Får teknologien demokratiet til å briste?

Blogg| Digital økonomi| Leders Blogg Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Martine Kopstad Floeng

Martine Kopstad Floeng

Martine (f.1990) er leder i Attac Norge.
Martine Kopstad Floeng

Siste innlegg fra Martine Kopstad Floeng (se alle)

Jeg leste nylig en tekst om valgkampen i USA som fikk meg til å reagere. Den innledet med å gi en beskrivelse av et ganske vanlig valgkampmøte i Wisconsin. Demokraten Tony Evers, som stiller som kandidat som guvernør i delstaten, var mannen i sentrum. Evers gjorde som de fleste politikere gjør: han leste rommet, ristet noen hender og minglet.

Deretter gjorde han noe jeg aldri har lest eller hørt om tidligere. Rundt de fremmøte tilhengerne til guvernørkandidaten ble det satt opp et digitalt gjerde. Jeg stusset over dette, og jeg ble stadig svettere i takt med at jeg scrollet videre nedover i teksten.

Det elektroniske gjerdet skulle nemlig gjøre det mulig for Evers’ team å pushe målrettede annonser på de fremmøttes smarttelefoner på et senere tidspunkt. Teknologien stoppet ikke der. Ved å hente ut telefonens unike identifikasjonsnumre, skulle kampanjeteamet ved et senere tidspunkt også kunne benytte seg av sporingsteknologi for tvers av de fremmøtes enheter for å finne tilknyttede datamaskiner, smart TVer, rutere og andre enheter for å skape enda flere annonser.

Såkalte datameglere benyttes også i utstrakt grad til spore privatpersoners bevegelser og selge informasjonen videre til politiske partier. Hvordan de får tilgang til denne informasjonen er like bekymringsverdig: for når du laster ned en vær-app eller logger deg inn på det trådløsenettverket på stam-kaféen din så kan disse datameglerne enkelt spore dine bevegelser fordi du har godkjent vilkårene ukritisk.

Selv om det elektroniske gjerdet Evers’ kampanjeteam benytter seg av ikke matcher navene til velgerne med den personlige informasjonen teknologien er kapabel til å hente ut, er det grunn til å være bekymret for denne typen målrettet annonsering. I en rekke amerikanske byer benyttet abortmotstandere seg av lignende teknologi i et forsøk på å forhindre kvinner i å ta abort. Ved hjelp av et teknologiselskap kunne de spore opp kvinner som oppsøkte abortklinikker, og pushe annonser for alternativer til abort på kvinnenes telefoner.

Myndighetene i Massachusetts satt en stopper for abortmotstandernes annonsevirksomhet i 2017 på grunn av brudd med personvernet, men slike offentlige inngrep er snarere unntaket som bekrefter regelen. For den teknologiske utviklingen skjer i et uant tempo og utvikler seg så raskt at lovverket og myndighetene rett og slett ikke henger med i svingene.

Foto: Elliiott Stallion / Unsplash

Her hjemme advarer Datatilsynet om at de nye formene for mikromålretting kan utfordre personvernet, men også bidra til ytterligere polarisering. Slik lovverket er utformet nå, så har vi for lite innsikt i innsamlingen og bruken av personopplysninger i den digitale annonseindustrien. Dette er en industri preget av lite åpenhet og manglende gjennomsiktighet. Som Datatilsynet understreker, vet vi ikke hvilke profiler som utarbeides om oss og hvordan de brukes til å servere oss politiske budskap. Dette kan utfordre vår tiltro til demokratiske prosesser.

Velkommen til valgkamp 2.0

Valgpåvirkning er vel å merke ikke et nytt fenomen, men digitaliseringen og den hyppige bruken av sosiale medier har åpnet opp for en ny type politisk påvirkning og en form for valgkamp som vi kun har begynt å se konturene av. Helt siden Donald Trump ble valgt inn i det hvite hus ved hjelp av innblanding i valgkampen, har det vært økende oppmerksomhet rundt betydningen av tilgang på vår personinformasjon i valgøyemed.

