Rosa penger versus rosa kapital. Hva er forskjellen?

Blogg| Sosiale bevegelser Stikkord: , , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Tonje Bones Rustad

Tonje Bones Rustad

Tonje Bones Rustad er journalist i radiOrakel med master i tverrfaglig kjønnsforskning fra UiO.
Tonje Bones Rustad

Siste innlegg fra Tonje Bones Rustad (se alle)

Hvordan den skeive bevegelsen kan stanse profitteringen på det som tross alt er en kampsak og ikke en konsumeringsfest.

Det er juni og regnbuebølgen til Pride trenger seg inn i samfunnets kriker og kroker. Både på sosiale medier, i fysiske rom og forhåpentligvis inn i folkets hjerter og sinn. Med regnbuebølgen kan vi kjenne at det moralske felleskapet er på vår side. Samtidig med en økt eksponering av LHBTQIA+ mangfoldet i det offentlige rom, lokkes bøllene frem i kommentarfeltene og på gatene. I nyhetene kan vi lese om skeive som blir hetset, får fysisk bank, er kriminalisert eller blir drept på grunnlag av sin seksuelle identitet, etnisitet eller kjønnsuttrykk. Disse historiene, samt skeives egne erfaringer, minner oss om at vi trenger hele året i kampen for økt toleranse og solidaritet. Det er dessverre en lang vei igjen for mange på tross av store fremskritt de siste femti årene. Da er det fantastisk å få ha en markering for å feire det skeive mangfoldet. Pride har potensiale til å fronte det enorme spennet som finnes i den skeive rørelsen. Pride skaper trygghet og samhold. Det er en kjempeviktig markering som er her for å bli.  Vi er mange, vi er forskjellige og vi har mange allierte. Det kjennes i kroppen og gir pågangsmot for å stå i annerledesheten resten av året.

Oslo Pride har hatt en enorm oppslutning de siste årene. Oslo Pride Parade er nesten på størrelse med barnetoget i Oslo på 17. mai! Til forskjell fra Stockholm, New York og Amsterdam er inngangen til Pride Park i Oslo gratis. Gratisprinsippet er kjempeviktig fordi det gir flere mulighet til å stikke innom. Det sier seg selv at en gratisfestival for tusenvis av mennesker koster både spenn, frivillighet og ressurser.

Pride-markeringen går ikke de kommersielle aktørene hus forbi. Det leder til spørsmål om hvordan den norske skeive rørelsen skal stille seg til rosa penger gjennom direkte sponsorskap, samt hva vi mener om profitt gjennom salg av regnbuenips og merkevarebygging. Den skeive rørelsens samarbeid med næringslivet er et spenningsfelt som er uhyre komplisert. Det å skape allianser med næringslivet er en nødvendig strategi for å kjempe for inklusjon for alskens skeive på arbeidsmarkedet og i samfunnet. Hvilke krav kan den skeive rørelsen stille til næringslivet og de ulike aktørene som regnbuebrander seg under Pride? Hvordan kan den skeive bevegelsen stanse profitteringen på det som tross alt er en kampsak og ikke en konsumeringsfest?

Pride AS og rosa penger

Hvert år plukkes noen selskaper ut som hovedsponsorer av Pride AS, til å bidra direkte med penger til Oslo Pride-arrangementet. Pride AS har satt en grense for at tilskuddet fra næringslivet skal være på 15 %. Det er i totalbudsjettet en veldig liten andel, som er viktig for å inneha selvstendighet og være et uavhengig arrangement. Hovedsponsorene plikter seg videre til å ta imot Rosa Kompetanse og vise hvordan bedriften aktiv jobber med LHBTQIA+ spørsmål hele året. Det er et fint og viktig krav som Pride AS stiller til de offisielle sponsorene. Dette kravet burde gjelde for alle bedrifter som regnbuemodifiserer sine logoer under Pride-måneden.

