Hjem » Artikler » Skatterettferdighet » ForUMs innspill til Oljefondet

ForUMs innspill til Oljefondet

Attac er medlem i paraplyorganisasjonen Forum for Utvikling og Miljø. Her er vårt samlede innspill til Finanskomiteen om Oljefondet.

 

Til Meld. St. 23 (2015/2016) Forvaltning av Statens Pensjonsfond i 2015

Forum for utvikling og miljø (ForUM) er en nettverksorganisasjon bestående av 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner innenfor bistand, utviklingspolitikk, miljøvern, menneskerettigheter, fredsskaping og humanitær virksomhet.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Finanskomiteens behandling av Meld. St. 23 (2014-2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015. Meldingen legges fram til behandling av Stortinget etter et år med positiv utvikling innen forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), herunder økt åpenhet, utvikling av et forventingsdokument på menneskerettigheter, og revisjon av forventingsdokumentene på barn, vann og klima. Dette er en positiv utvikling som ForUMs medlemsorganisasjoner ser seg svært fornøyde med, og har høye forventinger til oppfølgingen av.

Til årets stortingsmelding om fjorårets forvaltning av statens pensjonsfond, vil vi spille inn kommentarer på fire områder:
1) Åpenhet i eierdialog og bruk av forventningsdokumenter
2) Investeringer i infrastruktur
3) Etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner
4) Plasseringer og investeringer i «skatteparadiser»

ForUM-fellesskapet ønsker å løfte fram disse temaene som vi samlet mener er særskilt viktige og som vi på det sterkeste oppfordrer komiteen om å diskutere grundig. ForUMs enkeltmedlemmer vil i tillegg komme med egne innspill.

1) Åpenhet om selskapsdialog og bruk av forventningsdokumenter

Ansvarlig forvaltning er viktig for å sørge for at investeringene i SPU bidrar til økt bærekraft. Ekskluderinger etter anbefaling fra Etikkrådet og bransjeuttrekk er viktige virkemidler for at unngå at SPU er involvert i de verste selskapene. Aktiv dialog med selskapenes styrer og ledelse, samt stemmegivning er virkemidlene som har størst potensiale for å påvirke selskaper i spørsmål om bærekraft og innfrielse av rettigheter. NBIM skal ha honnør for en positiv utvikling i åpenheten rundt investeringene og forvaltningen de siste årene. Kunngjøring av stemmegivning på, eller i forkant av, generalforsamlinger, er viktige skritt for å øke effekten av tiltakene. Samtidig bidrar åpenheten til en ansvarliggjøring av NBIM selv.

NBIM har utpekt tre fokusområder, barns rettigheter, vannforvaltning og klima, hvor de har definert det som sin oppgave å jobbe for økt ansvarlighet og bærekraft, og på disse områdene er det utarbeidet forventningsdokumenter. I 2016 ble et forventingsdokument om menneskerettigheter lagt til. Forventningsdokumentene er tydelige dokumenter som foreskriver ansvarlig forretningsførsel som langt på vei vil kunne sikre god risikohåndtering i selskapene og positiv innvirkning på bærekraft og rettigheter. Vi vil gi NBIM anerkjennelse for de åpne prosessene rundt revidering av eksisterende forventningsdokumenter og utviklingen av det nye dokumentet om menneskerettigheter. ForUM setter pris på at NBIM ønsker å holde seg i front av utviklingen. Dette bidrar til å signalisere utad at Norge tar sitt menneskerettslige ansvar på alvor.

Vi ser imidlertid at til tross for fokusområder og forventingsdokumenter, så finnes det fremdeles selskaper i SPUs portefølje som over tid har alvorlige brudd på NBIMs forventninger. Strategirådet anbefalte at NBIM skal rapportere om dialog med enkeltselskaper. Slik rapportering ble vedtatt i Stortingsmelding 19 (2013-2014) og er gjentatt i Melding til Stortinget 21 (2014-2015). Likevel er ikke informasjon om hvilke selskaper NBIM har dialog med og hvilke tema som tas opp tilgjengelig. Vi mener NBIM bør synliggjøre hvordan deres eierskapsforventninger tas opp i selskapsdialogen, hvilke forventninger som diskuteres med hvilke selskaper, hvordan NBIM oppfatter effekten av denne dialogen å være, og om det er en økning eller reduksjon i risiko for brudd på forventningene i selskapet.

