Michelle Obamas Twitter-melding til støtte for de bortførte kvinnene i Nigeria.
Michelle Obamas Twitter-melding til støtte for de bortførte kvinnene i Nigeria.

Skal hashtags i sosiale media være det norske folks kunnskapsgrunnlag om verden utenfor Europa og USA?

#BringBackOurGirls-kampanjen har ført til mye oppmerksomhet om Nigeria, og fått tilslutning fra selv Michelle Obama. To dager den amerikanske presidentfruen uttalte også utenriksminister Børge Brende seg om tragedien og stilte opp på et foto med hashtaggen #BringBackOurGirls, før han denne uka plutselig ga 10 millioner til utdanning i Nigeria. Allerede hadde Nrks Urix hatt en spesialsending om kidnapperne i Boko Haram, og hatt et langt intervju med Maren Sæbø, redaktør i Verdensmagasinet X, om situasjonen i Nigeria. Uka før har Vidar Helgesen, på vegne av Brende, annonsert at Verdensmagasinet X og 50 andre organisasjoner skal ut av statsbudsjettet.

Uten støtten så ville det norske folks kunnskapsgrunnlag om Brendes Nigeria-utspill vært et bilde av Michelle Obama med et enkelt slagord på en hvit lapp. Interessen for Afrika er ganske liten i Norge, og fortsatt så preger 80-tallets stereotyper av sultende barn oppfatningen av kontintentet. Utenriksredaksjonene har blitt for dyre for de fleste redaksjoner, og forskere har lite igjen for å snakke med media. Presseoppslag gir nemlig ingen utslag i tellekant-systemet som er avgjørende for akademikeres videre karriere. Oppmerksomheten og kunnskapen om Afrika, Latin-Amerika, Asia og om de globale forholdene som påvirker utviklingspolitikken kommer fra det norske sivilsamfunnet. Kirkelige organisasjoner, miljøorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganiasjoner, skoleorganisasjoner, bistandsorganisasjoner og interesseorganisjoner får alle støtte til sin virksomhet over en liten promille-post av utviklingsbudsjettet. Fram til i dag så har et samlet Storting sett verdien av å støtte dette sivilsamfunnet, til tross for at det ofte er sterke kritikere av politikken som blir ført.

Støtten sørger nemlig for at vi får en kunnskapsbasert debatt om utviklingspolitikken. Støtten brukes til å produsere og spre kunnskap på alle nivåer av norsk samfunnsliv. Ofte er linken til organisasjonene og støtten usynlig for støtten ikke brukes til egenpromotering, men for løfte fram ny kunnskap eller enkeltsaker. Eksemplene er mange, som da Afghanistankomiteens bakgrunnstoff ble brukt av nesten alle norske medier som dekket det afghanske valget. Filmprosjektet «Sweatshop», sett av 300.000 og med så langt 12.000 signaturer, er et resultat av denne støtten.  Det sammer er Palmeoljekampanjen som fikk norske matprodusenter til å kutte bruken av regnskogødeleggende palmeolje med 70 prosent. Skatteparadis var lenge sett på som utviklingspolitisk irrelevant og uansett umulig å gjøre noe med. I fjor fikk Norge likevel på plass land-for-land-rapportering som gjør det vanskeligere å unndra penger gjennom skatteparadis. Fra ide og fram til Stortingets behandling så har dette lille, men viktige, kravet om åpenhet blitt drevet fram av sivilsamfunnet. Uten informasjonsstøtte så ville kunnskapen om hvordan vi bekjemper skatteparadisene blitt værende på noen få spesielt interesserte akademikeres kontorer, nå er det nasjonal og internasjonal politikk.

Regjeringen vil nå vurdere omfanget av ordningen. «En alternativ anvendelse av midlene kan gi større bistandseffekt», sa Vidar Helgesen til Stortinget.  Ingen av de vellykkede prosjektene som er finansiert av informasjonsstøtten har noen som helst «bistandseffekt»! Støtten sørger for en opplyst debatt om utviklingspolitikken, og for at det norske folk vet at utvikling og fattigdom handler om langt mer enn å sende penger til sultne barn i Afrika.

Uten støtte til informasjonsarbeid så forsvinner alt som ikke rene innsamlingsaksjoner, tidsbegrenset frivillighet og enkle saker som kan skape engasjement. #BringBackOurGirls er en enkel og tragisk sak som skaper masse engasjement, men løsningen på krisa i Nord-Nigeria krever mer kunnskap enn at 200 jenter er kidnappet av en ekstremistisk og brutal terrorgruppe.  Hvem skal sørge for at vi får en opplyst debatt om temaet, om ikke det norske sivilsamfunnet? Og alle de andre sakene, som aldri kommer i medias og politikernes søkelys, hvem skal løfte dem? Holder det med en hashtag for #RestenAvVerden?

Publisert i Aftenposten 21. mai 2014. Skrevet under av organisasjonene på Solidaritetshuset:
Petter Slaatrem Titland, leder Attac Norge

Liv Kjølseth, leder Afghanistankomiteen i Norge

Heidi Lundeberg, leder Latin-Amerikagruppnee i Norge

Jonas Ådnøy Holmqvist, daglig leder Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS)