Mens EU og USA fortsetter de hemmelige forhandlingene om et transatlantisk frihandels- og investeringspartnerskap (TTIP), vokser sivilsamfunnets motstand. Avtalens mål er ikke å øke handel gjennom tollkutt, men å fjerne reguleringer.
EU og USA avrundet nylig den fjerde forhandlingsrunden om det transatlantiske frihandels- og investeringspartnerskapet (TTIP) som vil dekke 40 prosent av verdensøkonomien og én tredjedel av verdenshandelen.
En bevisst mediestrategi fra EU-kommisjonens side har vært å spre lovnader om at avtalen vil skape jobber og økonomisk vekst, men stadig flere begynner å lukte lunta. Lederen av den tyske fagforeningen IG-Metall gikk tidligere i år hardt ut mot avtalen, og påpekte at været spiller en viktigere rolle for sysselsettingen i Tyskland enn det TTIP vil gjøre. Den tyske landsorganisasjonen DGB har nå vedtatt å kreve full stans i forhandlingene.
Hensikten med TTIP er nemlig ikke å øke handelen mellom kontinentene ved å redusere tollsatsene. Tollsatsene er allerede lave. Derimot vil man gjennom TTIP fjerne regulatoriske «handelsbarrier» som begrenser profitten til store transnasjonale selskaper. Dette er spesielt tydelig i investorrettighetene, og den såkalte investor-stat tvisteløsningsmekanismen som tilbyr utenlandske investorer et privat rettssystem hvor de kan saksøke stater direkte i udemokratiske tribunaler.
Forhandlingene holdes i stor grad hemmelig for folket, mens storselskapene allerede ble konsultert før forhandlingene begynte. Dette er spesielt skummelt når det storselskapene kaller «handelsbarrierer» faktisk er noen av våre mest verdifulle sosiale standarder og miljøreguleringer som arbeiderrettigheter, matsuverenitet, reguleringer av giftige kjemikalier, digitale rettigheter og finansreguleringer. Reguleringer er viktige virkemidler når en skal fremme samfunnets interesser, og flere og flere støtter nå opp om dette.
Blant kritikerne finner man lærere som er bekymret for at TTIP vil svekke kvaliteten i den europeiske utdanningssektoren, og miljøforskere som frykter at investor-stat mekanismen vil gjøre politikere mer tilbakeholdne. Bønder og samvirker frykter på sin side lavere matstandarder. Dette er bare noen av bekymringene, og det brede spekteret peker på hvor altomfattende TTIP ser ut til å bli.
Samtidig som EU og USA forhandlet møttes også rundt hundre representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner fra Europa, USA og Canada for å dele erfaringer, og diskutere hvordan de best kan samarbeide og koordinere arbeidet med TTIP på tvers av dammen. De benyttet også muligheten til å gjennomføre en felles aksjon foran kontoret til EUs handelskommisær Karel de Gucht.
Det begynner å bli et tydelig internasjonalt krav at internasjonale økonomiske avtaler må sette menneskene og planeten i sentrum. Handelsavtaler må være basert på demokrati, sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling, og menneskerettigheter må være overordnet ethvert handelsregelverk.
Teksten er skrevet av Lise Rødland, nestleder i Attac og medlem i Handelskampanjens koordineringsutvalg. Opprinnelig publisert hos Handelskampanjen.