I sin forhandlingsposisjon har Norge ført opp retten til å subsidiere alle sektorer, selv om vi skriver under på TiSA-avtalen. Men ser vi på det lekkede rammeverket for avtalen, står bestemmelsene om subsidier og gaper. «[Placeholder for subsidies]» er overskriften der reglene for subsidier skal føres opp. Etter overskriften kommer en halv side uten tekst. Noe skal altså inn her. Vi vet at WTOs artikler om subsidier skal ligge til grunn. Der står det at medlemslandene skal anerkjenne at subsidier kan ha konkurransevridende effekt for visse tjenester. Medlemmene skal gå inn i WTO-forhandlingene med mål om å unngå subsidier, står det.
Sjef for de norske forhandlingene, Harald Andreassen, sa på et møte mellom sivilsamfunn, næringsliv og Utenriksdepartementet 11. november at det finnes eksempler på subsidier som forskjellsbehandler. «Avgjørende fordeler regnes som subsidier, og vi må gå inn og se på de spesifikke ordningene», sa han. Samtidig sa Andreassen at Norge «har tatt opp et stort politisk handlingsrom på subsidier».
Fagforbundets leder Mette Nord tok opp et eksempel med avgjørende betydning for miljøvennlig næringspolitikk i Norge. Vil det være tillatt å subsidiere egen forskningsutvikling og teknologiproduksjon med høye produksjonskostnader for å bidra til et grønt skifte?
Det uklare svaret fra Andreassen gjorde at tidligere forhandlingsdelegat fra UD, Lillian Andenæs, ønsket å avklare: «TiSA vil ikke påvirke subsidiepolitikk», sa hun. «Åpningstilbudet stadfester hva vi kan forskjellsbehandle. Det eneste som vil skje, er at vi ikke kan gi subsidier kun til norske bedrifter. Så lenge man er registrert som et ASA i Norge, så må man kunne tilby subsidier til et utenlandsk selskap også», slo hun fast. Norsk næringsliv kan ikke bli tilgodesett med egne offentlige programmer for å utvikle ny teknologi.
I tillegg la Andreassen til at subsidier som gjelder for grensekryssende tjenester ikke var avklart.
Da utviklingslandene var med i forhandlingene om tjenester i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), fikk de inn egne formuleringer som beskyttet deres rett til å gi subsidier. I avtaleteksten ble utviklingslandenes behov for subsidieprogrammer anerkjent. Men siden utviklingslandene ikke er med i TiSA-forhandlingene, er kanskje ikke slike formuleringer like aktuelle å få med denne gangen.