Pressemelding Attac Norge 2. november
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) overleverte idag en konsekvensutredning av TTIP-avtalen til næringsminister Monica Mæland.
Ved hjelp av økonomiske modeller har NUPI konkludert med at Norges BNP kan øke med 0,37 prosent. NUPI kaller dette en «betydelig gevinst».
Makroutregningene viser at hver innbygger i Norge kan tjene 2236 kroner i året dersom Norge blir med i TTIP-avtalen.
– Vil du selge demokratiet for 2236 kroner? Det er spørsmålet vi må stille hverandre nå, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.
Det avgjørende er om regjeringen nå vil bruke NUPI-beregningene, mener Attac Norge.
NUPI har beregnet en økning i BNP, som måler økonomisk vekst for et land. Men de har omregnet dette til inntekt per person.
– Det mest interessante nå er å se om Monica Mæland vil argumentere med 2236 kroner per innbygger. For demokratiet er det uredelig å blande uklar vekst for et land med konkret inntektsøkning for en innbygger, sier Titland.
Tjenestenæringen og fiskenæringen vil tjene mest i følge NUPI. Landbruket vil tape stort.
Matproduksjonen i Norge kan synke med opptil 30 prosent, avhengig av hvor mye staten kompanserer med ekstra utgifter til landbruket.
Man raserer landets viktigste industri med 90 000 ansatte, samtidig som man øker utgiftene til staten.
– Færre arbeidsplasser og økte skatter er ikke noe du vinner valg på noe sted i verden, sier Titland.
Titland råder Mæland til å ikke bruke beregningene til NUPI, fordi de er basert på svært tvilsomme modeller.
– For tre år siden prøvde EU å selge inn TTIP-avtalen ved å si at hver familie ville tjene 545 euro. De fikk så mye kritikk for tallene at de måtte trekke tallene tilbake og beklage at de hadde beregnet feil, sier Titland.
Les om EUs feilgrep her.
En annen del av NUPI-studiet øker «inntekten» til hver innbygger til 6772 kroner. Her har NUPI gjort enkeltstudier av noen eksempler og overført gevinsten til samfunnsnivå.
Men hvem tjener? Hvordan er omfordelingen?
– Dette er enda mer problematisk. Ikke bare fordi man antar at et eksempel er gyldig for hele samfunnet og overdriver massivt. Hva som er lønnsomt for noen få kan du ikke bare dele på en hel befolkning, sier Titland.*
Gevinsten på 6772 har NUPI beregnet på følgende måte:
«”Bottom-up”-tilnærmingen innebærer innsamling av informasjon fra bedrifter og andre kilder med formål om å kvantifisere handelskostnader på sektornivå, og deretter spesifisere liberaliseringsscenarioer og plassere parameterne inn i en passende modell»
Les mer om landbruk og TTIP-analysen her.
Direktøren for IFO, Gabriel Felbermayr, var på besøk hos NUPI idag. De har vært sentrale i analysearbeidet og laget modellene NUPI bruker. Her er noen sitater:
Hos NUPI: «Since we have no idea about #TTIP, why not take what we have in other agreements and use that in TTIP. So that is what we did.»
— Petter S. Titland (@petterST) November 2, 2016
Hos NUPI: «Culture has no role to play in these models. If it’s cheaper in the supermarked people will buy the cheaper products» #TTIP
— Petter S. Titland (@petterST) November 2, 2016
Så mye snakk om hvor ny verden er. Men IFO-modellen er basert på Ricardos modeller på 1700-tallet "Not so new", sier IFO hos @nupinytt.
— Petter S. Titland (@petterST) November 2, 2016