[pl_alertbox type=»default» closable=»yes»]Uttalelse fra Attac Norges styre. Vedtatt 2. april 2017[/pl_alertbox]
Attac Norge hilser velkommen Alliansen ny landbrukspolitikk sitt arbeid som ser norsk landbrukspolitikk i et globalt bilde, for å utnytte ressursene vi har best mulig og for å se at også landbruk er et politikkområde med globalt perspektiv.

Norge er et rikt land med stort areal, mye gras og mye potensiell matjord. Vi har alle forutsetningene på plass for å produsere mat på en bærekraftig måte og til å dekke våre behov – både økonomisk og økologisk. Likevel baserer store deler av landbruket vårt seg på at norske husdyr får importert kraftfôr, i steden for å beite norsk gras. Sunt bondevett tilsier at det ikke er fornuftig, men med dagens politikk peker insentivene mot import heller enn bruk av lokale ressurser.

Dagens landbrukspolitikk legger opp til kostnadseffektivitet og peker mot stadig større gårder – stikk i strid med hva den norske naturen mange steder legger opp til. Dette for å forsøke å gjøre norske bønder konkurransedyktige i det globale matmarkedet. Problemet er at å være konkurransedyktig betyr å kunne produsere mat til lavest mulig pris. Matkvalitet, biologisk mangfold, bruk av norske naturressurser og dyrevern blir slik et hinder for konkurransedyktighet. I et forsøk på å kostnadseffektivisere norsk landbruk, justeres prisen på kraftfor så mye at det blir dyrere å bruke utmark og beiteområder, de ressursene vi faktisk har her i landet. Rundt halvparten av kraftforet som blir brukt i norsk landbruk, er laget av importert soya. Ca 80 prosent av soyaen Norge importerer, kommer fra Brasil. Dette gjør at norsk landbrukspolitikk må sees i et globalt perspektiv, både økonomisk, miljømessig og sosialt.

Fra et klimaperspektiv er det flere grunner til bekymring og punkter for kritikk i dagens landbrukspolitikk. Soyaen som blir brukt i kraftfor produseres med bruk av store mengder kunstgjødsel. I tillegg er soyaproduksjon en viktig årsak til avskoging i Amazonas.  Dersom den norsk landbrukspolitikken fortsetter slik som den gjør, vil behovet for import av både mat og kraftfor øke. Matproduksjon og kraftforproduksjonen i EU og andre land har ikke på langt nær så gode standarder på klima, bruk av antibiotika og dyrehold. Å redusere norsk landbruk er ikke en bærekraftig løsning på å redusere klimautslipp innenfor landbruket.

Norsk landbrukspolitikk må også sees i lys av global rettferdighet.  Soyaekspansjonen bidrar til økt landkonsentrasjon, og kan gjøre livet vanskeligere for Brasils urbefolkning og småbønder. Soyaproduksjonen i Brasil er dominert av noen få store nasjonale og multinasjonale selskaper. Dette gjør at norsk import av soya fra Brasil bidrar til å opprettholde skjeve maktstrukturer og den ekstreme ulikheten og ressursfordelingen i Brasil.

Vi har gjengrodde marker i Norge, men bruker utenlandsk jordareal for å produsere «norsk mat». Det er absurd at Norge skal la våre naturressurser ligge brakk, mens vi importerer kraftfor som overtar jordbruksareal som kunne blitt brukt til å produsere mat til lokalbefolkningen i Brasil. Samtidig er det viktig å presisere at import av landbruksvarer fra det globale sør er ønskelig dersom de sosiale og økologiske virkningene er positive.

Norske ressurser og den norske naturen må forvaltes på en bærekraftig måte, både sosialt og økonomisk, gjennom at bøndene selv eier gårdene sine og bruker lokale ressurser. Hvis reguleringene som skal sikre bøndenes selveierskap forsvinner, er det reell risiko for at de store selskapene begynner å kjøpe seg opp i det norske landbruket.

Attac Norge krever derfor:

  • At myndighetene legger vekt på konklusjonene og analysene fra Alliansen ny landbrukspolitikk sin alternative landbruksmelding
  • At Norge minimerer bruken av importert kraftfor og bruken av utenlandsk jord for å produsere norsk mat
  • Støtteordninger som legger opp til bruk av lokale ressurser framfor import av dyrefôr
  • En politikk som gjør det økonomisk realistisk mulig å være bonde på fulltid
  • Insentiver som legger opp til å tilpasse størrelse på gården til de lokale naturforholdene og at det er lønnsomt å bruke norske ressurser
  • Norsk import av landbruksvarer og mat skal være basert på rettferdig og bærekraftig handel
  • Norske råvarer må utnyttes på en rettferdig og bærekraftig måte som ivaretar bøndenes rettigheter til å eie sin egen gård og at bøndene selv kan kontrollere sektoren gjennom landbrukssamvirker