WTO-forhandlinger om elektronisk handel støtter teknologigigantene

Blogg| Digital økonomi| Handelspolitikk Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Mari Horvli

Mari Horvli

Mari er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun tok en bachelor i internasjonale relasjoner ved King's College London, der hun skrev bacheloroppgave om politiske prosesser i Kina og Taiwan. Som en del av masterprogrammet har hun jobbet som praktikant i Attac Norge, med et prosjekt om digitaløkonomi og forhandlinger om elektronisk handel i Verdens handelsorganisasjon.

Under pågående WTO-forhandlinger om utformingen av et felles regelverk for elektronisk handel settes private teknologiselskapers interesser i fokus. Dette vil styrke disse selskapenes posisjon i den digitale økonomien, og vil forsterke globale økonomiske ulikheter.

Private teknologiselskaper har oppnådd en sentral og styrket maktposisjon i den digitale økonomien. Data har blitt en stadig mer verdifull ressurs i dagens økonomi, og refereres ofte til som «den nye oljen».

Regelverk om elektronisk handel basert på private teknologiselskapers interesser

Under de pågående WTO-forhandlingene om utviklingen av et felles regelverk for elektronisk handel på et globalt plan, er utbrytergruppen på 76 av medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon i ferd med å utarbeide retningslinjer som fremmer interessene til private teknologiselskaper. Dette er svært problematisk fordi det opprettholder private selskapers rettigheter på bekostning av forbrukeres og arbeideres rettigheter. USA har blant annet uttalt at de er interessert i å fremme global elektronisk handel ved å bedre forutsetninger og fortjenester – og samtidig redusere utgifter – for multinasjonale teknologiselskaper. Retningslinjer foreslått av USA kan være med på å øke profitt og senke kostnader for denne type selskaper, på bekostning av personvern og rettigheter for forbrukere. Det er riktignok ikke bare USA som forhandler for og på vegne av interessene til store teknologiske selskaper. Under de pågående WTO-forhandlingene har blant annet aktører som EU, Kina, Japan og Norge, for å nevne noen få, vektlagt kommersielle interesser for å fremme elektronisk handel i den globale økonomien.

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har kritisert WTO-forhandlingene om utforming av regler for elektronisk handel, på bakgrunn av at disse forhandlingene er lagt opp på en måte som favoriserer og gir fordeler til private multinasjonale selskaper. USAs fokus på markedsorienterte regler om elektronisk handel, for eksempel, setter private selskapers interesser først. Dette bidrar til å forankre makten til denne typen selskaper og bygger opp under private selskapers muligheter  til å øke egen profitt. Dermed vil denne avtalen være med på å begrense myndigheters muligheter til å regulere selskapene, og det kan bli vanskelig for myndigheter å regulere eksempelvis personvern, forbrukerbeskyttelse og forbrukerrettigheter, dataoverføring på tvers av landegrenser og nettnøytralitet. Under de nåværende forslagene til regelverket om elektronisk handel vil et fåtall globale aktører – hovedsakelig fra USA og Kina – fortsette å dominere digital handel. Dette vil utgjøre en trussel for utvikling, arbeideres rettigheter og felles velferd rundt om i verden.

En slik utforming av regler for elektronisk handel basert på private selskapers interesser vil være med på å styrke posisjonen til store selskaper som Facebook, Google, Amazon, Apple, Alibaba, Huawei, Microsoft og andre, og vil videre øke offentlige etaters avhengighet av private teknologiske selskaper. En økende avhengighet av private teknologiske selskaper har ført til at selskapene selv i stor grad bestemmer brukervilkår, slik at både forbrukere og offentlige etater i større grad må tilpasse seg reglene som er etablert av private multinasjonale selskaper. Ved å utforme et regelverk for elektronisk handel i WTO basert på interessene til multinasjonale selskaper, vil selskapenes maktposisjon i den globale digitaløkonomien fortsette å vokse. I en delt uttalelse mot WTO-forhandlingene om et bindende regelverk for elektronisk handel, understreker 315 sivilsamfunnsorganisasjoner at utviklingen av økende makt til multinasjonale selskaper på bekostning av privatpersoner og offentlige etater kan føre med seg negative konsekvenser for demokratiske systemer. De uttaler videre at dette samtidig kan være med på å forsterke globale økonomiske ulikheter.

