Kontaktinformasjon finner du her.
Idag ble skatteforliket mellom de seks partiene Frp, Høyre, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet klart. Flere norske medier skriver i ettermiddag om regjeringens forslag til «finansskatt». Innholdet i forslaget er ikke offentliggjort enda. I skatteforliket står det følgende:
«Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift»
-Attac vil presisere at dette ikke er en finansskatt slik vi har jobbet for og som EU vil innføre. Dette ligner mer på en finansmoms, og vil ikke hindre skadelig spekulasjon, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland.
Tiltaket er en skatt på merverdien som kommer fra finanssektoren. I EU så ser man på en transaksjonsskatt på handel med derivater, aksjer og valuta. Dette er det Attac først og fremst går inn for, siden det vil skattlegge de mest spekulative og kortsiktige delene av finanssektoren.
– Attac er positive til at regjeringen ønsker å innføre moms på en bransje som er underbeskattet. Men tiltaket blekner sammenlignet med en ordentlig finansskatt, sier Titland.
Når du handler i butikken er det lagt til moms (merverdiavgift) på varen eller tjenesten du kjøper. På mat er avgiften 15 %, mens de fleste andre varer har moms på 25 %. Men finansmarkedet er enda ikke skattlagt på denne måten.
Det er i dag ingen avgift på handel med verdipapirer (som aksjer), finansiering eller valuta. Finanssektoren har vokst seg svært stor, blant annet i ly av skattefritak, og har gått fra å være en tjenesteyter til realøkonomien til å dominere og langt på vei styre økonomisk virksomhet i samfunnet. Samtidig er finanssektoren historisk sett notorisk utstabil med store virkninger for samfunnet.
Vi har altså en avgift på omsetning av varer og tjenester som vanlige folk betaler (moms), men ingen avgift på finanstransaksjoner der millioner av kroner bytter hender.
Det er fem viktige grunner til å skattlegge finanstransaksjoner, som er langt viktigere enn en merverdiavgift:
- Skattlegging reduserer omfanget av kortsiktig finansspekulasjon. Kortsiktig finansspekulasjon har bidratt til å lede Europa inn i en finanskrise. Slik spekulasjon er altså skadelig for det økonomiske systemet. En skatt på finanstransaksjoner vil dempe den kortsiktige spekulasjonen fordi den vil bli mindre lønnsom. Det er vanlig å skattlegge virksomhet som kan ha skadelige konsekvenser for samfunnet. Attac mener dette også må gjelde for finansspekulasjon
- Finansnæringen har blitt for stor, og økt skattlegging kan bidra til å dempe veksten.
- En slik skatt vil ha positiv fordelingseffekt fordi den i stor grad vil betales av investorer med høye inntekter.
- Det er rettferdig at også finanseierne bidrar
- Den kan skaffe midler til andre viktige tiltak i samfunnet
Hvordan kan man innføre finansskatt?
Slik skattlegging kan i vår digitale tidsalder gjennomføres på en effektiv måte.
Transaksjonene er allerede registrerte i standardiserte digitale systemer.
Attac går inn for finanstransaksjonsskatt som en svært lav avgift på 0,05 % av kjøpsverdien på hver handel i finansmarkedet. Denne avgiften vil altså bli betalt hver gang noen kjøper en aksje, veksler valuta eller handler med derivater og andre verdipapirer.