TTIP er tilbake

Blogg| Handelspolitikk Stikkord:

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Camilla Hansen

Camilla Hansen

Camilla Hansen er koordinator for handelsgruppa i Attac Norge, medlem i Attacs Oslogruppe og styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun sitter også redaksjonen for tidsskriftet New Compass og jobber som kontormedarbeider i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF). Hun er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.
Camilla Hansen

Siste innlegg fra Camilla Hansen (se alle)

 TTIP-avtalen våkner til liv igjen: det vil true demokrati, mennesker og miljø.

Siden juli har EU og USA forberedt nye handelsforhandlinger, også denne gang utenfor offentlighetens lys og i tett samarbeid med Big Business. EU-kommisjonen nekter for at de nye forhandlingene har noe med den omstridte TTIP-avtalen å gjøre, men utkastene til forhandlingsmandater viser at partene planlegger å forhandle om en avtale som på sikt vil få store og alvorlige konsekvenser for demokrati, miljø, forbrukerbeskyttelse og sosiale rettigheter.

Det hele startet da EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker møtte USAs president Donald Trump i Washington den 25. juli i fjor for å diskutere handel. Presidentene kom med en felles uttalelse hvor de ble enige om å styrke handelsrelasjonen dem i mellom for å avverge en handelskrig.

Trump lovet å avstå fra å innføre høy toll på import av europeiske biler, mot at EU importerer naturgass og mer genmodifiserte soyabønner fra USA. I tillegg ble de enige om å forberede forhandlinger om en rekke andre områder, som å kutte toll og subsidier på industrivarer og øke handel med tjenester, kjemikalier og medisiner; regulatorisk samarbeid; og reform av Verdens handelsorganisasjon (WTO) for å «beskytte amerikanske og europeiske selskaper».

Genmodifisert soya og fracking

Konsekvensene ser vi allerede før de formelle forhandlingene har startet: EU importerer nå 112 prosent mer soyabønner fra USA enn for et år siden. Samtidig søker EU-kommisjonen å få godkjent amerikanske soyabønner til bruk i produksjon av biodrivstoff, til tross for at deres egne studier viser at dette er dobbelt så skadelig for klimaet som fossilt brennstoff.

I tillegg har importen av naturgass økt så mye at EU nå er ledende importør av naturgass fra USA. I USA utvinnes naturgass i stor grad gjennom «fracking», som er en svært miljøskadelig utvinningsmetode som fører til store klimagassutslipp, forurensning av vann og jord, og har alvorlige helsekonsekvenser. Trump skryter av at EU skal kjøpe «enorme mengder» amerikansk naturgass, og at USA skal bygge havner for import av gassen over hele det europeiske kontinentet – som de (EU) «skal betale for».

Til tross for de alvorlige konsekvensene for miljø og klima og den store motstanden mot fracking i Europa, har EU-kommisjonen gått med på å øke importen av naturgass fra USA og å inngå handelsforhandlinger med Trump – som har erklært at han vil trekke USA ut av Parisavtalen om klima. EU og medlemslandene har tidligere sagt at de bare vil inngå handelsavtaler med land som har signert Parisavtalen.

Over 60 sivilsamfunnsorganisasjoner kom derfor i februar 2019 med en uttalelse hvor de krever at EU ikke går inn i nye handelsforhandlinger med USA, fordi det vil undergrave internasjonale klimaforpliktelser.

Kontroversielle forhandlingsmandater

EU-kommisjonen insisterer på at de planlagte handelsforhandlingene «ikke er relatert til TTIP», og EU-kommissær Cecilia Malmström hevder at de kun vil dreie seg om toll på industrivarer.  Det stemmer ikke. Forhandlingene som er under forberedelse har riktignok et mer begrenset omfang – de skal i utgangspunktet ikke omfatte sensitive temaer som jordbruk og offentlige innkjøp, men tekstene som diskuteres inneholder likevel flere av de kontroversielle elementene som vi kjenner fra de tidligere TTIP-forhandlingene som ble stoppet i 2016.