Jeg kommer derfor med en oppfordring til alle selskaper som nå har brusa med regnbuefjæra. Dere er ansvarlige for å ta kontakt med Rosa Kompetanse etter Pride. Det er flott at dere stiller dere solidarisk sammen med oss i juni, men kampen er kontinuerlig. Det er slik vi kan skape en inkluderende og trygg arbeidsplass for samtlige på LHBTQIA+ spekteret. Arbeid internt i bedriften er derfor et minstekrav, nå som dere markerer at dere er med i kampen.

Inkludering i arbeidslivet er viktig. Det er en kamp som varer hele året. Samtidig må vi tenke nytt rundt kapital med hensyn til hva som produseres og hvordan vi produserer ulikhet gjennom det kapitalistiske systemet (skjermdump fra Nordeas nettside).

Rosa penger og regnbuefetisjisme

Det er vanlig å bruke begrepene rainbow/pinkwashing for å forklare profittgrunnlaget som oppstår når selskapers merkevarebygging og produktutvikling, stiller seg «i solidaritet» med den skeive rørelsens politiske kamp under Pride. I Rapporten Rosa Pengar publisert av den svenske økonomiske tenketanken Timbro, oppsummeres rosa penger og solidaritet slik:

«Rapporten kan ge inspiration till företag som funderar på att tydligare se homosexuella som en viktig målgrupp. Utvecklingen stärker generellt arbetet med att göra vårt samhälle mer öppet och tolerant. IKEA har gjort det. Liksom Absolut Vodka, Diesel och Hyundai. När hänger ICA, Volvo och Statoil på den rosa trenden?»

Jeg vil påstå at det ofte er profitt og merkevarebranding som står i fokus og ikke fordi næringslivet har stått i kravene sammen med oss i politikken og i det private. Dessverre går det meste av de rosa pengene som regel rett i næringsaktørenes egne lommer, foruten (om vi er heldige) går en liten «solidarisk» prosentandel av totalsalget til en skeiv organisasjon.

Regnbuegarnet til Nille koster 99.90,- hvorav 15 kroner «doneres» til en skeiv organisasjon. Garnet er produsert i Tyrkia (skjermdump fra Instagram).

Med andre ord er mesteparten av regnbuenipset som selges på markedet, i praksis ikke skeiv solidaritet. Jeg tenker det kan være nyttig å gi rainbowwashingen en lite innskudd av Karl Marx i den rosa kapitalrøra. Begrepet varefetisjisme er noe som beskriver fremmedgjøringen for arbeiderne fra produktet de produserer, samtidig som varefetisjisme omhandler forvandlingen av sosiale relasjoner mellom mennesker, til et forhold mellom materielle objekter. Jeg vil snarere kalle rainbowwashingen gjennom unødvendige og miljøskadelige produkter for regnbuefetisjisme. Næringslivets løsrivelse fra den skeive kampen skjer gjennom at regnbuefetisjerte produkter lanseres som solidarisk søppel, uten at konsumenten behøver å reflektere på produktets egentlige opphav og funksjon. Med andre ord: Hvor og hvordan er produktet produsert, hvem produseres det av og for, og hvordan frontes varen som sosialt inkluderende til konsumentene? Jeg sitter igjen med spørsmålet om hvorvidt produktet har skapt mer skade, enn sosial inklusjon og solidaritet.

