Angrep er beste forsvar

Leders Blogg| Sosiale bevegelser Stikkord: ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Petter Slaatrem Titland

Petter Slaatrem Titland

Petter Slaatrem Titland (f. 1984) var leder i Attac fra 2014 til 2018. Jobber for tiden som organisasjonsrådgiver i Attac.

Madrid 22. mars

En av de største demonstrasjonene i det spanske demokratiets historie ble arrangert på lørdag. Reaksjonen fra myndighetene bærer bud om nye arbeidsforhold for dem som vil demonstrere for et alternativ i Spania.

  • Politiet angrep avslutningsseremonien for «Verdighetsmarsjen»
  • Spanske demonstranter mener myndighetene ønsket en voldelig vending på demonstrasjonen
  • Den spanske politiforeningen unnskylder for å ljuge om våpenbeslag blant demonstrantene

Lørdag 22. mars ble «Verdighetsmarsjen» avsluttet, og tidlig på formiddagen marsjerte 100 000 mennesker inn til Madrid. Noen av demonstrantene hadde gått siden slutten av februar. Andre ankom med buss. Etter at innbyggerne i Madrid sluttet seg til, sier arrangørene at det var to millioner mennesker i gatene i den spanske hovedstaden. Marsjen var rettet mot det høyrepopulistiske regjeringspartiet Pardido Popular (Folkepartiet).

I dagene etterpå kan demonstrasjonen oppsummeres på to måter. Før det førte, var den en enorm suksess. Deltakelsen var mangfoldig, både fordi demonstrantene kom fra distrikter i hele Spania, og fordi folk i alle aldre deltok – fra barn til 90-åringer. Markeringen viser hvor sterke de sosiale bevegelsene er i Spania, hvor stor kapasitet de har, og hvor stor oppslutning de har blant spanjoler flest.

Fra Aravaca utenfor Madrid. Foto: Hernan Silenus
Fra Aravaca utenfor Madrid. Foto: Hernan Silenus
To av demonstrantene, henholdsvis 87 og 90 år gamle.
To av demonstrantene, henholdsvis 87 og 90 år gamle.

For det andre, ble demonstrasjonen den mest voldelige siden Indignerte-bevegelsen startet i 2011. 101 mennesker ble skadet. En stortingsrepresentant fra regjeringspartiet varslet mandag at arrangørene kan vente seg lovens strengeste straff for brudd på offentlig orden, fordi de ikke tok «nødvendige forhåndsregler». Dømmes de, er det 5 millioner kroner i bot.

Rett før nyhetssendingene klokken ni på kvelden, startet bråket. Sangkoret Solifónica skulle avslutte den offisielle delen av programmet. Arrangøren hadde fått tillatelse til å holde på til klokken halv ti på kvelden. Men under avslutningsseremonien, brøt politet inn. Hvorfor bråket startet, er det ingen som er sikker på. Men vitnesbyrdene som spres på YouTube, og videoene fra seremonien, gjengir den samme historien:

Demontrantene møttes i utkanten av Madrid klokken ti på morgenen, og gikk samlet inn til sentrum. Markeringen varte hele dagen, og den var fredelig. Under avslutningsseremonien begynte politiet å samle seg rundt den sentrale plassen hvor seremonien fant sted. Da en gruppe på to-tre personer skøyt fyrverkeri mot partikontorene til regjeringspartiet, startet politiet sin aksjon. De inntok plassen, uten å bry seg nevneverdig om de få som hadde fyrt opp raketter. Filmopptak fra hendelsen ser du her.

Se vitnesbyrd fra sangerne her (på spansk).

Mannen som snakker over høytaleranlegget ber politiet om å forlate plassen, fordi demonstrantene har tillatelse til å være der. Politiet begynte å skyte varselsskudd i lufta, og noen demonstranter svarte med å kaste stein. «Plutselig går ungguttene som kastet stein inn blant politiet, uten å bli arrestert. Det hele var veldig merkelig», sier Juan Baptista, en av de tilreisende demonstrantene til El Diario. Hva hendte? Det går an å tenke seg to forklaringer: Politiet ville ikke trappe opp bråket ved å angripe steinkasterne. Eller at mennene selv var politifolk.

Spanske demonstranter mener bråket ble igangsatt av andre enn dem. Media har tidligere avslørt infiltrører på tape. På dette klippet blir en politimann slått mens han roper «Jeg er en kollega!». Det blir også spekulert i om politiet bruker egne armbånd for å markere overfor kollegar at de er i tjeneste. Provokatører er kjent fra andre land, og overrasker ingen i Spania. «At det var en håndfull pøbler der, eller at det kanskje fantes infiltrører, var et alibi for å bryte opp en pasifistisk og mangfoldig demonstrasjon, sa José Manuel, en av koordinatorene for marsjen til El Diario.

