Norge er i ferd med å bli et mer usosialt land.
Det er blitt en økende bevissthet i Norge om at ulikheten øker, også blant de som tidligere nektet for det. Den siste som satte lys på dette problemet var den norske sentralbanksjefen Øystein Olsen:
«Vinnere i den globale konkurransen tar ut store gevinster, samtidig som brede grupper av lønnstakere i tradisjonelle industriland er blitt hengende etter»
Hvis så mange politikere og tenketanker er enige om at ulikheten øker, hvorfor blir ingenting gjort?
I 2013 traff Thomas Piketty tidsånden med boken «Kapitalen i det 21. århundre». Den viktigste innsikten i boken er teorien om at veksten i kapitalinntekter er større enn veksten i lønnsinntekter i en vanlig markedsøkonomi(R>G). Det vil si at de som tjener penger på å eie bedrifter eller andre former for kapital får en større del av kaken enn de som tjener penger på å jobbe. Men, sier han, dette kan løses med et skattesystem som skattlegger kapital mer enn lønn. Det vil si at skattene må omlegges på en måte så det favoriserer dem som jobber.
Skattekuttene som både borgerlige og rødgrønne regjeringer har gjennomfør siden 2001 har derimot gjort det motsatte. I løpet av de 18 årene har skatten på selskapsskatt gått kontinuerlig ned, til dagens nivå på 23%. På samme tid har beskatningen på vanlige borgere økt gjennom regressive avgifter som alle innbyggere må betale.
Det er dette mange misser i debatten om skatt. Skatt har ikke bare den funksjonen at man skaffer inntekter til staten for å finansiere velferdssamfunnet. Skatt sier noe om hvilken adferd samfunnet verdsetter. Ønsker vi et samfunn hvor folk lever på gata, og ikke har råd til å leve et vanlig liv, samtidig som vi har milliardærer som konkurrerer om å ha størst yacht? Ved å sette beskatning skaper vi økonomisk adferd. De tidligere skattereformene førte til større grad av utbytte i norske selskaper, fordi dette har blitt en svært økonomisk adferd.
Som SSB påpekte i den nylige debatten om ulikhet, er en av hovedårsakene til økt ulikhet i Norge nettopp at de rike har dratt fra. Om det blir snudd om på Norsk skattepolitikk, må det bli den fremtidige regjeringens mål å skattlegge kapital mer. Dette gjennom skatter som formuesskatt, arveskatt og selskapsskatt. På samme tid kan dette handlingsrommet brukes til å lette på inntektskatten på de laveste skattetrinnene, og redusere bruken av regressive avgifter.