«Inkludering» er moteordet på leppene til alle handelsministrene på denne ukens ministermøte i Verdens Handels Organisasjon (WTO) i Buenos Aires, i det de forsøker å redde et internasjonalt regime og dets hovedorganisasjon fra en dyp legitimitetskrise.
Avtaleforslag om kjønn, små og mellomstore bedrifter og investeringsfasilitering for utvikling dekker over intensjonen om å droppe løftene fra Doha-utviklingsrunden, noe som vil ha negative konsekvenser for milliarder av kvinner.
I dag forventer vi at rundt 100 WTO-medlemmer offentligjør en erklæring om kjønn og handel. Den korte erklæringen har et lang forord, ikke-bindende løfter om å holde seminarer om et bredt aspekt med temaer for å identifisere barrierer som begrenser kvinners deltakelse i internasjonal handel (som vanligvis innebærer ytterligere liberalisering), og er ugjennomførbar.
På bare to dager har med 160 organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter og allierte grupper internasjonalt signert et brev som oppfordrer WTO medlemmene til å avvise erklæringen som prøver å skjule at WTO har sviktet kvinner. “Vi vil ikke la oss dra med i en forurenset strøm» uttalte organisasjonen Development Alternatives with Women for a New Era (DAWN).
Kvinnene peker på de ødeleggende effektene av eksisterende WTO-refler for kvinner, inkludert uoverkommelig dyre medisiner, feminisering av lavtlønnede jobber av dårlig kvalitet, tap av inntektskilder for kvinnelige småbønder og matsuverenitet for å fø familiene deres, omplassering av urfolkskvinner av transnasjonale selskaper, og en marginalisering av kvinners småbedrifter fordi myndigheter ikke kan kjøpe lokalt.
Dette er ikke noe annet enn et grovt forsøkt på å «rosavaske» WTO. WTO har aldri vært interessert i kjønn, og i hvert fall ikke de negative konsekvensene av organisasjonens avtaler på verdens kvinner, spesielt ikke i utviklingsland.