ForUM fremmer følgende forslag til merknad:
• Komiteen anmoder Stortinget om å be NBIM loggføre tema knyttet til de ulike forventingsdokumentene som tas opp i møter med selskaper. Loggføringen av tema tatt opp i selskapsdialog må brukes for å vurdere selskapers utvikling over tid, slik at bruk av virkemiddelapparatet kan tilpasses. Hvilke forventninger som er tatt opp i møter med hvilke selskaper må gjøres tilgjengelig for offentligheten gjennom den årlige rapporten fra NBIM om ansvarlig investeringsvirksomhet.

2. Investeringer i infrastruktur

Ekspertgruppen nedsatt av Finansdepartementet presenterte i desember sine anbefalinger til endringer i investeringsprofilen til SPU. Anbefalingene sier Norges Bank bør åpne opp for investeringer i infrastruktur, herunder fornybar energi. Tatt i betraktning NBIM og Norges Banks positive reaksjon på eksportgruppens anbefalinger, var det en overraskelse å lese at Finans-departementet konkluderte så avvisende på å åpne for at NBIM kan begynne å bygge opp en portefølje innen infrastruktur.

Innrettet på en klok måte i tråd med internasjonale retningslinjer og prinsipper, vil investeringer i infrastruktur kunne bli et kinderegg som både gir høy avkastning til SPU, risikospredning, og mulighet for bærekraftig økonomisk vekst i fattigere land som sikrer grunnleggende menneskerettigheter. Mc Kinsey Global Institute beregnet i 2014 at det er en global underfinansiering på infrastrukturinvesteringer tilsvarende over 1 billion USD, mesteparten av dette i Sør-Asia, Afrika sør for Sahara, Midt-Østen og Nord-Afrika. Verden vedtok i 2015 17 globale bærekraftsmål og en ambisiøs klimaavtale. Nåværende forvaltningsmandat framhever at fondet skal «være en ledende investor internasjonalt i arbeidet med ansvarlig forvaltning, herunder håndtering av klimaspørsmål». SPU kan risikere svekket omdømme ved å la være å investere i områder der verden har klare behov for å nå sine bærekrafts- og klimamål. ForUM mener videre at krav til samstemthet i politikken tilsier at SPU ikke må undergrave vedtatt politikk, men heller bidra til å underbygge denne. Investeringer i infrastruktur er et slikt område. Infrastrukturinvesteringer er helt nødvendig i mange land for å realisere både klimamålene og bærekraftsmålene. I forlengelse av uttrekk fra kull, burde SPU kunne brukes som virkemiddel for å bidra til global omstilling fra fossil til fornybar energi.

SPU har en størrelse som gjør det i full stand til å diversifisere bort eventuell politisk og regulatorisk risiko. Ettersom markedet for både aksjer, obligasjoner og eiendom i rikere land etter hvert mettes, er det en høy sjanse for at SPU før eller senere vil se seg nødt til å gå inn i infrastrukturinvesteringer. Jo før dette skjer, dess større kan utbyttet bli.

ForUM ønsker å fremme forslag til følgende merknader:
• Komiteen mener at en utvidelse i fondets investeringsstrategi til å inkludere infrastruktur, herunder for fornybar energi, er viktig og i tråd med det langsiktige målet om å bidra til en bærekraftigutvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, noe som er grunnleggende for å sikre god avkastning på sikt.
• Komiteen mener, i likhet med Norges Bank og Ekspertgruppen, at SPU er godt egnet til å gradvis bygge opp den spesialiserte kompetansen som trengs for å kunne håndtere investeringer i infrastruktur, i tråd med erfaringen fra unoterte eiendomsinvesteringer.
• Komiteen ber regjeringen se til at fremtidige investeringer i infrastruktur legger internasjonale standarder, prinsipper og retningslinjer for infrastruktur¬investeringer til grunn.

3. Etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner
Mens SPU stadig styrker etikken for investeringer i selskaper, er etikken for investeringer i statsobligasjoner nærmest ikke-eksisterende. Norge har lenge vært et foregangsland og en viktig pådriver for gjeldsslette og ansvarlig utlån i internasjonale fora. Norges egne utlån gjennom SPU er derimot ikke er underlagt noen retningslinjer for ansvarlighet.

