En ny forskningsrapport viser at CETA kan føre til høyere arbeidsledighet, mer ulikhet og lavere velferdsnivå. Resultatene tilsier at cirka 227.000 arbeidsplasser kan forsvinne i CETA-landene og 80.000 i andre land over de neste seks årene som følge av avtalen.
Skrevet av: Johanna Bottheim
Rapporten viser blant annet at arbeidernes lønninger vil måtte bli presset ned som resultat av økt konkurransekraft, som igjen vil øke ulikheten mellom mennesker. Derfor er ikke avtalen en bærekraftig vekstsstrategi for verken EU eller Canada. Det er de rikeste i samfunnet som vil nyte fordelene av avtalen, da overskuddet i stor grad vil gagne denne delen av befolkningen.
De store vinnerne av CETA vil være multinasjonale selskaper, som vil få mulighet til å saksøke nasjonale myndigheter dersom de føler seg urettferdig behandlet. Mens beskyttelsen av arbeidsrettigheter og miljø står svakt i CETA, er derimot investorbeskyttelsen sterk. CETA inneholder blant annet ingen sanksjonsmekanisme ved eventuelle brudd på arbeidsrettigheter, og dette vil kun medføre forslag til forbedringer. I tillegg åpner avtalen opp for å legge inn anbud på hverandres offentlige tjenester, som kan føre til en privatisering det vil være vanskelig å reversere i etterkant.
Selv om det er uenigheter om hvilken forskning man skal basere seg på når man snakker om konsekvensene av CETA, er det likevel svært tydelig at fordelene ikke vil gagne samfunnet som en helhet, men kun en del av befolkningen. Det vil alltid være debatt angående hvilken velferdsøkninger og omfordelingseffekter slike avtaler fører til, men for at godene skal bli mer rettferdig fordelt er det nødvendig med politisk regulering, noe CETA i stor grad hindrer.
WTO-systemet må reforhandles slik at rike land gir slipp på sine fordeler, og at det også tjener utviklingsland. Hvis ikke risikerer vi at det er avtaler som CETA som vil forme handelsreglene for fremtiden. Dette er med på å true demokratiet, arbeidernes rettigheter og miljøet, og myndigheters rettigheter kan gå på bekostning av å gi markedstilgang til store, multinasjonale selskaper. Selv om det har vært bred motstand mot avtalen, både fra sivilsamfunnet og fra offentlige myndigheter, ble avtalen likevel vedtatt i Europaparlamentet i februar i år. Neste steg i prosessen er ratifisering i de ulike nasjonale parlamentene. Men demokratiet kan seire, og vi må derfor jobbe videre for å stoppe avtaler som CETA.