EU, meldeplikt og den norske regjering

Blogg| Europa| Handelspolitikk

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Frida Aune Borstad

Frida Aune Borstad

Frida er masterstudent i filosofi ved NTNU. Hun er også leder i Rødt Universitetslag Trondheim og aktiv i Attac Trondheim.
Frida Aune Borstad

Siste innlegg fra Frida Aune Borstad (se alle)

EU legger fram lovforslag om meldeplikt på tjenester av medlemsland i EU og EØS. Meldeplikten er et problem da den innskrenker demokratiet.

Foto: Arnaud Jaegers / Unsplash

For en tid tilbake ble det meldt at Erna Solberg ønsker meldeplikt til EU. Dette etter at EU la fram et lovforslag om at politiske instanser på nasjonalt nivå må melde fra til EU om nye vedtak tre måneder før de skal vedtas i det gjeldende landet. Målet for lovforslaget er at politiske vedtak ikke skal påvirke konkurransen for tjenester innen EU/EØS.

Ikke bare er dette et forslag som regjeringen og Solberg støtter, men EFTA-landene oppfordrer EU til å ha en meldeplikt med et ønske om at det vil skape bedre rammer for at lover og regler skal være like for alle EU/EØS-land.

Meldeplikten og reaksjoner i Europa

Som man kan lese på regjeringen sine nettsider så er det også i dag en meldeplikt til EU. Den nye meldeplikten skiller seg derimot fra nåværende lov. Slik det er i dag er det mulig for et land å gjennomføre vedtak på nasjonalt nivå uten å melde fra til EU først. Det nye lovforslaget skal hindre EU-land å gjøre slike vedtak før det er meldt inn til EU og har gått tre måneder.

På denne måten blir det enklere for EU-kommisjonen, medlemsstater og andre parter med egeninteresse å hindre at vedtak i et land kan gjennomføres. Det blir lagt fram som en mulighet for andre medlemsland i EU til å komme med kommentarer på vedtaksforslaget, men i realiteten er det et hinder for land å gjennomføre egen politikk om vi hører på de som er kritiske.

Flere organisasjoner i EU har gått sammen i kritikk mot lovforslaget. I januar var blant annet Attac i Frankrike, Tyskland, Østerrike, Italia og Spania med på å underskrive et krav om at meldeplikten måtte stanses da den reduserer muligheten for demokratiske prosesser innad i land. I et åpent brev skriver de at forslaget strider mot kravet om at EU skal respektere selvbestemmelse på regionalt og lokalt nivå.

Regjeringen er positiv

I motsetning til skepsisen vi finner blant flere organisasjoner i Europa, er regjeringen, som tidligere nevnt, positiv og oppfordrende når det kommer til meldeplikten. Det framlegges på en slik måte at vedtaket om meldeplikt ikke vil endre selvbestemmelsen i Norge, og at det ikke er forskjell på det nye lovforslaget og meldeplikten som i dag eksisterer. Samtidig uttrykker de at de vil sikre at regelverk for tjenestebedrifter som foreslås i andre EU/EØS-land skal bli sendt på høring. «På den måten kan vi i forkant fange opp forslag som er i strid med lovverket (i dette tilfellet den norske tjenesteloven), før de blir gjennomført,» står det på regjeringens nettside.

Innskrenking av selvbestemmelse

Dette virker tilsynelatende selvmotsigende. Vi kan ikke både bevare selvbestemmelse i Norge samtidig som andre land kan komme inn med sitt eget lovverk om tjenester og hindre Norge i å gjennomføre vedtak. For det er dette som blir konsekvensen om lovforslaget blir vedtatt. En ting er at vi kan komme med den norske tjenesteloven og hindre andre land å vedta saker, men det betyr også at andre medlemsland kan gjøre det samme mot Norge.

Å forsvare EU-regelverket synes å veie tyngre for regjeringen enn Norges rett til selvbestemmelse vedrørende lovverk for tjenesteyting. I tillegg svarer ikke det de har lagt ut på nettsiden sin på kritikken som kommer. De skriver at vi allerede har en meldeplikt, men dette er ikke et argument mot bekymringene for innskrenket selvbestemmelse som flere organisasjoner har ytret. For det første stemmer ikke dette, det er en forskjell på den gamle og den nye meldeplikten. For det andre ville uansett dette neppe beroliget de som mener meldeplikten i seg selv er et problem.

Et demokratisk problem

EUs lovforslag om meldeplikt er et demokratisk problem. Det er en innskrenkning av medlemslandenes selvbestemmelse og rett til å gjennomføre politikk. At regjeringen uttrykker at de er for dette lovforslaget er alvorlig, og viser at de setter konkurranse og det å forsvare EUs lovverk foran Norges evne til å forme egen politikk. Blir lovforslaget vedtatt er vi et skritt nærmere å gjøre politikk på nasjonalt og lokalt nivå umulig. Demokratiet er under angrep, og det fra vår egen regjering.

Kilder: