TISA-forhandlingene hardner til i 2016. Norske bedrifters utenlandstokter gjør at vi må gi bort beskyttelse av våre egne tjenester hjemme. Men regjeringen vil ikke blande inn Stortinget i diskusjonen om hva vi skal prioritere.
Det har vært 16 forhandlingsrunder til TISA-avtalen. Den siste var forrige uke, og flere kommer. Avtaletekster skal skrives, rundt 50 land skal bli enige om kapitler om finans, transport, nasjonale lover og regler, energi og mye annet. Selve avtalen begynner å bli ferdig. Nå skal landene begynne å gi mer rundt forhandlingbordet. Kravene begynner å komme. «Vil ha telekommuniksjonen deres!» kan Norge si til Mexico. «Vi vil ha helsesektoren deres» kan USA si til Norge. Hva gjør vi da?
EU har nettopp foreslått en ny og oppdatert innstruks til byråkratene som forhandler på vegne av demokratisk valgte politikere. EUs parlamentarikere ønsker nå en ny og bedre definisjon av offentlige tjenester, for å ikke risikere at essensielle sosiale tjenester konkurranseutsettes.
Kommunikasjonen mellom EU-parlamentarikerne og EU-kommisjonen, som har ansvaret for forhandlingene, blir bedret med initiativer som dette.
Vil Norge gjøre det samme?
Det lurte Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen på i Stortingets spørretime.
Vil utenriksministeren fortløpende offentliggjøre norsk innspill i TISA-forhandlingene og på egnet måte jevnlig konsultere Stortinget om utviklingen i forhandlingene for å sikre god forankring av norske posisjoner?
Børge Brende svarte, antageligvis fra en viktig konferanse et annet sted i verden, at Norge har ingen planer om det.
Men vi kan ane spor av en minister som kjører et hemmelighetsløp ingen er vant med fra tidligere. Den norske regjeringen vet ikke helt hva de skal gjøre!
Brende:
Regjeringen etterstreber åpenhet om Tisa-forhandlingene og vil derfor fortsette å offentliggjøre så mye informasjon som mulig. Vi tar sikte på å offentliggjøre en oppdatering av det norske tilbudet når det foreligger. Det er ikke planlagt å legge frem nye norske forhandlingstekster. Skulle det likevel bli aktuelt, vil vi offentliggjøre disse i tråd med fast praksis.
Vi forventer at forhandlingene intensiveres ytterligere i 2016 og det vil være behov for å oppdatere norske posisjoner. Forankring i Stortinget er viktig og jeg vil konsultere på egnet måte underveis.
«Norge gjør X dårligere enn EU» er alltid dårlig nytt hos den norske befolkningen. Forrige gang regjeringen ble anklaget for å være slappere enn EU i TISA-debatten, var da de nektet å publisere den politiske innstruksen Norges forhandlere hadde rundt TISA-bordet.
Oppfølgingen ble en pinlig seanse.
Overskriften «Nå holder Solberg-regjeringen mer tett enn EU» ble etterfulgt av overskriften «Regjeringen legger frem TISA-planen likevel». Så viste det seg at Norge ikke offentliggjorde noe i det hele tatt – det skrev bare en nettartikkel om hva regjeringen mente om TISA-avtalen. Ikke hva forhandlerne fikk lov til å gjøre og ikke.
Vi venter spent på fortsettelsen.