Homonormativitet og rosa penger

Homonormativitet oppstår når deler av den skeive bevegelsen blir inkludert gjennom en enhetlig og normalisert fremstilling av hvem de skeive er i storsamfunnet. I praksis kan det lede til en gjengs oppfatning om at vi som gruppe er respektert og inkludert, samtidig som visse skeive faktisk risikerer å bli ekskludert fordi de avviker fra den normative fremstillingen. Dette gir grunnlag for ytterligere fordommer og mangel på aksept for skeive i marginen. Transpersoner og rasifiserte skeive er personer som fortsatt opplever hat og fordommer fra storsamfunnet. Hatet og fordommene kommer også fra mennesker internt i den skeive bevegelsen. Homonormativitetens respektabilitet vises også i markedsføringen, hvor skeive ofte blir representert som en hvit, mononormativ cis-identitet. Den retter seg som regel mot en pengesterk kjøpergruppe. Et skeptisk blikk på rosa penger og homonormativitet er derfor nødvendig. Næringslivets interesse har eskalert de siste tjue årene, nettopp gjennom en økt toleranse for en enhetlig og respektabel skeiv populasjon. I praksis betyr dette at næringslivets regnbuefetisjering gjennom spesifikke markedsføringsstrategier, løskobler seksualiteten fra den interseksjonelle kampen som bevegelsen faktisk må ta utgangspunkt i for å være solidarisk.

Hurra for ekteskapsloven, den er kjempeviktig! Samtidig strekker kampen seg lengere enn retten for hvite monogame til å gifte seg (skjermdump fra Telia sin twitterside).

Jeg vil likevel fremheve at det er fantastisk å se at noen bedrifter står i dritten fra bøllene på sosiale forum, når de profilerer seg under regnbuens moralske høyborg i juni. Jeg har lest kommentarer hvor de ber homofobe og rasistiske kunder dra til helvete, bytte mobilabonnement, handle varer et annet sted eller velge et annet hotell. Det gjør de til en viss grad alliert med oss i kampen og gjør rosa penger til et komplekst spenningsfelt. Men jeg tror vi skal se lenge etter at sexarbeidere, mennesker i polyamorøse relasjoner, hjemløse, skeive asylsøkere og irregulære migranter, BDSM leather daddies, rasifiserte transpersoner eller queeranarcha crustpunks fremstilles som god markedsstrategi for å selge mobilabonnement, garn, OBOS leiligheter, joggesko, brus osv. Rosa penger er ikke frigjørende i seg selv. De kan snarere bidra til en ytterligere marginalisering av visse skeive.

En queer OBOS leilighet må innebære at det satses på sosiale bærekraftige leiligheter som er tilgjengelige for de som ikke har kapital. Det må innebære at de engasjerer seg i den tredje boligsektoren og ikke kun bygger private boliger for en kjøpesterk middelklasse (skjermdump fra Instagram).

Den skeive bevegelsen må stille seg kritisk til hvordan kommersialiseringen av skeiv identitet påvirker LHBTQIA+ felleskapet lokalt og globalt. Vi må stille oss spørsmålet om hvem som er mottakere av denne solidariteten og hva denne solidariteten eventuelt representerer. Hvis den i det hele tatt kan kalles solidaritet. LHBTQIA+ politikken skal tross alt fremme solidaritet for alle skeive dissidenter, ut fra hvordan de oppfatter kjønn, seksualitet, samliv og væren i verden annerledes. Jeg snakker om de som aldri kan kjøpe en OBOS-leilighet på grunn av manglende kapital. De som aldri kan frontes i en reklame fordi de er for stygge, for uføre, for skrullete, for tjukke, for avvikende. De som sliter med å kommer inn på arbeidsmarkedet på grunn av rasistiske, strukturelle barrierer eller fordi de bryter for mye med de aksepterte normene. De som lider under miljøødeleggelsene og de dårlige arbeidsvilkårene som kapitalismen kan skape. De finnes og de er del av den skeive kampen.

Stonewall-opprøret er ikke merkevare Det er en historie om heltene som gikk foran oss. Stonewall-opprøret minner oss på en blodalvorlig historie hvor skeive dissidenter opp igjennom tidene har kjempet for forandring for hele LHBTQIA+ populasjonen.

Interseksjonalitet er solidaritet. Fra penger til kapital.

