Fra pressekonferansen i etterkant av møtet (Foto: Jan Erik Østlie, LO Media)

Møtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires er over, uten noen formell slutterklæring. Det viser det dype skillet mellom fattige land som krevde at WTO-medlemmene fulgte opp løftene for utvikingsspørsmål og rike land som ønsket å legge løftene bak seg for å kunne forhandle om sine kommersielle interesser.

Attac er del av det internasjonal nettverket Our World is Not For Sale, og på en avsluttende pressekonferanse fra nettverket i etterkant av WTO-møtet kommenterte ulike aktører deler av forhandlingene og sluttresultatet:

Jane Kelsey, professor i juss ved University of Auckland og internasjonalt anerkjent ekspert på handelsavtaler, New Zealand:

Mektige land har blitt vant til å dominere i WTO , men oppdaget at de ikke lenger kan kontrollere hva som kommer ut av ministerkonferansene. Heller enn å akseptere virkeligheten der flertallet av verdens land og folk vil at WTO skal ta for seg prekære utviklingsspørsmål, så har en selv-valgt gruppe av hovedsaklig rike land samlet seg i en liten klubb med sin egen prosesse. De vil uten tvil forsøke å presse utviklingsland tilbake i Geneve og på neste ministermøte. Ved å gjøre det så undergraver de legitimiteten til WTO enda mer.

Sachin Kumar Jain, Right to Food Campaign, India:

«Det er trist at WTO-medlemmene ikke kunne nå en permanent og menneskevennlig løsning for offentlige matvarelagre. Vi hadde håpet at de rike landene kunne satt menneskeliv over fortjeneste i industrilandbruk og matvaresektoren. «

Adam Wolfenden, Pacific Network on Globalisationet Stillehavsøyasbasert nettverk som fremmer økonomisk selvbestemmelse:

Ministerenes beslutning om fiskerisubsidier opprettholder retten til å utvikle seg for utviklingsland. Utkastet, lagt innunder bærekraftig utvikling, ville vært brukt av rike industrielle fiskenasjoner for å forhindre at utviklingslandene kunne oppfylle deres utviklingsambisjoner. Mangelen på et sluttresultat hviler på motvilje fra Europa, New Zealand, USA og andre mot å konstruktivt forsøke å løse utviklingsdelen.

Ruben Cortina, President for UNI Americas. UNI Global Union representerer mer enn 20 millioner arbeidere fra over 900 fagforeninger i verdens raskest voksende sektor – tjenester:

«Igjen er det internasjonale systemet ved et veiskille: sett en dagsorden som fokuserer på folks interesser og multilateralisme vil begynne å virke; beholde det som det er nå og uansett hvor mange politifolk du setter i gatene og hvor mange sivile samfunnsrepresentanter du deporterer, så vil det fortsatt ikke virke. Den internasjonale fagforeningsbevegelsen er avgjørende for en rettferdig og inkluderende fremtid. «

 Dr. Christina J. Colclough, leder for Platform & Agency Workers, Digitalisation and Trade i UNI Global Union :

Felleserklæringen om e-handel, signert av 42 land pluss EU, er langt fra håpet til landene som hadde til hensikt å skape en WTO 2.0 på e-handel . Kollapsen er gode nyheter. Vi vil presse tilbake mot eventuelle forsøk på å fortsette denne dagsordenen. La oss være klare: fri flyt av data er ikke det samme som fri og lik tilgang til data. Det vil ikke være til nytte for deg og meg. Det som ble presset fram i disse e-handelsforhandlerne ville vært til fordel for Big Tech på bekostning av alle oss andre og ikke minst arbeidere.

Parminder Jeet Singh, IT for Change, India:

Vi er glade for at forsøkene fra USA og deres allierte på å bringe e-handel til WTO har mislyktes. Det ville vært en måte å liberalisere «alt» på, sneket inn gjennom bakdøren, og det vil fasttømret forretningsmodellene til GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) som handler om gjøre våre data til penger. Utviklingsland må nå fokusere på å bygge sin egen digitale industri gjennom passende digitale industripolitikk. De bør jobbe sammen på dette, og slik utvikle en «beste praksis».

