Dagens internasjonale skattesystem favoriserer rike over fattige og er overmoden for endring. Norge kan bidra mer for at fattige land får skattepengene de har krav på.
Teksten ble først publisert i Vårt Land
I den nye nettserien Mission Impact ser vi seriedeltaker Kim forsøke å leve skatteparadisfritt: Han ender opp med å kaste iPhonen sin, makrell i tomat og fiskegratengen i søpla. Ikke kan han google eller være på Facebook heller. Men skal vi løse problemet med skatteflukt, hjelper det ikke å kaste iPhonen eller kjefte på Google. Verden trenger et nytt internasjonalt skattesystem som gjør det vanskeligere å snyte på skatten.
Skatt- og kapitalflukt provoserer, til og med i verdens rikeste land. «Men da skal de f … meg være med på å betale skatt», uttalte hotelleier Petter Stordalen om Google og de andre globale digitale selskapene. Dette er selskaper som betaler skatt der det passer dem, og dermed i land med lav beskatning, heller enn høy. Tapte skatteinntekter betyr mindre penger til offentlige tjenester, til skoler, barnehager, sykehus og veier.
Når ikke målet
Samtidig som dette problemet også påvirker Norge negativt, er skatt- og kapitalflukt et mye større problem for utviklingsland. For FNs bærekraftsmål er ambisiøse: Innen 2030 skal ingen lenger leve i ekstrem fattigdom. Alle barn skal gå på skole. Alle skal ha et anstendig levebrød. Ingen skal utelates. Alt innenfor planetens bæreevne. Når det flyttes hundrevis av milliarder hvert år ut av de landene som trenger penger til utvikling aller mest, har ikke verden sjans til å nå målene.
Store ambisjoner koster penger, og bærekraftsmålene er totalt uoppnåelige om ikke utviklingsland får skattepengene de har rett på. Ifølge UNCTAD er den årlige kostnaden for å finansiere bærekraftsmålene i utviklingsland mellom 3,3 og 4,5 billioner dollar. Det er 2,5 billioner dollar mer enn dagens finansiering. Skatt er den mest bærekraftige kilden til å finansiere nasjonal utvikling. I tillegg må land få ressurser til å klare å stanse ulovlig kapitalflukt selv.
Mer åpenhet
Bistand var sekundært i arbeidet med å nå tusenårsmålene. 77 prosent av finansieringen av tusenårsmålene kom nemlig fra utviklingslandene selv, gjennom nasjonal ressursmobilisering som skatt. Vi vet at bærekraftsmålene vil kreve enda mer. Uten omfattende endringer i internasjonale skattesystemer risikerer vi å måtte innrømme at det var finansieringen som feilet når vi skal gjøre opp status om bare ti år.
Et internasjonalt og gjennomsiktig system vil gjøre en stor forskjell, både for Norge og utviklingsland. I dag vet vi ikke hvor selskaper er, hva de driver med, hva de betaler i skatt eller til hvem. Hvis de i det hele tatt betaler skatt. Vi vet heller ikke hvem som er egentlige eiere av selskaper. Skal land kunne kreve inn skatten de har rett på, må de få mer informasjon. Offentlige registre over selskap må vise ikke bare hvilke selskap som er en del av samme eierstruktur, men også forholdet mellom dem. Det må være mulig å se hvilke selskap som opererer i hvilke land, hva de tjener i hvert land og hvem som til syvende og sist får pengene.
Norsk ansvar
For å kunne oppnå den nødvendige åpenheten er det helt avgjørende med et internasjonalt samarbeid. Vi har likevel ikke råd til å vente ti år før OECD lander på en løsning eller at EU-landene blir enig om en måte å gå fremover. Som store investorer og innkjøpere er norske kommuner som nå tar grep for å bli skatteparadisfrie viktige, men det kan ikke bare være opp til kommunene å gjøre Norge skatteparadisfritt.
Vi trenger en omfattende internasjonal reform, men vi kan ikke sitte stille og vente på den. Norge må innføre utvidet land for land-rapportering, for å sikre at selskap skattlegges for det de faktisk omsetter for. Videre er det viktig å få på plass et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap. I tillegg er det avgjørende at Norge støtter utviklingsland slik at også de kan styrke sine skattesystemer. Skatteflukt gagner kun skatteflyktninger og multinasjonale selskaper, og alle andre betaler dyrt. Vi trenger mer åpenhet og et rettferdig skattesystem. Tør Norge å gå i front?
Teksten er skrevet av:
Mathilde Dahl, 1. Nestleder i Attac
Henriette Killi Westhrin, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Hege Skarrud, Leder i Spire
Embla Mathisen, Leder i Changemaker
Thea Tveter Lysvik, Leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom
Ingrid Rostad, Fungerende daglig leder i Forum for utvikling og miljø