Vi har fått stadig mer innsyn og kunnskap om utviklingen av svært målrettet markedsføring mot privatpersoner. Utviklingen av såkalte annonsebørser* har resultert i at annonsører ikke lenger kjøper informasjon om hele grupper av brukere, som for eksempel bilentusiaster, men én og én bruker av gangen. Dette er såkalt mikromålretting. Dette er en markedsføringsteknikk som gjør påvirkningen i dag ufattelig mye mer effektiv og treffsikker enn tidligere. Vi bidrar daglig til at denne formen for markedsføring går så det griner: for vi liker og deler i hytt og pine, og avslører sjokkerende mye om hva vil liker og misliker. Vi deler ferieturer og matopplevelser, irritasjon og engasjement. Dette er gull verdt for, for eksempel, politiske partier som ønsker å nå frem til enkeltvelgere. Det er også gull verdt for de som ønsker å manipulere velgere.

Tilbake i 2016, under Brexit-avstemningen ble en rekke automatiske kontoer på sosiale medier benyttet for å forhindre folk til å gå til valgurnene ved å gi de inntrykk av at deres stemmes ikke telte. Etterforskningen i ettertid av valget viste også at de automatiske kontoene bidro til å gi EU-motstanderne kunstig mye oppmerksomhet. Siden den gang har vi kunnet lese en om en rekke lignende påvirkningskampanjer.

Forrige uke ble det avslørt hvordan det israelske kommunikasjonsselskapet Archimedes Group har drevet valgpåvirkning i en rekke land i Asia og Latin-Amerika ved hjelp av sosiale medier til å sverte motkandidater og drevet koordinerte kampanjer mot politiske partier.

Denne uken kunne vi lese om hvordan Facebook har flommet over av falske kontoer som forsøker å påvirke utfallet av det nært forestående EU-valget. Facebook rydder nå opp i sine rekker og har stengt ned flere hundre sider, etter at det internasjonale aktivistnettverket Avaaz startet sin kartlegging av omfanget. Allikevel har sidene hatt mer enn 500 millioner sidevisninger, ifølge Avaaz. Det betyr at et betydelig antall mennesker har blitt eksponert for det misledende nyheter, rasistpropaganda og falske filmer hvor innvandrergjenger angriper politiet.

Som Lars Gjesvik i NUPI skriver i sin kronikk «Kan demokratiet hackes?», så er ikke nødvendigvis formålet med valgpåvirkning å sikre støtte opp om egen idelogi, men å sabotere valg og skape usikkerhet. Den digitale omveltningen som vi når står i, har vist seg å være et nyttig verktøy for denne type politisk påvirkning.

Her hjemme advarer Etterretningstjenesten om hvordan russiske aktører utgjør en betydelig påvirkningtrussel, og trekker frem innblanding i norske valg som et konkret eksempel på dette.

Hva betyr dette egentlig for demokratiet?

Politikk handler om å påvirke og få flest velgere til å stemme på deres politiske program. Det er en naturlig del av en valgkamp at en rekke virkemidler og verktøy benyttes i jakten på velgernes stemme. Men dersom denne prosessen skal foregå på en demokratisk og ryddig måte, må velgerne må være trygge på at de ikke utsettes for regelrett misvisende politisk reklame. Velgerne må ha tiltro til systemet, og samtidig være sikre på at ens personvern respekteres i kampen om ens gunst og stemmeseddel.

Ingen skal kunne vinne valg på bekostning av vårt personvern eller som følge av spredningen av falske nyheter. Så når vi nå står overfor et viktig valg i EU, men også et valg her hjemme er det avgjørende at velgerne har troen på at den demokratiske prosessen fungerer slik den skal.

 

* En annonsebørs er en markedsplass for kjøp og salg av annonseplasser, bygget opp etter samme prinsipper som finansbørsene. Alle de store internettselskapene som Alphabeth (Googles moderselskap), Microsoft og Facebook har sin egen annonsebørs.