I fjor sommer presenterte regjeringen en ny modell for framtidige handelsavtaler mellom enkeltland – en såkalt bilateral handelsavtale. Inkludert i avtalen var en egen domstol for utenlandske investorer. Attac startet en underskriftskampanje mot investordomstolen. 8378 mennesker skrev under, og Attacs arbeid var en del av et stort press mot regjeringen. I august ble saken avsluttet, og ingen vet riktig hva som skjer med handelsavtalen og med investordomstolen. Vi spør leder i Attac, Petter Slaatrem Titland, om siste nytt i denne saken.
«Uakseptabelt», «veldig kontroversielt», «nesten ikke til å tro», «outsourcer politisk makt», var noen av reaksjonene på regjeringens inkludering av «investor-stat-domstol» (ISDS, Investor State Dispute Settlement) i modellen for bilaterale handelsavtaler. Inngår Norge bilaterale handelsavtaler i framtiden, foreslår modellen at en egen domstol skal løse tvister mellom handelspartene i avtalen. Det kan være norske selskaper i utlandet, eller utenlandske selskaper i Norge.
Kritikerne av den bilaterale modellavtalen og den tilhørende investor-stat-domstolen strakk seg fra juridiske tungvektere, via opposisjonen og til støttepartiene Krf og Venstre. Regjeringen ville ikke en gang offentliggjøre den juridiske vurderingen som ble gjort av avtalen og domstolen.
– Sånn er det med handelspolitikken: Man kan klare å lage litt oppstyr, men til slutt har vi ingenting vi skulle ha sagt, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland.
Hva skjer med modellforslaget nå?
– Etter at den bilaterale modellavtalen ble sendt ut på høring i august, var det ingen av partiene som fikk regjeringen til å behandle denne saken i Stortinget. Derfor kan regjeringen bare legge lokk på saken og la oppmerksomheten dø ut. Men med en gang Norge faktisk bruker denne modellavtalen, og får et annet land til å gå skrive under, er saken avgjort. Da får vi investor-stat-domstol i Norge. Eller enda verre: et utviklingsland får en domstol spesialdesignet for Telenor, Hydro eller Yara.
Mange sentrale politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og KrF reagerte på investor-stat-domstolen. Hvorfor tok ikke de saken videre?
– Høringen var på en måte slutten på debatten. Vanligvis er en høring en opptakt til noe, en stortingsmelding, en forskrift eller en lov. Siden det ikke var en konkret handelsavtale, men en modell for framtidige handelsavtaler, sluttet hele prosessen med høringen. Opposisjonen hadde ingen åpenbare arenaer for å protestere på dette når høringen var ferdig.
I januar ble stortingsmeldingen om globalisering og handel vedtatt av Stortinget. Den presenterte regjeringens handelspolitikk. Stod det noe om investor-stat-domstolen der?
– Ja, det er nevnt én gang, i en oppramsing av hva en bilateral handelsavtale skal inneholde. Ellers står det mye i stortingsmeldingen om domstolen i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), hvor stater kan gå til sak mot stater. Det er noe helt annet. Man må virkelig lese mellom linjene for å forstå hva som er på gang – det er typisk for handelspolitikken. I stortingsmeldingen skriver regjeringen for eksempel at de vil «oppdatere» en bilateral handelsavtale vi allerede har med Canada. Avtalen vi har nå, inkluderer ikke en domstol. Mens den nye avtalevarianten regjeringen forslår har det.
Betyr det at vi skal få inn denne domstolen hvis avtalen oppdateres?
– Ja, og det kan bli katastrofalt. Her kan man åpne døra for de mest beryktede folka i saksøkingsbransjen! Vi kan vente oss søksmål både fra kanadiske selskaper og fra USA-amerikanske datterselskaper som er registret i Canada. Disse selskapene vil gjennom den bilaterale avtalen med Norge kunne saksøke norsk regelverk.
Hvilke minister i Norge arbeider med de bilaterale handelsavtalene?
– Det er Monica Mæland og Nærings- og fiskeridepartementet. Men stortingsmeldingen om globalisering og handel ble presentert av Utenriksdepartementet og forsvart av utenriksminister Børge Brende. Vi skulle hatt et eget handelsdepartement, men istedenfor faller litt på Mæland og litt på Brende. Det blir veldig forvirrende. Børge Brende forsvarte stortingsmeldingen om handel da den ble diskutert på Stortinget. I debatten etterlyste KrF, Venstre, Senterpartiet og SV en bedre behandling av investor-stat-forslaget som kom gjennom den bilaterale modellavtalen. Mæland skulle ha svart på dette, men Brende gjorde det for henne. Brende svarte at de ikke hadde tenkt å gjøre noe mer enn de har gjort så langt. «Vi har sendt det ut på høring», var det han sa, som om det er nok i seg selv.
Høres ut som man må være statsviter for å ha oversikt over prosessen her?
– Ja, det er bare å henge med. Det er synd, for handelspolitikken griper inn i hverdagen vår, men å forstå hvordan de blir til, hvem som har ansvaret for dem og hva innholdet i avtalene er blir fort en heltidsjobb. På en annen side handler det om kjennskap til det norske demokratiet og hvordan Stortinget jobber. Det er morsomt for de som er interessert i det og har ressurser til å følge med. Men da er det viktig at vi som er inne i det klarer å formidle det videre på en grei måte. Hvis ikke blir det noe politikerne kan holde på med i fred. Da kan det gå skikkelig galt.
Monica Mæland ble nettopp intervjuet i Aftenposten og etterlyste mer debatt, denne gangen om avtalen mellom EU og USA, TTIP-avtalen. Er det en utvikling der?
– Hun vil ha andre enn Attac, Fagforbundet, Handelskampanjen, Nei til EU, de som har satt premissene for debatten til nå. Jeg ringte journalisten som skrev saken, og sa at jeg ville kommentere den. Attac mener det er mye Mæland kan gjøre for å få en bedre debatt om handelspolitikk. Journalisten var ikke interessert i å høre våre kommentarer. «Ikke på de premissene», sa han. Jeg har litt følelsen av at det er det Mæland vil ha også. Mer debatt, men ikke på kritikernes premisser. Derfor virker det som hun bare vil høre mer fra støttespillerne sine enn hun vil ha en faktisk debatt.
– Spørsmålet er også hva hun gjør med saken når hun får debatt. Det ble et rabalder da de presenterte den bilaterale handelsavtalen med investor-stat-domstolen. Men til tross for mye debatt er det ingen som riktig vet hvilke innspill som ble tatt hensyn til. Nå virker det som denne handelsavtalen og hele investor-stat-domstolen ligger klar i skuffen til Mæland og venter på en signatur fra et annet land.