ForUM mener det er på tide å etablere et etisk rammeverk for SPUs investeringer i statsobligasjoner som positivt filtrerer inn ansvarlige låntakerland. Filtreringen bør baseres på universelle etiske prinsipper for å sikre forutsigbarhet og likebehandling av låntagerland. Som et absolutt minstekrav bør SPUs investeringer underlegges krav om finansiell åpenhet i utstederlandet. Krav om finansiell åpenhet kan forhindre at SPU bidrar til oppbyggingen av illegitim og ubetalbar gjeld. Uten åpenhet er det ikke mulig å overvåke verken finansiell risiko, korrupsjon eller menneskerettighetsbrudd. Åpenhet i forvaltningen er derfor et minstekrav for å sikre ansvarlig utlån.

Vi fremmer følgende forslag til merknad:
• Komiteen ber regjeringen om en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, hvor det som et minstekrav skal ligge kriterier til grunn om åpenhet hos utstederlandene.

4. Plasseringer og investeringer i «skatteparadiser»
SPU eier aksjer i en rekke selskaper som er registrert i skatteparadiser som Cayman Island, Guernsey og Panama. Dessuten er fondets eiendommer rundt om i verden plassert i datterselskaper registrert i land med svært gunstig skattenivå, som Luxembourg og den skattefrie amerikanske delstaten Delaware. Tilsammen dreier det seg om nesten 200 milliarder kroner som er investert i slike land.

SPUs bruk av og investeringer i såkalte skatteparadiser er et tema ForUM har tatt opp gjentatte ganger i forbindelse med behandlingen av den årlige meldingen om forvaltning av Statens Pensjonsfond. De siste ukers avsløringer om Panamadokumentene viser tydelig hvordan selskaper og rike enkeltpersoner bruker skatteparadis til å gjemme unna store summer som kunne vært skattlagt i hjemlandet og gått til velferd for folk flest. Spesielt rammer dette verdens fattigste land der penger som skulle gått til velferdstjenester som skole, sykehus og rent vann i stedet blir plassert i hemmelige bankkonti i skatteparadis. I tillegg til å skjule formuer fra beskatning benyttes skatteparadiser til hvitvasking av penger. Pengestrømmene som går til skatteparadis er således en del av den offisielle økonomier og ikke adskilt fra denne.

SPUs bruk av skatteparadiser er med på å undergrave uttalt norsk politikk og innsatsen som Norge har gjort bl.a. som leder for FN-forhandlingene om finansiering for utvikling i fjor. Der var det bred enighet om at mer må gjøres for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. Det er viktig at Norge er bevisst sin rolle som en av verdens største fondsinvestorer, og ikke lar fondet undergrave norsk politikk. ForUM mener at samstemthet i politikken er viktig også når det står om å maksimere avkastning for kommende generasjoner. Det internasjonale finans- og skattesystemet må endres og gjøres mer åpent. Norge må og kan bidra internasjonalt, men kan også gjøre mer hjemme blant annet ved å legge tydeligere føringer for hvordan Norges Bank tilnærmer seg problemet og sikrer mer åpenhet. ForUM ser behov for at det etableres et forventingsdokument om selskapers åpenhet, rapportering og bruk av skatteparadis.

Vi fremmer følgende forslag til merknader:
• Komiteen ber regjeringen utrede og etablere etiske retningslinjer for åpenhet og rapportering fra selskaper i oljefondets portefølje. Selskaper med grove mangler i sin rapportering bør ekskluderes.
• Komiteen ber regjeringen om å etablere regler for oljefondets bruk av skatteparadis i eiendomsinvesteringer. Oljefondet skal ikke bruke skatteparadis som tilbyr hemmelighold alene eller i kombinasjon med andre skatteparadis.
• Komiteen anmoder regjeringen om å be NBIM lage et risikobasert forventningsdokument til selskapers åpenhet, rapportering om eierskap, og deres og deres datterselskapers bruk av skatteparadis. Ikke-oppfølging av forventninger bør bli gjenstand for utsalg.