Syriza-regjeringen i Hellas sin dramatiske kapitulasjon for Brussel 13. juli i fjor har åpnet for en mer grunnleggende debatt om EU-integrasjonens retning i en rekke medlemsland. Framfor alt er det euro’en som felles valuta som debatteres. Gjennomslaget for det tredje memorandumet i Hellas, like etter at grekerne i folkeavstemning hadde sagt «nei» til mer kuttpolitikk, viser at en politikk med brodd mot nyliberalismen ikke er levedyktig innenfor euro-sonen eller EUs institusjonelle rammer.
Det er verdt å merke seg at EU-kritikken fra progressivt hold nå er skjerpet i flere medlemsland. I en rekke politiske miljøer er begrepet Lexit – en samordnet venstrestrategi for å ta land etter land ut av EU – blitt et diskusjonstema på en rekke konferanser i sentrale EU-land denne vinteren. Ledende europeiske venstrepartiledere som Jean-Luc Mélenchon og Oskar Lafontaine og andre har tatt til orde for å etablere en internasjonal «Plan B» som alternativ til innstrammingspolitikken i euro-sonen, mens Yanis Varoufakis har lansert «Democracy in Europe Movement 2025» (DiEM) som et storstilt forsøk på å reformere EU-systemet radikalt og innenfra. Dette viser at høyrepopulistiske og høyreradikale partier slett ikke er alene om å reise et kritisk søkelys mot EUs virkemåte og økonomiske politikk.
Også blant politisk progressive krefter som fremdeles ser for seg en framtid innenfor rammen av euro-sonen og EU-prosjektet, er kritikken av rammeverket for den økonomiske og monetære unionen blitt tydeligere. Under Plan B-konferansen i Madrid i februar samlet deltakere fra en rekke europeiske land seg om denne formuleringen: «Vi aksepterer ikke flere ofre for en valuta som er unndratt en hver form for demokratisk kontroll. Det er vår plikt og ansvar å utmeisle en plan som, om vi kommer i regjeringsposisjon, vil gi oss styrke til å forsvare befolkningen vår mot at euroen eller trussel om nasjonal konkurs brukes som et våpen mot dem. Vi vil ikke tillate en repetisjon av siste sommers kupp mot et suverent folk og et klart demokratisk mandat» (i Hellas).
Attac Norge ser positivt på en fornyet europeisk debatt om grunnlagsproblemene innad i EU. Hele det partipolitiske spekteret, ikke bare venstresiden, bør reflektere over hva situasjonen i Hellas etter 13. juli 2015 betyr for folkesuvereniteten og muligheten for å føre en alternativ økonomisk politikk. Politiske partier og bevegelser som kommer fram til at alternativer til nyliberalismen ikke kan bygges innenfor rammen av euro-samarbeidet, har et felles ansvar for å utvikle politiske strategier som kan bryte med EUs generallinje. Vi er av den grunn også åpen for å delta i europeisk nettverksarbeid som i ett eller flere medlemsland har brudd med euro-samarbeidet eller utmelding av EU som siktemål. Samtidig er det viktig å opprettholde kontakten og diskusjonen med progressive politiske organisasjoner og nettverk som fortsatt tror på mulighetene for å reformere EU-systemet innenfra.
Attac Norge tar til orde for en styrket strategidebatt om alternativene til dagens politiske og økonomiske orden i EU og euro-sonen. Vi ønsker å være med å legge til rette for at denne debatten kan skje på tvers av skillelinjene mellom dem som ønsker «exit» og dem som ser for seg «reform innenfra» i EU.
Vedtatt av Attacs 15. ordinære landsmøte.
Oslo, 5. mars 2016.