Hjem » Artikler » Handelspolitikk » Uenigheter i TISA-forhandlingene – løs avtale eller solid institusjon?

Uenigheter i TISA-forhandlingene – løs avtale eller solid institusjon?

Interests-positions

Forhandlinger: Toppen av isfjellet. Illustrasjon: Jonny Goldstein, CC-BY-NC.

Oversatt fra Insidetrade.com: TISA Negotiations Reveal Divisions Over Institutional Provisions, Including Dispute Settlement

Miriam Bugge Anderssen, Attac Blindern og Handelsgruppa i Attac.

Hvor stor institusjon skal TISA-avtalen bli? Skal utviklingsland ble med senere uten å ha rett til å forhandle? Landene er uenig.

Diskusjonene om eventuelle nye institusjoner i TISA-avtalen tidligere denne måneden avslørte betydelige uenigheter rundt særlig tvisteløsning, tilslutning av nye medlemmer, hvordan disse skal forhandle, og om avtalen skal inn i WTO eller ikke, melder kilder i Genève.

TISA-forhandlingene fant sted mellom 26. mai og 3. juni, med et ministermøte 1. juni hvor partene bekreftet sitt engasjement for å ferdigstille en avtale, muligens allerede i år. Store deler av runden fokuserte på partenes reviderte tilbud, som alle partene utenom Taiwan har lagt fram.

Neste forhandlingsrunde skal etter planen finne sted første uken i juli, hvor man skal gjøre opp status med deltagere på et høyere politisk nivå enn i vanlige forhandlinger. I en rapport fra 13. juni om den siste TISA-runden sa EU-kommisjonen at julimøtet er satt til begynnelsen eller midten av måneden.

Det er to runder til planlagt i henholdsvis september og november, og en kilde sier at det i tillegg diskuteres enda en forhandlingsrunde i desember.

Når det kommer til tvisteløsning, foreslo EU at TISA skulle inneholde en mulig ankeprosess, noe som ifølge kilder i Genève ble støttet av noen som har sagt seg klare for å undersøke et slikt system.

Imidlertid framsatte USA at en ankemekanisme er for komplisert og tungvint, og trolig vil kreve å bli opprettholdt av en permanent struktur. Dette synspunktet ble støttet av flere andre forhandlingsparter, hovedsakelig de landene som har eller forhandler om frihandelsavtaler med USA allerede, sier en kilde i Genève.

USA sa de foretrekker et «light touch» når det kommer til institusjonelle spørsmål beslektet til TPP og andre frihandelsavtaler, men de utdypet ikke videre hva de mente med dette.

En kilde sa at dette sannsynligvis betyr at prosedyrereglene som styrer tvisteløsningsmekanismene neppe vil framkomme i TISA-avtalen i seg selv.

Noen parter hevdet at å gi TISA et for institusjonelt rammeverk vil gi avtalen for mye permanens, ettersom intensjonen til mange medlemmer er å gjøre avtalen stadig mer multilateral. Mange er altså bekymret for at avtalen skal utvikle seg til å bli en institusjon i seg selv, framfor å bli innlemmet i WTO, såkalt «multilateralisering».

Når det gjelder multilateralisering ble forhandlingspartene enige om at avtaleteksten skal legge til rette for dette, men de var uenige om hvor mye kraft som skulle legges i det.

Det var bred enighet om å etablere en komité for å administrere TISA-avtalen straks den er ferdigforhandlet, sier kilder. Imidlertid er det ikke enighet rundt detaljene om hvordan denne komiteen skal fungere, som for eksempel hvem som skal lede den, om lederrollen skal rullere, og i så fall i hvor ofte.

En Genève-kilde sa at avgjørelsen om en komité ikke nødvendigvis betyr at landene har blitt enige om å forkaste ideen om et TISA-sekretariat, noe som vil kreve midler for å kunne operere.

Når det kommer til opptak av nye medlemmer er det stor enighet om at alle TISA-parter må akseptere reglene og områdene slik som de er forhandlet. Men, ifølge Genève-kilder, er USA og EU uenige om hvorvidt utviklingsland ville måtte ta på seg de samme markedstilgangsforpliktelsene som de andre landene har tilbudt.

Diskusjonen om institusjonelle saker var basert på et såkalt «non-paper», presentert av EU-kommisjonen i sin rolle som møteledere for runden 26.mai-3.juni. Dette betyr at dokumentet inkluderte flere ideer foreslått av de andre medlemmene som kommisjonen ikke støtter, sa en kilde i Genève.

I tillegg til markedstilgang, arbeidet landene med teksten til vedleggene. Ministere diskuterte at det faktum at partene til syvende og sist må avgjøre hvilke vedlegg som har nok støtte til å bli en del av en endelig avtale, og hvilke bestemmelser i vedlegg med ellers bred støtte som ikke har nok støtte til å forbli i teksten, sier kilder.

Cecilia Malmström, EU-kommissær med ansvar for handel, benyttet anledningen som leder av ministermøtet til å invitere deltakerne til å evaluere hvilke vedlegg og hvilke bestemmelser som har nok støtte til å overleve, sier kilder.

I juli skal man gjøre opp status. Da vil man forsøke å komme videre ved å bestemme hvilke vedlegg som er avanserte eller stabile nok til å være tilnærmet ferdige, og hvor de problemene som gjenstår må bli avgjort på et politisk nivå. Samme anledning vil bli brukt til å diskutere hvilke vedlegg og bestemmelser som må få økt støtte for å kunne bli del av en ferdig avtale.

I juli vil man ikke endelig avgjøre hvilke vedlegg og bestemmelser man skal forkaste på bakgrunn av manglende støtte, sier kilder i Genève. I stedet vil den avgjørelsen fattes mer organisk, sier de. To av vedleggene som har mottatt lite oppmerksomhet er basert på USAs tilbud og tar for seg kompetitive leveranser og posttjenester, samt direktesalg, sier kilder.