Myndighetene ville forhindre at demonstrantene slo leir, slik de gjorde på Plaza del Sol i 2011, sier Manuel.

Tidspunktet var beleilig, fordi alle nyhetskanalene kunne melde opp voldelige opptøyer i Madrid. Bildene av vold nådde også Norge denne kvelden. «I Madrid har det ikveld brutt ut opptøyer i en demonstrasjon mot den økonomiske krisen i landet. 20 politifolk ble skadet i det som ble betegnet som rene gateslag», sa NRK på Kveldsnytt. Før denne kvelden hadde ikke spanske media meldt om demonstrasjonen i det hele tatt, selv om mange hadde startet marsjen i slutten av februar.

«Demonstrasjonen viste seg helt til slutten å være pasifistisk, og alt var helt perfekt. Hvorfor ble det opptøyer? For hvem er bildene fra denne kvelden beleilige? Det er for regjeringen, det», sier Diego Cañamero, talsmann for en andalusisk fagforening til El Diario.

I tiden som fulgte, ble representanter for politiet invitert til nyhetssendinger og talkshows. Her viste talsmannen for Politiforeningen bilder av to våpen som ble beslaglagt denne kvelden: Ett spyd,  kamuflert som en krykke, samt en slynge, til å skyte jernkuler med.

Talsmannen for politiets fagforening, Antonia Labrado, viser fram våpen som aldri ble brukt av demonstrantene.
Talsmannen for politiets fagforening, Antonia Labrado, viser fram våpen som aldri ble brukt av demonstrantene.

Så viste det seg ta begge våpnene var beslaglagt lenge før demonstrasjonen fant sted. Spydvåpenet var fra en annen pågripelse to dager tidligere. Spretterten var fra april i fjor.

Uavhengig av hvem som startet bråket i Madrid, viser filmopptakene harde sammenstøt og mye vold fra begge parter av konflikten. Dette er svært uvanlig i Spania. «Folk mister de rettighetene som gjorde at de kunne uttrykke seg på demokratisk vis. Derfor blir de mer intolerante, fordi styresmaktene på autoritært vis stenger andre kanaler å uttrykke seg gjennom», sier Joan Subirats, statsviter fra Universitetet i Barcelona til El Diario.

Av 100 000 tilreisende, og to millioner tilstede i gatene, ble 22 mennesker anholdt. De er foreløpig beskyttet av rettssystemet, som har vist seg å være robust mot lettvinte anklager fra politikere. Når den nye «Borgersikkerhetsloven» trer i kraft senere i år, slipper styresmaktene å gå gjennom retten for å straffe demonstranter.

Antallet demonstrasjoner har eksplodert i årene etter at finanskrisen brøyt ut i Spania. I 2008 ble det registrert 18 422 tilfeller. I 2012, som er de siste tilgjengelige tallene, var det registrert 44 815 demonstrasjoner. «Protestanene vil spenne bein på hva regjeringen i Spania gjør, og ikke på politiet. Regjeringen dytter politiet foran seg, mot sitt eget folk», sier 23 år gamle Gabriel R.S. til Marchadeladignidad.org. Han mistet en testikkel denne kvelden, etter å ha blitt truffet av en gummikule.

Presset mot regjeringen i Spania øker, men politiet blir også sterkt kritisert. Raimundo Viejo Viñas fra Universitetet i Girona mener politiet er lite profesjonelle, og at de fortsatt jobber i en frankistisk tradisjon. «Det er et politi nærmere det tyrkiske, enn for eksempel det svenske», sier han. Han mener at kriminaliseringskampanjen som regjeringen kjører nå, ikke vil ha effekt, fordi folk er på vakt, og er i stand til se bakgrunnen for opptøyer som dette. Subirats fra Universitetet i Barcelona er bekymret for hva som kan skje med unge tenåringer, som får sin politiske oppfostring under det gjeldende klimaet i Spania.

«Hvis du er mellom 12 og 17 år, og er i startfasen av din politiske sosialisering, lever du i et samfunn hvor det er ikke er noen svar på kravene dine. Når de snakker til deg om demokrati, mens det ikke viser seg i sosial rettferdighet, er effekten av denne avmakten stor.

OECD var tilstede med observatører i Madrid, og skal møte koordinatorene for markeringen denne uka. Det internasjonale samfunnet begynner å følge med på den demokratiske utviklingen i Spania. Vi i Norge burde gjøre det samme – både myndigheter og sivile organisasjoner. Angrep på de sosiale bevegelsene er snart det eneste virkemiddelet de spanske myndighetene har, noe som neppe er særlig bærekraftig over tid.

Oppdatering: Politiet skadet syv videojournalister og fotografer. Se video her.

Se bildeserie fra Madrid her. Attac Norge og Marea Granate arrangerte en støttemarkering i Oslo denne dagen. Les om markeringen her.