Innspill til høring Prop. 109 L

Attac takker for muligheten til å komme med innspill til dagens høring.

Eierskapsregister

Etter å ha kjempet mot skatteparadiser og for et eierskapsregister i en årrekke, er vi svært fornøyd med at dette registeret snart er på plass – og at det skal være offentlig. Dette er viktig for å sikre skatterettferdighet og ivareta våre demokratiske verdier.

Særlig når vi vet at skjult eierskap er en viktig årsak til utbredelsen av skatteparadis. Samtidig anser vi det nåværende forslaget som mangelfullt.

Vi stiller oss således bak innspillene som har kommet fra blant annet Norges Journalistlag og Tax Justice Network.

Alle eier må registreres

I forslaget er det oppgitt en svært høy terskelverdi for hvilke reelle rettighetshavere som må registreres. Når den norske terskelen er satt til 25 prosent, mener Attac at det vil være svært enkelt for eiere som ønsker å skjule seg, å strukturere eierskapet slik at de omgår terskelverdien. Det er fremstår derfor nærmest som uforståelig at det en så høy terskel legges til grunn i det norske registeret. I mange selskap vil ingen aksjeposter være så store, at noen eiere blir registrert overhodet.

Attac mener at en forutsetning for å lykkes med å etablere et godt og brukervennlig register, er at selskapene må registrere alle eiere med andeler i selskaper, da det er velkjent at et firma kan kontrolleres på en rekke ulike måter, ikke bare gjennom å holde majoriteten av aksjene eller stemmeretten. Eksempelvis kan en person både ha direkte eierskap, kontraktfestet kontroll og indirekte eierskap gjennom flere lange eierskap – og kontrollkjeder.

Prinsipielt mener vi derfor at det ikke burde være noen terskelverdi. Likevel kan vi se argumentet for å sette terskelverdien til 1 prosent, for å gjøre registeret mer praktisk håndterlig. Dette vil være i tråd med IR-anbefalingen til Oslo Børs, som anbefaler at de 20 største eierne skal registreres. Man er da raskt nede på 1 prosent terskelverdi.

Vårt offentlige eierregister burde ha som minstemål å fange opp de behovene Oslo Børs ønsker å dekke gjennom sine anbefalinger.

Et eierskapsregister hvor alle eiere er registrert innebærer også at utenlandske eiere i norske selskaper rapporteres og at opplysningene kontrolleres og oppdateres løpende.

I det nåværende forslaget vil ikke den globale eierskapssiden bli berørt, og da risikerer vi å undergrave selve nøkkelfunksjonen til registeret: å få eiere som ønsker å skjule seg, frem i lyset og styrke Norges kamp mot økonomisk kriminalitet og den utstrakte bruken av skatteparadis.

Dersom vi faktisk ønsker å være et foregangsland når det gjelder åpenhet om eierskapsspørsmål, vil en terskelverdi på linje med EU-direktivet sitt minimumskrav, stride imot denne uttalte målsettingen.

Martine Kopstad Floeng