En handelsavtale mellom USA og EU kan få store konsekvenser for norsk lovgivning og politisk handlingsrom, advarer Mari Gjengedal og Eivind Breidlid fra Spire i denne kronikken i Klassekampen.
Denne kronikken var på trykk i Klassekampen 24. april.
Teksten er hentet fra www.spire.no.
Fredag 4. april lanserte næringsminister Monica Mæland og europaminister Vidar Helgesen regjeringens rapport om hvordan forhandlingene om en handelsavtale mellom USA og EU kan påvirke Norge. Rapporten er preget av at Norge mangler innsyn i forhandlingene og må forholde seg til uttalelser og offentlig tilgjengelige posisjonsnotater. En ting var likevel klart, en avtale mellom Norges største handelspartnere vil ha store konsekvenser for Norge, uten reelle muligheter for norsk påvirkning.
Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU ble annonsert i juni i fjor. Målet er å skape verdens største frihandelsområde kalt TTIP (Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership). Avtalen skal sette en standard for framtidige handels- og investeringsavtaler globalt. Tilhengere av avtalen sier den vil skape vekst og arbeidsplasser, mens motstandere mener den vil true helse, miljø og arbeidsstandarder. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og ikke minst investeringsbeskyttelse. Her kan norsk lovgivning og politisk handlingsrom bli påvirket.
Amerikanske tilstander
Harmonisering av regelverk og produktstandarder har som mål å redusere skjulte barrierer for handel. EU-kommisjonen er tydelig på at dette ikke innebærer en senkning av standarder som skal beskytte miljø, helse og arbeidsforhold. Det er likevel vanskelig å se for seg at to såpass ulike regelverk vil kunne harmoniseres uten at standarden senkes hos den ene eller økes hos den andre. Det vil dermed være en dragkamp mellom ulike interesser. EU følger et ‘føre var’-prinsipp som i større grad enn USA tar hensyn til miljø og helse, noe som forhindrer import av mange amerikanske varer, særlig i matindustrien. Amerikansk eksportindustri ser på EUs miljøstandarder som handelsbarrierer som må nedkjempes i forhandlingene. Begrensninger for GMO, vekstkjemikaler i kjøtt og sprøytemiddelgrenser i frukt og grønt er noe av det som kan stå for fall.
Resultatet vil ha store konsekvenser for Norge, som må implementere EUs regelverk gjennom EØS-avtalen, uten at vi har reelle muligheter til å påvirke utfallet. Dermed vil norsk regelverk være gjenstand for amerikanske beslutninger og forhandlingsmakt. Det vil uten tvil være dårlige nyheter for norske forbrukere.
Ubalansert investormakt
Det mest kontroversielle temaet i forhandlingene er likevel investeringsbeskyttelse gjennom investor/stat-tvisteløsning (ISDS). ISDS tillater utenlandske investorer å saksøke stater foran et internasjonalt voldgifttribunal for forhold som direkte eller indirekte skader eller kan skade investorens profitt. Det finnes mange eksempler på stater som har blitt saksøkt og dømt for å ha innført helse- og miljøreguleringer som ødela for selskapenes planlagte profitt.
Et eksempel på slik bruk av ISDS er det amerikanske tobakkselskapet Phillip Morris sine søksmål mot Uruguay og Australias røykelovgivning. Et grunnleggende problem med ISDS er måten tribunalet fungerer på. Det består av tre forretningsadvokater som har fullmakter til å fortolke avtaleteksten som de selv vil og selv beslutte erstatningssum. Tribunalet har ofte habilitetsproblemer og det finnes ingen ankemuligheter. Dette kan forårsake absurde kjennelser som da Ecuador ble dømt til å betale milliarderstatning til et oljeselskap som hadde brutt kontraktbetingelsene. Det er hårreisende og udemokratisk at disse viktige rettssakene skal flyttes ut av nasjonale rettssystemer og inn i slike obskure organer.
Særbehandlingen av utenlandske investorer har blitt møtt med massiv kritikk fra sivilsamfunn i Europa og USA. Tyskland har uttalt at de ikke ønsker ISDS inkludert i avtalen fordi de nasjonale europeiske rettssystemene er verdens mest utviklede og dermed egnet til å behandle utenlandske investorer rettferdig. Frankrike er også meget skeptisk. For å møte kritikken har EU-kommisjonen nå åpnet for en 90 dagers høringsperiode. Kommisjonen har også uttalt at de ønsker en investeringsavtale som ikke begrenser statenes legitime rett til å regulere. Om de lykkes med dette gjenstår å se, men de vil uansett møte sterk motstand i forhandlingene med USA.
Trussel mot norsk demokrati
Investorbeskyttelse gjennom TTIP vil ikke bli innført i Norge gjennom EØS, men vil likevel kunne ha store konsekvenser for Norge. En transatlantisk handelsavtale vil føre til forverrede konkurransevilkår for norske bedrifter og mulig tap av arbeidsplasser. Mange borgerlige politikere har dermed gått ut og krevd at Norge starter opp parallelle forhandlinger med USA. Norge har gjennom EFTA allerede begynt en handelspolitisk dialog med USA, og eventuelle forhandlinger vil inkludere investeringsbeskyttelse.
Selv om regjeringen har uttalt at de ønsker mer balanserte investeringsbeskyttelsesavtaler, kan Norge neppe vente bedre betingelser enn et EU med langt sterkere forhandlingsmakt dersom de går inn i forhandlinger med USA. Snarere tvert imot. Det er dermed stor fare for at amerikanske selskaper i framtiden vil kunne få en kontroll over Norge som det norske folk aldri har bevilget dem. Det er veldig skremmende.
En politisk målsetning for den nye regjeringen er å inngå flere handels- og investeringsbeskyttelsesavtaler. En utfordring for regjeringen blir å sikre at disse avtalene ikke går på bekostning av norsk demokratisk handlingsrom. Næringsministeren sa på fredag at TTIP vil innebære mange vanskelige valg for Norge som regjeringen må ta stilling til når det blir aktuelt. Vi håper at regjeringen velger å forsvare demokratiets rett til å regulere. Det ville vært en passende feiring av grunnlovsjubileet.
Mari Gjengedal, leder for Spire og Eivind Breidlid, fra Spires handelsutvalg