Lehman Brothers hovedkvarter i New York City 15. september 2008

15.september er det 5 år siden Lehman Brothers gikk konkurs og den verste finanskrisa på mange tiår brøt ut, men EU har fortsatt ikke levd opp til sine løfter om en sterk regulering av finanssektoren. Nå trengs en rask oppfølging.

Lehman Brothers hovedkvarter i New York City 15. september 2008
Foto: Robert Scoble (Lehman Brothers hovedkvarter i New York City 15. september 2008) [CC-BY-2.0], via Wikimedia Commons
Den 15. september er det 5 år siden den spektakulære konkursen til investeringsbanken Lehman Brothers. Årsaken var ødeleggende investeringer i finansprodukter basert på det amerikanske eiendomsmarkedet. Europeiske ledere kom med modige løfter om en fornyet regulering av finansmarkedet i EU «som et svar på krisa, men også for å unngå kriser i fremtiden», sitat EU-kommisjonens president Barroso.

Finanskrisa førte til en ødeleggende økonomisk krise i Europa. Arbeidsledigheten i EU har økt jevnt, og den har nå nådd et rekordhøyt nivå på nesten 26 millioner, som er 10,7% av arbeidsstyrken. Krisa satte i gang en eurokrise som har ført med seg smertefulle kutt i offentlige utgifter i nesten alle EU-land. Hundrevis av milliarder euro har gått med til å redde de bankene som ga uforsvarlige lån. Det er innbyggerne i Europa som har sittet igjen med regninga, og de har nå rett til å kreve effektiv beskyttelse mot at noe slikt gjentar seg. Men etter 5 år med «finansreformer» i EU kan vi konstatere at EUs innbyggere har fått lite igjen for det de har betalt.

Beviset på dette er tydelig: Bankene i Europa er fortsatt sterkt underkapitaliserte, bankreguleringen i EU tillater fortsatt banker – som Deutsche Bank og Barclays – å ha en høyere grad av lånefinansiering enn selv det Lehman Brothers hadde da den havarerte[i]: derivatmarkedet vokser fortsatt og omsetningen av disse er til og med høyere i dag enn for 5 år siden, et fåtall av finansproduktene med høy risiko er forbudt[ii]  – ikke engang de kompliserte verdipapirene som spilte en nøkkelrolle i krisa.

En viktig grunn til fiaskoen er at finanslobbyen har lykkes med å holde reguleringene på avstand. Finansindustrien har brukt millioner på å påvirke beslutningstakere med skremselspropaganda, som at det blir for dyrt for samfunnet å regulere finansindustrien og at dette vil føre til høy arbeidsledighet. Disse argumentene blir ganske absurde når en ser på kostnadene krisa førte med seg i 2008 – med millionstøtte til bankene og millioner ut i arbeidsledighet.

Finansindustrien har hatt uavbrutt og tett kontakt med beslutningstakere, for eksempel i debatten om nye krav til banker og derivathandel. Blant annet har «Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation in the EU» (ALTER-EU)  gjentatte ganger pekt på at gruppene som gir råd til Kommisjonen og EU-rådet domineres av representanter for de store finansinstitusjonene. Nylig ble det nedsatt en gruppe som skulle gi råd om tiltak for å stoppe omgåelse av skattereglene. Gruppen er full av representanter fra revisjonsfirmaer som har vært rådgiverne og pådrivere for å hjelpe selskaper med å betale minst mulig skatt.

For å få en slagkraftig reform innen finanssektoren må det nå tas en rekke skritt:

  • En ny demokratisk tilnærming til selve reformen: effektive tiltak for å motvirke innflytelsen fra finanslobbyen i Brüssel ved å få en ny sammensetning av rådgivningsgruppene. «Svingdørspraksisen» der de samme personene fortløpende veksler mellom å jobbe for regjeringer og i finanssektoren må stanses.
  • En ny dagsorden for reformer i finanssektoren må utarbeides. Den må sikre at denne vonde finansielle og økonomiske krisa fører til sterk regulering og demokratisk kontroll av finanssektoren, slik at den tjener samfunnet og kan bidra til å finansiere samfunnsmessig og miljømessig nyttige aktivitet. Det haster å ta de første stegene, slik som innføring av skatt på finanstransaksjoner, høyere kapitalkrav til bankene, oppdeling av banker som «er for store til å feile», begrensning av finanssektorens innflytelse i samfunnet og forby spekulasjon på slikt som matvarer.
  • Effektive tiltak for å hindre skatteunndragelse. I følge EU-kommisjonens egne tall kan dette gi EU-landene inntekter på opp i mot 1.000 milliarder euro i året, mer enn nok til å dekke kuttene i offentlige budsjetter.
  • Gjennomføre tiltak som fører til at de i finanssektoren, som er ansvarlige for skandalene, villedende råd til kunder, svindel og kriminelle handlinger, holdes personlig ansvarlig. Når det avdekkes skandaler som manipulering av LIBOR-renten eller hvitvaskingen av penger i HSBC, så er det ikke tilstrekkelig at bankene får bøter, mens de personene som har utført handlingene går fri for straff. Banker skal aldri være så store at ingen ansatte kan få fengselsstraff: ‘too big to jail’.

Fem år med såkalte finansreformer har vært en gedigen skuffelse. For borgere og sivilsamfunn betyr dette at regulering av finanssektoren må på agendaen i årene som kommer. Dette må på dagsorden ved valgene til EU-parlamentet neste år for å bidra til å få igjennom reformer som faktisk betyr noe på dette området.


[i] De nye internasjonale reglene for bankene angir krav om en viss prosent egenkapital, dvs hvor mye egenkapital banken må ha sett i forhold til lånekapital. Det internasjonale minimumskravet Basel-avtalen er nå på 3% – særdeles lite ambisiøst ettersom 3 % faktisk er mindre enn det Lehman Brothers hadde rett før den falt sammen i september 2008. EU-kravet er faktisk enda mindre – det er ikke satt noe krav enda. Fra «Capital Requirements Regulation», del 7 om kapitalkrav.

[ii] Statistikk fra Bank of International Settlements. Se også  Time Business: Why Derivatives May Be the Biggest Risk for the Global Economy

Organisasjonene bak uttalelsen:

Action from Ireland
Friends of the Earth Flanders and Brussels
Friends of the Earth Ireland
Friends of the Earth Europe
Les Amis de la Terre (F)
Corporate Europe Observatory
European Federation of Public Services Unions (EPSU)
CNE-CSC (Belgium)
Transnational Institute
War on Want (UK)
Citizen Debt Audit Platform (Spain)
FairFin (Belgium)
Zukunftskonvent
Lost in Europe
Food & Water Europe
Tax Justice Network
transform!italia
European ATTAC Network
ATTAC-Finland
ATTAC Norway
ATTAC Poland
ATTAC Vlaanderen
ATTAC Spain
ATTAC France
ATTAC Austria
ATTAC Germany
ATTAC-Ireland
ATTAC Hellas
ATTAC Iceland
Kairos Europe
Ecologistas en Acción (Spain)
Jubilee Debt Campaign (UK)
World Economy, Ecology & Development – WEED (Germany)
Both Ends (NL)
CADTM Europe
World Development Movement (UK)
Auditoria a Cidadada Divida Publica – IAC (Port.)
Bank Track
Fondazione Culturale Responsabilità Etica (Italy)
Veblen Institute for Economic Reforms (F)
European Anti-Poverty Network