Begge partene publiserte utkast til forhandlingsmandater i januar. EU har publisert to utkast, det ene om industrivarer, det andre om regulatorisk samarbeid. USA på sin side, har ambisjoner om en handelsavtale som er nesten like omfattende som TTIP. Med i dokumentet som det amerikanske handelsdepartementet (USTR) har publisert, er blant annet handel med tjenester, inkludert telekommunikasjon og finanstjenester, digital handel, investeringer, intellektuelle eiendomsrettigheter, statlige virksomheter og subsidier.

Trumps løfte i sommer om å utelate jordbruk fra forhandlingene, var like tomt som hans løfter pleier å være: nå krever nemlig USA full markedsadgang til det europeiske jordbruksmarkedet. USTRs beslutning om å likevel kreve forhandlinger om jordbruksvarer, kom etter en høring i USAs kongress i desember 2018, hvor amerikanske selskaper innen mat- og jordbruksindustrien presset på for at deres produkter skulle med i en handelsavtale mellom USA og EU. Høringen var overveldende dominert av mat- og jordbruksindustriens lobby.

Mute Schimpf fra Friends of the Earth Europe advarer: «Den amerikanske kongressens posisjon bringer oss et stort skritt nærmere i å gjenopplive TTIP-avtalen. EU har allerede gått med på å øke import av genmodifiserte soyabønner fra USA, så vi kan ikke stole på Malmströms løfte om at jordbruk ikke vil bli inkludert i forhandlingene».

Skrittvis avvikling av demokratiet

Mens partene ennå ikke har kommet til enighet på jordbrukspørsmålet, har forhandlerne i Washington og Brussel foreslått en skrittvis tilnærming for å få fart på prosessen ved å starte med forhandlinger om såkalt «regulatorisk samarbeid». Regulatorisk samarbeid var et svært omstridt tema i TTIP-forhandlingene fordi det vil flytte beslutninger om lover og reguleringer utenfor parlamentarisk kontroll og demokratisk debatt, og sette hensynet til mennesker og miljø til side, dersom det kommer i konflikt med selskapenes interesser.

Det ble forhandlet om et komplisert system av institusjoner og prosedyrer som vil gi utvalgte tjenestemenn og selskapenes lobbyister makt til å stoppe eller svekke framtidige lover og reguleringer før folkevalgte organer som parlamenter får debattert og stemt over disse. Reguleringer som skal beskytte arbeidstakerrettigheter, miljø, matsikkerhet, helse, offentlige tjenester og personvern, kan bli stoppet eller svekket dersom de hindrer handel og investeringer. Regulering skal være «markedsorientert», det vil si at lover og regler skal være i tråd med markedets «naturlige» lover om tilbud og etterspørsel og at handel og investeringer skal gis klar prioritet, foran allmennhetens interesser.

Storselskaper på begge sider av Atlanterhavet har i en årrekke drevet en massiv lobbykampanje for et regulatorisk samarbeid mellom USA og EU, da det vil gi dem mulighet til å sitte ved samme bord og «essentially co-write regulation» sammen med tjenestemenn fra amerikanske og europeiske handelsmyndigheter. David Frost, tidligere britisk handelsdiplomat og nå lobbyist for Scotch Whisky Association, har beskrevet reguleringssamarbeid som en måte å forhandle om «sektorer som ikke kom med i den opprinnelige avtalen». Systemet for regulatorisk samarbeid vil sikre at sektorer som det ikke er mulig å få med i en handelsavtale på demokratisk vis, likevel kan bli sneket inn bakdøren flere år etter at avtalen er inngått.

Både EU og USA vil nå gjenoppta forhandlingene om regulatorisk samarbeid. Et lekket dokument fra EU-kommisjonen fra oktober 2018 viser at ingen sektorer er formelt utelatt fra de planlagte forhandlingene. Det betyr at forhandlingene kan omfatte også kontroversielle områder som medisiner, kjemikalier, genmodifisert mat og hormonbehandlet storfekjøtt.

