39 WTO-land, inkludert Kina, Russland, EU, Argentina, Brasil og Mexico presset på for å reintrodusere offisielle samtaler om «investeringstilrettelegging» på den 11. ministerkonferanse i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Heldigvis gikk det ikke.
Å sette opp en såkalt «working group» for investering ville ha brutt en årelang blokkering. Utviklingsland avviste å inkludere investeringsbestemmelser i WTO både i Singapore i 1996 og igjen i Cancún i 2003.
I Buenos Aires ble det lagt fram som «investeringstilrettelegging for utvikling«. Det var et klart skalkeskjul, for å unngå at det skulle bli forbundet med det diskreditterte internasjonale systemet for «investeringsbeskyttelser«: investor-stat-tvisteløsninger (ISDS).
– Å utvide investeringsbeskyttelser i WTO er et overraskende forsøk. Først må man hvertfall se fordelene ved systemet, som ikke har blitt realisert, opp i mot de bevist negative konsekvensene. Å godta forslaget fra «Venner av Investeringstilrettelegging» ville ha åpnet døren for diskusjoner om et internasjonalt rammeverk for investor-beskyttelse og investor-stat-tvisteløsninger. Myndigheter verden over har blitt saksøkt av utenlandske investorer i søksmål på mange millioner dollar. Årsaken: De har prøvd å beskytte miljøet og fremme vanlige folks interesser gjennom lover og reguleringer. Latinamerikanske land er de som er verst rammet, sier forsker Cecilia Olivet fra Transnational Institute i en pressemelding.
At agendaen for «investeringsbeskyttelse» er en fare for Latin-Amerika viser tydelig i den nye rapporten «ISDS in Numbers«. Rapporten viser med klare tall:
- Myndigheter i Latin-Amerika og Karibia har blitt saksøkt av utenlandske investorer 234 ganger. Det er 28,6 % av alle kjente investor-stat-tvisteløsningssaker i verden.
- Argentina, Venezuela, Mexico, Ecuador, Bolivia og Peru står igjen for 77,3% av sakene mot latinamerikanske land.
- Investorene vant i 70% av sakene.
- Latinamerikanske stater har allerede betalt 20,6 milliarder dollar til utenlandske selskaper etter søksmål. Det tilsvarer hele kostnaden ved å bygge opp igjen i Mexico etter årets jordskjelv, eller Bolivias totale budsjett for helse og utdanning for fire hele år.
- Amerikanske, kanadiske og europeiske investorer sto for 89% av kravene.
- 23% av kravene handlet om utvinningsindustrien, altså gruver, olje og gass. For mange av sakene handlet det om å beskytte miljøet eller lokalsamfunn, eller bare politikk for å få selskaper til å betale mer skatt i landene.
– Argentinas entusiasme for «investeringsbeskyttelse» gir ikke mening. De undertegner nye investeringsavtaler og heier på investeringstilrettelegging i WTO, selvom landet har blitt saksøkt mer enn noen andre land i regionen og har tapt 88 prosent av sakene, sier Luciana Ghiotto, forsker ved Transnational Institute.