Geopolitikk og ulike interesser til hinder for WTO-forhandlinger om elektronisk handel

Blogg| Digital økonomi| Handelspolitikk Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Mari Horvli

Mari Horvli

Mari er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun tok en bachelor i internasjonale relasjoner ved King's College London, der hun skrev bacheloroppgave om politiske prosesser i Kina og Taiwan. Som en del av masterprogrammet har hun jobbet som praktikant i Attac Norge, med et prosjekt om digitaløkonomi og forhandlinger om elektronisk handel i Verdens handelsorganisasjon.

Pågående WTO-forhandlinger om et globalt regelverk for elektronisk handel er preget av geopolitikk og ulike interesser fra Kina og USA. Dette kan føre fram uklare og uformelle normer som kan brytes av store stater uten videre konsekvenser.

Geopolitiske konflikter påvirker WTO-forhandlingene

USA og Kina har lenge hatt et anspent forhold med en rekke geopolitiske handelskonflikter. En geopolitisk konflikt er en konflikt som oppstår på grunn av geografiske forutsetninger – for eksempel ved to lands gjensidige interesse for de samme geografiske områdene eller for naturlige ressurser som olje og gass. De geopolitiske konfliktene mellom USA og Kina er bygget på en gjensidig interesse for geografiske områder (blant annet Sør-Kinahavet), global innflytelse, økonomisk makt og militær makt. Denne geopolitiske kampen har utviklet seg til å omfatte en kamp om kontroll av kunstig intelligens og utviklingen av mobilnettet 5G. I slike geopolitiske forutsetninger, ser land seg nødt til å velge side med den ene eller den andre stormakten – USA eller Kina – og teknologi blir på denne måten delt i to: såkalt vestlig (Washington) og østlig (Beijing) teknologi. Utviklingen av 5G øker den geopolitiske konflikten mellom USA og Kina, der USA vektlegger proteksjonistisk politikk ved å boikotte kinesiske elektroniske selskaper som Huawei og samtidig forsøke å hindre etableringen av kinesisk 5G i Europa.

Europa befinner seg for øyeblikket i midten av en kamp mellom de amerikanske og kinesiske teknologiske kjempene, der det å velge side til fordel for den ene eller den andre vil ikke gjøre noe for å bedre elektronisk sikkerhet i Europa. Hvis for eksempel Europas regjeringer støtter Washingtons kamp mot kinesiske elektroniske selskaper, vil ikke dette bedre sikkerheten for europeiske informasjonsteknologiske systemer, men kun styrke Europas avhengighet av USA. Harald Schumann (tysk forfatter og journalist) har rapportert for Investigate Europe at i stedet for å kun ta siden til en av de teknologiske kjempene, burde Europa heller fokusere på grep for å minske digital sårbarhet innenfor offentlig infrastruktur.

Geopolitiske konflikter – i form av handelskrigen mellom USA og Kina – er et viktig aspekt i de pågående WTO-forhandlingene om elektronisk handel, der både Kina og USA forsøker å utforme regelverk for elektronisk handel som best tjener deres digitale økonomi. Av denne grunn er det forventet at både Kina og USA vil påta seg svært aktive roller i forhandlingene. Hvis WTO-forhandlingene fører til et regelverk som hovedsakelig er drevet fram og bestemt av teknologigigantene USA og Kina, gir dette forutsetninger for at digital makt hovedsakelig blir konsentrert i disse to landene. En slik utvikling vil ha spesielt negative konsekvenser for utviklingsland, og vil være med på å øke det globale økonomiske skillet.

Geopolitiske konflikter mellom USA og Kina har negative konsekvenser for de pågående WTO-forhandlingene om utformingen av et felles regelverk for elektronisk handel.
Illustrasjon : lecs / Wikimedia Commons

Bekymringer om ulike interesser i forhandlingene

Suzan DelBene, en amerikansk kongresskvinne for Demokratene, har uttrykt bekymringer knyttet til at land med svært ulike interesser tar del i WTO-forhandlingene, og frykter blant annet at store forskjeller mellom USAs og Kinas digitalpolitikk vil føre til en svekket avtale. Siden forskjellige digitale regimer med ulike tilnærminger til datasuverenitet (staters rett til å kontrollere og utøve makt over data lagret innenfor egne landegrenser) tar del i forhandlingene, fører dette til at det kan bli vanskelig å komme fram til et felles regelverk om elektronisk handel.

