Vil du høre nye perspektiver på debatten om «krisa i Europa»? Attac arrangerer seminarer i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo de neste to ukene.
Bergen: 21. Oktober, Kvarteret, Olav Kyrresgate 49
Trondheim: 22. Oktober, Familien, Dronningensgate 11
Oslo: 29. Oktober, Internasjonalen, Youngstorget
Tromsø: 31. Oktober, Fagforbundet, Stortorget 5
Mennesker i Europa opplever nå store omveltninger på grunn av det økonomiske oppgjøret etter finanskrisen. Grasrota svarer med mobiliseringer og folkeaksjon. I Hellas og Spania ser vi reelle politiske og sosiale endringer som gir nytt liv til både demokratisk tilslutning og samfunnsdeltakelse.
Dette står på plakaten når Attac Norge inviterer til seminarrekken «Grasrotmobilisering for politisk endring» i byer over hele Norge i oktober. Våre utsendinger fra Attacs solidaritetsreise til Hellas vil sammen med en representant fra det spanske politiske partiet Podemos gi oss ny innsikt i grasrotmobiliseringen i Hellas og Spania.
I Hellas har det dukket opp helseklinikker som er drevet av frivillige. Leger, sykepleiere, farmasøyter, tannleger og pasienter organiserer gratis helsetjenester til grekere når det offentlige tilbudet forsvinner eller blir for dyrt. Vanlige grekere bretter opp armene for å ta i mot titusenvis av flyktninger, samtidig som det offentlige mottaksapparatet blir rammet av kutt.
I Spania har «indignados»-bevegelsen utviklet seg siden de landsdekkende protestene i 2011. Nye bevegelser til forsvar for helse, offentlig utdanning, vann og retten til bolig har blitt en stabil og viktig politisk kraft i hele Spania. Det alternative partiet Podemos ble stiftet på nyåret ifjor. Noen hundre dager senere ble Podemos et av landets største parti.
I mai ble det laget nye allianser mellom bevegelsene, Podemos og andre lokale partier i Spania. Disse valgalliansene vant makten Madrid, Barcelona, Coruña, Zaragoza, Santiago, Cádiz and Valencia blant flere. Nå implementeres politikken til de sosiale bevegelsene på lokalt nivå. Husutkastelser er stanset i Madrid. Barcelona og Madrid har tatt initiativ til et bynettverk til støtte for flykninger. Skolemåltider er innvilget for alle under 18 år, medlemmene i de nye regjeringene har redusert lønningene sine, de har takket nei til dyre biler, og husleiestøtte har blitt innført flere steder.
Dette er eksempler på parallelle sosiale og politiske prosesser som har oppstått i kjølevannet av finanskrisa. Gjeldsbyrden til landene i Sør-Europa har gjort at det politiske handlingsrommet på nasjonalt nivå har forsvunnet. Nå prøver sivilsamfunnet å utvikle nye måter å respondere på finanskrisa. Grekere og spanjoler organiserer seg på nye måter for å bedre livsgrunnlaget sitt og påvirke politikken i andre kanaler enn de nasjonale.
For grekernes del handler det mest om en måte å overleve på, og beholde verdigheten når livsvilkårene blir vanskelige. For spanjolene handler det om å finne politiske løsninger på konsekvensene av finanskrisa, og bygge opp et partipolitisk alternativ i et land som tidligere var styrt av et toparti-system.
Begge situasjoner er eksempler på hvordan man kan finne nye veier å institusjonalisere responsen på innstrammingspolitikken, lage varige strukturer, som på kort sikt øker den demokratiske deltagelsen til vanlige innbyggere.
- Hva skiller solidaritetsnettverkenes organisering seg fra tradisjonell humanitær bistand?
- Hvem er de frivillige som driver disse tjenestene? Hvordan oppstod de?
- Hvordan forholder grekerer seg til den politiske krisa mellom Hellas og EU?
- Hva er det politiske handlingsrommet lokalt for å fremme alternativer til innstramming?
- Hva slags bevegelser i Spania har involvert seg i hvilke politiske prosesser?
Hva er strategien på kort sikt og lang sikt?