I en uttalelse er Attac kritiske til den nåværende utformingen av WTO-forhandlingene om elektronisk handel, fordi forhandlingsaktørene sikter mot et regelverk for elektronisk handel som setter kommersielle interesser først. Et slikt regelverk vil sikre gevinster for noen få på bekostning av mange, og vil gjøre det vanskelig å regulere store teknologiselskaper i fremtiden. Dette regelverket vil altså ikke sørge for regulering av teknologigigantene, men heller styrke deres posisjon i den globale digitaløkonomien.

WTO-forhandlingene om globale retningslinjer for elektronisk handel setter private teknologiselskapers interesser først, på bekostning av forbrukeres og arbeideres rettigheter.
Foto : Enrique Mendizabal / Flickr

Private selskapers initiativer i utformingen av regler om elektronisk handel

Internett har siden 90-tallet i stor grad ligget i hendene til private aktører og selskaper. På grunn av manglende nasjonale og internasjonale lovverk om digitalsikkerhet, er private teknologiske selskaper i stor grad selv ansvarlig for kontroll av egne informasjons- og kommunikasjonskanaler. Store private selskaper som Facebook, Google, Apple, og andre, samler inn opplysninger og data i stadig større grad, og er selv ansvarlige for kontroll av egen data. Private internettselskaper kan blant annet sensurere støtende innhold, slette brukeres profiler, selge brukeres personlige data til tredjeparter, og selv definere og endre brukervilkår.1

I en internasjonal kontekst uten et felles regelverk for elektronisk handel, får private selskaper videre muligheten til å utvikle uformelle lover som påvirker utviklingen av internasjonale handelsavtaler for digitale produkter. En rekke multinasjonale selskaper har lagt vekt på utviklingen av markeds- og profittorienterte regler som fremmer fri flyt av informasjon, og ignorerer ofte implikasjoner for forbrukerrettigheter og personvern.2

Stadig flere teknologiselskaper har aktivt tatt del i ulike initiativer for transnasjonale handelsavtaler og utformingen av et internasjonalt regelverk om elektronisk handel. Et eksempel på dette er da det privateide kinesiske selskapet Alibaba tok initiativet til utviklingen av en plattform for elektronisk verdenshandel (eWTP) for å hjelpe mindre selskaper, utviklingsland og unge mennesker med å delta i det globale markedet og den globale økonomien. Denne plattformen er drevet av private selskaper, med støtte fra myndigheter. Initiativet fikk videre offentlig støtte fra G20 i 2016, og denne støtten har bidratt til å integrere den teknologiske plattformen med global handel. Denne type initiativer fører til at private selskaper aktivt er med på å definere globale retningslinjer for elektronisk handel. Regler for elektronisk handel foreslått av kinesiske private selskaper innenfor plattformen eWTP beskytter personvern, men tar ikke opp temaer som fri flyt av informasjon.3 Jeg mener det er bekymringsfullt at private teknologiselskaper har evnen til å føre fram denne type selektive utvelgelse av retningslinjer for elektronisk handel, siden dette hovedsakelig vil tjene de selskapene som selv etablerer retningslinjene.

Store teknologiselskaper har ved gjentatte anledninger tatt del i forhandlingene om handelsavtaler for å etablere regler som favoriserer private selskapers rettigheter til å øke fortjenester, som begrenser myndigheters muligheter til å regulere disse selskapene på grunnlag av offentlige interesser, og som akselererer de globale ulempene for arbeidere og små bedrifter sammenlignet med store, multinasjonale selskaper. Her er ikke de pågående WTO-forhandlingene om elektronisk handel noe unntak. Private globale selskaper har tatt en aktiv rolle i disse forhandlingene – både indirekte gjennom sterke relasjoner med land, og direkte gjennom kommunikasjon med handelsministre som tar del i forhandlingene. Ved innledningen av disse WTO-forhandlingene formulerte mer enn 50 globale selskaper et åpent brev til handelsministre i WTO for å applaudere initiativet om å skape et felles regelverk for elektronisk handel, og for å oppmuntre til effektive forhandlinger som bedrer forutsetninger for private selskaper på dette området. På denne måten tar private teknologiselskaper del i utarbeidelsen av felles regelverk for elektronisk handel – regler som ofte forsikrer rettigheter til disse selskapene på bekostning av andre.

 

Kilder:

1. Arsène, Séverine. “The impact of China on global Internet governance in an era of privatized control”, Chinese Internet Research Conference, May 2012, Los Angeles, United States: 1.

2. Huang, Jie. 2017. “Comparison of E-commerce Regulations in Chinese and American FTAs: Converging Approaches, Diverging Contents, and Polycentric Directions?” Netherlands International Law Review 64 (2): 334.

3. Huang 2017, 333-335.