USA og Kina har motstridende interesser angående utformingen av WTO-forhandlingene. USA mener at WTO bør utarbeide like forpliktelser for alle aktører, og at det ikke burde gis spesialbehandling til land som Kina på grunn av selverklært status som utviklingsland. Utviklingsland regnes som land med svakere sosial og økonomisk utvikling enn industriland. Siden 90-tallet har FNs Indeks for menneskelig utvikling blitt brukt for å måle hvorvidt ulike land kan defineres som utviklingsland. Denne indeksen måler blant annet bruttonasjonalprodukt, gjennomsnittlig levealder og innbyggeres utdanningsnivå. Verdens handelsorganisasjon har ikke en egen definisjon for utviklingsland, og medlemsland har dermed muligheten til å erklære seg selv som utviklingsland i de pågående WTO-forhandlingene. USA mener at den økonomiske utviklingen i utviklingsland har nådd et punkt der det ikke lenger er hensiktsmessig å gi spesialbehandling til utviklingslandene. De mener videre at Kina på tross av landets kraftige økonomiske vekst kan gi seg selv selverklært status som utviklingsland, og dermed få urettferdige fordeler i WTO-forhandlingene.1

Kina, på sin side, vektlegger opprettholdelsen av lands mulighet til å erklære seg selv som utviklingsland. De mener videre at deres krav og behov burde sees på som rimelige av WTO, på grunn av landets selverklærte status som utviklingsland. Kina, i samarbeid med ti utviklingsland, fastsetter i et offisielt dokument til WTO at til tross for en noe økende økonomisk vekst i utviklingsland, ser vi fortsatt et stort økonomisk sprik mellom utviklingsland og industriland. Dette dokumentet peker på at ulik behandling er en viktig forutsetning for å forsøke å redusere det store økonomiske spriket mellom industriland og utviklingsland, og for å gi utviklingsland bedre muligheter til å ta del i verdenshandel på en rettferdig måte.2

Kina mener at prinsippene om spesialbehandling spiller en positiv rolle for vellykkede forhandlinger og en gjennomførbar og inkluderende avtale, mens USA mener at disse prinsippene er til hinder for de pågående WTO-forhandlingene. Disse motsetningene mellom Kina og USA når det gjelder om utviklingsland skal få spesialbehandling eller ikke og hvorvidt land har rett på selverklæring som utviklingsland, har vist seg å være svært omstridte temaer, og ser ut til å bli et problematisk aspekt i WTO-forhandlingene.

Videre har Kina og USA svært forskjellige interesser innen fri flyt av data og “datalokalisering” (lokal innsamling, behandling og lagring av data). USA vil ha mindre restriksjoner på dataoverføring på tvers av landegrenser og flere restriksjoner på datalokalisering, mens Kina vil det motsatte. Kina har derfor vist stor motstand på disse områdene. USA vil også begrense internettsensur, med argumenter om at slik sensur påvirker markedstilgang negativt, og at det har negative økonomiske konsekvenser for de elektroniske selskapene som blir blokkert. Også her kan vi vente å se sterk motstand fra Kina med tanke på deres omfattende bruk av internettsensur innenfor egne landegrenser. Men det er ikke bare USA og Kina som har ulike interesser i disse forhandlingene. Det er for eksempel store forskjeller mellom USA og EU når det gjelder retningslinjer for personvern. EU vil blant annet ha sterke og robuste regler for personvern, som kan føre til begrensninger av dataoverføring på tvers av landegrenser og dermed gå imot USAs interesser i forhandlingene.

Denne type forskjeller mellom aktørene som tar del i WTO-forhandlingene, kan gjøre det vanskelig å komme fram til suksessfulle retningslinjer som blir godtatt, respektert og opprettholdt av alle parter. Dette kan for eksempel føre til at de pågående forhandlingene ender med å formulere uklare og uformelle normer om elektronisk handel som lett kan ignoreres eller brytes av store stater uten videre konsekvenser. På denne måten kan vi risikere at både Kina og USA vil fortsette med sin statlige digitalpolitikk, uavhengig av formulerte WTO-regler om elektronisk handel.

Kilder:

1. World Trade Organization. WT/GC/W/757/Rev.1. 2019, February 14. “AN UNDIFFERENTIATED WTO: SELF-DECLARED DEVELOPMENT STATUS RISKS INSTITUTIONAL IRRELEVANCE: COMMUNICATION FROM THE UNITED STATES”

2. World Trade Organization. WT/GC/W/765/Rev.2. 2019, March 4. “THE CONTINUED RELEVANCE OF SPECIAL AND DIFFERENTIAL TREATMENT IN FAVOUR OF DEVELOPING MEMBERS TO PROMOTE DEVELOPMENT AND ENSURE INCLUSIVENESS: COMMUNICATION FROM CHINA, INDIA, SOUTH AFRICA, THE BOLIVARIAN REPUBLIC OF VENEZUELA, LAO PEOPLE’S DEMOCRATIC REPUBLIC, PLURINATIONAL STATE OF BOLIVIA, KENYA, CUBA, CENTRAL AFRICAN REPUBLIC AND PAKISTAN”