Big Business dypt involvert

En «utøvende arbeidsgruppe» bestående av rådgivere fra begge parter ble opprettet, like etter møtet mellom Trump og Juncker i juli, for å forberede forhandlingene. Arbeidsgruppen har hatt en rekke møter utover høsten og vinteren, men EU-kommisjonen vil ikke opplyse om hvem som er med i gruppen eller offentliggjøre referater fra møtene.

Etter krav om innsyn fra Corporate Europe Observatory, en organisasjon som jobber for å avdekke storselskapenes lobbyisme og innflytelse på EUs politikk, har EU-kommisjonen nå offentliggjort en liste over hvilke eksterne aktører Kommisjonens tjenestemenn har møtt for å diskutere handelsforhandlingene med USA. Listen viser at 90 prosent av disse møtene var med store multinasjonale selskaper og deres lobbygrupper, mens bare 10 prosent var med representanter fra fagforeninger, miljø- og forbrukerorganisasjoner. Referater og E-postkorrespondanse knyttet til møtene Kommisjonen har hatt med Big Business vil de imidlertid ikke offentliggjøre. Dette minner mye om TTIP-forhandlingene, der industriens lobbyister hadde privilegert tilgang til EU-kommisjonen og var dypt involvert i utformingen av Kommisjonens forhandlingsposisjoner.

Det er ikke bare europeiske selskaper som lobber EU-kommisjonen. Listen viser at Kommisjonen også har hatt møter med en rekke amerikanske storselskaper og lobbygrupper. Et av selskapene som Kommisjonen møtte i november, var den amerikanske agribusinessgigianten Bunge. Selskapet er medlem av mat- og jordbruksindustriens lobbygruppe US Grains Council, som lobber for å bruke reguleratorisk samarbeid til å øke import av genmodifisert mat til EU og svekke europeiske reguleringer for blant annet nivåer av sprøytemidler i mat og hormonforstyrrende kjemikalier. En av Cecilia Malmströms tjenestemenn har også møtt det amerikanske farmasiselskapet Eli Lilly, for å diskutere intellektuelle eiendomsbestemmelser på medisiner. Eli Lilly er medlem av den amerikanske farmasiindustriens lobbygruppe PhRMA. Deres mål er blant annet å få bort europeiske regler som har som mål å sikre innbyggerne medisiner til overkommelige priser.

De amerikanske storselskapenes lobbygrupper, som US Chamber of Commerce og AmCham EU, presser hardt på for at det skal forhandles om en full pakke, som inneholder ting som deregulering av tjenester som drikkevannsforsyning, helsetjenester og finanstjenester; strengere beskyttelse av intellektuell eiendom; fri flyt av persondata over landegrensene og begrensninger på EUs mulighet til beskytte innbyggernes personvern, og en mengde andre elementer fra de tidligere TTIP-forhandlingene.

Vil TTIP gjenoppstå?

Allerede ser vi likhetstrekk med prosessen som fant sted i forkant av TTIP-forhandlingene: formelle og uformelle møter mellom partene foregår uten demokratisk innsyn, selskapenes lobbyister gis privilegert tilgang og innflytelse, og EU-kommisjonen legger til rette for de planlagte handelsforhandlingene ved å svekke mat- og miljøstandarder gjennom økt import av genmodifisert soya og fracking-utvunnet naturgass fra USA.

Dersom forhandlinger nå settes i gang mellom det aggressive og ubendige Trump-regimet og en EU-kommisjon som er mer opptatt av europeiske bilprodusenters kommersielle interesser enn rettighetene, velferden og sikkerheten til flertallet av de europeiske innbyggerne og av å løse miljø- og klimakrisen, er det fare for at EU kan komme til å gå med på en omfattende TTIP-lignende avtale.

Men også om forhandlingene likevel skulle komme til å lande på det mer begrensede omfanget som er skissert opp i EUs utkast til forhandlingsmandat, er det fare på ferde. «Regulatorisk samarbeid» og avtale som fortsetter å vokse og utvikle seg videre etter at den er signert og inngått, vil på sikt kunne få vidtrekkende konsekvenser for mennesker og miljø, og undergrave demokratiet.