Tony Salvador, SENTRO Labour Union, Filippinene:

Det er ganske skuffende at de rike landene fortsetter å blokkere den fattigdomsvennlige og utviklingsorienterte agendaen fra Doha-runden, inkludert de på landbruket. Prinsippene ble avtalt allerede i 2001. Samtidig har disse rike landene prøvd å presse på for forhandlinger om sine egne nye saker som e-handel og investeringsforenkling. Ironisk nok kaller de rike igjen disse nye problemene «utviklingsmessige», og forteller uten skam at de er ment å være til nytte for utviklingslandene og de minst utviklede landene.

Helene Bank, Handelskampanjen:

Rike land har undergravd det multilaterale handelssystemet ved å overbelaste WTO-agendaen, og ikke tilpasse seg utviklingslands behov. Vi, som sivilsamfunn, trenger politikk som beskytter samfunn, velferd, arbeidstakere og menneskerettigheter, økosystemer og felles ressurser. Vi trenger ikke politikk som selges uten til store selskaper. Våre samfunn trenger internasjonale systemer som krever regulering av handel og økonomi, IKKE stadige WTO-dytt for deregulering og undergraving av rettferdige regler.

Nick Dearden, Global Justice Now,  (tilsvarer Attac i) Storbrittania:

Kollapsen på ministermøtet i WTO var «det beste mulige utfallet», gitt posisjonene til de rike landene denne uka. Vi er svært kritiske til den fortsatte uforsonligheten til rike land, som Storbritannia, som ikke har interesse for å løse den grunnleggende urettferdigheten i dagens WTO-regler, og i stedet ønsker å gjøre hele verden til en lekeplass for store selskaper.

 Timothy A. Wise, forsker, Small Planet Institute and Tufts University, USA:

USAs uforsonlighet har igjen hindret WTO fra å ta skritt for å tillate utviklingsland for å beskytte sine bønder mot urimelig handelspraksiser som dumping. Offentlige matvarelagre bør tillates for å beskytte bøndene mot dumping, og sikre mat til de sultende.

Nabil Abdo, Arab NGO Network for Development, med medlemmer i 12 arabiske land:

WTO mislyktes igjen å levere på utvikling og sette behovene til mennesker, bønder, arbeidere og sårbare mennesker i sentrum av sine bekymringer. Ministerkonferansen mislyktes på grunn av at noen mektige rike land insisterte på å prioritere storselskapenes profitt og teknologi-giganter over mattrygghet og -suverenitet, muligheten for å utforme nasjonal politikk, og viktigst: vanlige folks interesser.

Lorelei Covero, IBON International, Filippinene:

Det såkalte Business Forum og anbefalingene derfra legger opp til mer makt og plyndring fra storselskapene gjennom WTO. Og enda verre, Felleserklæring om handel og kvinner, støttet av det det internasjonale handelskammeret, bruker kvinner og kjønnsspørsmål for å opprettholde storselskapenes makt gjennom handel. «

Petter Titland, Attac Norge:

TISA-landene presser på for agendaen til de store datautvinningsfirmaene som Google, Facebook og Amazon. Dette uten en offentlig debatt om fremtiden for vår økonomi og en digital industripolitikk. Nigeria er det eneste afrikanske landet som støtter forhandlinger om e-handel i WTO. Alle de andre afrikanske landene ønsker å utvikle sin egen digitale industripolitikk, og vi må støtte dem.

Sophia Murphy, Senior Advisor, Institute for Agriculture and Trade Policy, Canada:

Det multilaterale systemet kan bare fungere på grunnlag av tillit og kompromiss. Ved å nekte å møte noen land bare et stykke på veien i Buenos Aires, har Trump-administrasjonen hindret en mulighet for amerikanerne til å være en del av å bygge et handelssystem som begynner å takle de virkelige utfordringene i det 21. århundre: ulikhet og sårbarheten i planetens ressurser.