne dimensjonen i boka. Virkemåten til det Kahneman beskriver som «system 1» er åpenbart avgjørende for våre sosiale ferdigheter, og for vår evne til å danne samfunn der vi samhandler med andre mennesker med høy grad av tillit.
De tidlige merkantilistene fortalte historier om gamle samfunn basert på intern byttehandel. Samfunn som så skulle ha oppfunnet penger for å forenkle denne byttehandelen. Selv om antropologene i mer enn hundre år fortalt oss at disse historiene bare er en fiksjon, lever forestillingene fortsatt i økonomibøkene. Gamle samfunn kunne ha en ganske avansert form for arbeidsdeling, men uten at hvert medlem i samfunnet var en form for «rasjonell økonomisk samler». Kahneman viser at de gjengse forestillingene om menneskers valg og handlemåter som ligger til grunn for dagens økonomiske modeller, kan være ganske forskjellige fra den måten vi faktisk gjøre våre valg på.
Forlagets presentasjon av den norske utgaven av boka innledes med: «Hvorfor gjør vi feil?» Litt rart syns jeg, for budskapet i boka er at å tenke menneskelig, dvs både «fort og langsomt» og med tillit til andre mennesker er en stor styrke for oss. Men i en tid der vi lett overvurderer vår egen evne til rasjonell tenkning er det godt å bli minnet på at vi også har andre sterke egenskaper.