Teknologigigantenes inntog i WTO  

Uttalelser Stikkord: , , , ,

Vi lever i en tid preget av politisk uro. Den globale situasjonen har nok en gang fått de store handelsaktørene til å vende blikket mot Verdens handelsorganisasjon (WTO), og dens rolle i utformingen av multinasjonale handelsavtaler. De industrialiserte landene opplever forsinkelser og samarbeidsproblemer seg imellom, og vil nå bruke WTO som aktør for å fremme agendaen til de store datautvinningsfirmaene, som Google, Facebook, AliBaba og Amazon, gjennom et bindende regelverk på e-handel. I tur og orden har USA, Kina, Japan, Storbritannia og EU annonsert «elektronisk handel» som det viktigste handelspolitiske spørsmålet i vår tid. 

Attac er svært kritiske til forhandlingene som pågår i Verdens handelsorganisasjon, hvor Norge er blant en utbrytergruppe på 76 nasjoner som er enige om å utvikle et regelverk på elektronisk handel. Det finnes en rekke gode argumenter for hvorfor vi frykter at dette vil fjerne vår mulighet til å regulere de store teknologigigantene i fremtiden. Først og fremst er det en rekke ukjente faktorer knyttet til de teknologiske fremskrittene som vil skje i fremtiden. Gitt denne usikkerheten bør vi ikke binde oss til et regelverk som setter kommersielle interesser først, og som vil sikre gevinster for de få, og ikke for de mange.  

Det er liten tvil om at vi trenger et regelverk for den fremvoksende digitale økonomien, men de reglene som nå er skissert opp av land som Kina og USA vil ikke sikre en rettferdig teknologisk utvikling. Dette regelverket handler ikke om å regulere de store teknologigigantene, men å sikre deres posisjon i den globale økonomien. Dette handler om mye mer enn handel. Det handler om eierskap til data. 

I dag er det ikke lenger eierskap av produksjonsanlegg som er nøkkelen til utvikling, men eierskap til data og plattformene som brukes for å samle inn disse.  Data er avgjørende i utviklingen av morgendagens teknologi og kunstig intelligens, fordi det er mengden data som avgjør i hvilken grad maskinene er i stand til å forstå, analysere og forutsi verden de beveger seg i. At de seks mest verdifulle selskapene i verden har en forretningsmodell sentrert rundt innsamling av data gjennom digitale plattformer sier mye om hvilken økonomisk verdi data har. Denne forretningsmodellen baserer seg på hente inn data fra brukerne, aggregere og analysere disse dataene, for deretter å trekke ut innsikter som kan brukes til å forbedre plattformen eller selges videre til annonsører og andre kommersielle tredjeparter.  

I den digitale økonomien er det flere eksempler på at de som er tidlig ute, overtar hele markedet. Når et selskap har etablert seg i et marked og samlet inn store mengder data, kan det være nærmest umulig for nykommere å etablere seg i det samme markedet. Dette skyldes at det kan være krevende for en nykommer å komme opp i et visst antall brukere, men også som følge av at de fleste verdier i dag er immaterielle og abstrakte. Skalering av en programvare er, eksempelvis, nærmest kostnadsfri. Når programvaren først er utviklet, kan den deles i stor skala uten at det påløper noen betydelig ekstrakostnad. Som eneste tilbyder på sitt felt forsterkes selskapenes dominans ved at de får stadig mer tilgang på data, som igjen gir dem større analytisk kapasitet og mulighet til å videreutvikle tjenestene sine.  På denne måten finnes det en sterk tendens til at teknologiselskapene bygger opp en monopolposisjon innenfor sine markeder. Dette ødelegger for sunn konkurranse, og hindrer andre selskaper i å delta i utviklingen.  

Det faktum at en håndfull globale dataselskaper sitter igjen med så mye profitt som de gjør, indikerer at det er noe galt med hvordan verdien av data fordeles i samfunnet, men også hvordan selskapene skattlegges. De store multinasjonale selskapene sitter på enorme formuer og overskudd som er vanskelig å stedfeste og derfor skattelegge, som følge av manglende reguleringer og innsyn.  

Dagens regulatoriske regime for data er i stor grad bygget på innsamlers eksklusive rett til dataene, uten noen insentiver eller krav for å få selskapene til å dele sin viktigste ressurs med samfunnet. Attac mener derfor at det er nødvendig å utvikle nye klare rammer for eierskap av brukergenererte data, som sikrer offentlig tilgang og demokratisk regulering der det er viktig. Det foreslåtte regelverket går i motsatt retning, og vil forsterke selskapene sin dominans og kontroll. Regelverket vil sikre selskapene ubegrenset utvinning, tilgang og kontroll over all person– og selskapsdata, forhindre all form for nasjonal og regional regulering og datalagring, nekte offentlige myndigheter noen form for innsyn i kildekoden til programvare, samt forby krav til investorer om teknologioverføring. Dette vil være ødeleggende for global internettlovgivning og utsiktene til en demokratisk konfrontasjon med teknologiselskapenes makt. 

Når Norge nå går i bresjen for å få på plass et regelverk som bygger opp under teknologigigantene sin dominans, er det på tide å brette opp ermene og ta til gatene. Det bør bekymre alle og enhver at vår egen regjeringsplattform tar til orde for å «fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.» Fremfor å gi teknologiselskapene fritt spillerom, må de reguleres. Kun på den måten vil de teknologiske fremskrittene kunne omfordeles og komme hele samfunnet til gode.  

Premissene for hvordan fremtidens økonomi skal se ut kan ikke låses i lukkede WTO-forhandlinger, men må være resultatet av åpne demokratiske prosesser.  

Attac krever:  

  • At samtalene om “e-handel” i WTO stanses i sin nåværende form. Norge og nordmenn flest har mer felles interesser med G77-landene enn med kinesiske og amerikanske gigantselskaper. 
  • At offentlige tilsynsmyndigheter skal kunne kreve åpenhet og innsyn i algoritmer og kildekoder 
  • At selskapenes data kan åpnes opp og tilgjengeliggjøres av det offentlige der det er hensiktsmessig, slik at verdien deres kan tilfalle en større bredde av aktører 
  • Regulering av internasjonal datautveksling. Data skal i hovedsak lagres i det landet de produseres, og alltid være underlagt landenes egne lover og regulering 
  • Innføring av enhetlig skattegrunnlag slik at selskapene må bidra til fellesskapet og betale skatt 
  • Oppløsning av selskapenes monopolposisjon  
  • At kjernefunksjonene til de store digitale plattformene i større grad ses på og reguleres som grunnleggende samfunns-infrastruktur  

 

  Vedtatt på Attac Norges 18. ordinære landsmøte 3. mars 2019