Skeiv kamp må være interseksjonell for å ha reell slagkraft for de politiske kravene som strømmer ut av bevegelsen. Den må ha fokus på klasse, etnisitet, religionsfrihet, kjønnsvariasjon, funksjonsevne og atypisk seksualitet. Den skeive kampen må etablere sine røtter i postkolonialisme, antikapitalisme, antirasisme, feminisme og dypøkologiske prinsipper for et mer bærekraftig samfunn. Den må fremmer respekt for alle arter og livsorganismer på denne planeten. Denne kampen vinnes ikke gjennom konsumeringen av regnbuefetisjerte varer. Det er deilig med regnbuer, men vi må ut av bobla!

Rosa penger burde representere noe annet en markedets økonomiske interesser og profittkåthet. Rosa penger burde overføres til rosa kapital hvor verdiene er bærekraft, gjenbruk, sosial inklusjon og solidaritet for samtlige på tvers av nasjoner og grenser. Rosa kapital burde rette en kritikk til den neoliberalistiske dødskarusellen, ut fra hvordan kapitalismen reproduserer sosial ulikhet og skaper massive miljøutfordringer. La oss ta kapitalen tilbake og gjøre den bærekraftig gjennom rettferdig arbeidskraft, queer økologi, sosial rettferdighet og det nonhumane ressursmangfoldets rett til liv. La oss bryte ned hierarkiene mellom menneskene og det rike artsmangfoldet som står på terskelen til utryddelse på grunn av menneskets okkupasjon av planeten. La oss tro på en væren i verden hvor mennesket ikke lenger er i sentrum, men at vi er del av et felleskap. Det er ikke til å komme unna at vi er i en dyp global økologisk krise. Konsumeringsfesten er over, men det er altså ikke kampen om en mer solidarisk verden på tross av forskjellene.

Det demokratiske samfunnet er noe vi må ta vare på. Revolusjonen er derfor kontinuerlig. Dette leder til spørsmålet om hvilke strategier den skeive kampen bør benytte seg av for å endre holdninger i samfunnet uavhengig av økonomisk vekst og tolerert inklusjon fra storsamfunnet og det kapitalistiske markedet. Ingen er fri før alle er frie. Det er dette slagordet den skeive kampen skal rette seg etter!

Er festen over hvis vi fremhever det politiske i den skeive kampen?

Jeg tillater meg å drømme fordi det er viktig. Den posthumanistiske filosofen Rosi Braidotti advarer mot at vi ikke må koble en kritikk mot det bestående som en negativ kraft. Vi kan ikke tillate oss å synke inn i en melankolsk tilstand og følelse av maktesløshet. En affirmativ politikk handler snarere om en positiv drivkraft for egalitære endringer i relasjon til den andre. Hvor man vektlegger kritisk tankevirksomhet rettet mot mulige fremtider. Denne kreative drivkraften skjer her og nå og strekker seg inn i fremtiden med tilbakeblikk på fortiden.

«The sustainability of these futures consists in their being able to mobilize, actualize and deploy cognitive, affective and collective forces which has not so far been activated […] These driving forces concretise in actual, material, relations and can thus constitute a network, web, or rhizome of interconnections with others. We have to learn to think differently about ourselves. To think means to create new concepts» (Braidotti 2009:45).

Hva om alle de rosa pengene som pøses inn under Pride-markeringen gikk til å bygge opp en ny og bærekraftig rosa kapital for en solidarisk skeiv rørelse på tvers av landegrensene? Hvordan kan vi stå samlet for en verden hvor sosialt samhold, økologisk bærekraft og solidaritet er hovedfokuset? Er dette en utopi i dagens samfunn? Jeg tror ikke det! Vi er allerede litt på vei.

Begrepet «degrowth» (anm. nedvekst på norsk) er i vinden for tiden. Dette begrepet henspiller på hvordan vi må begrense materiell vekst i fysiske rom og restrukturere samfunnet uten å fokusere på økonomisk vekst. Med nedvekst er tanken å omskape det som allerede eksisterer gjennom sirkulær økonomi og materiell ombruk av våre begrensede ressurser. Vi må med andre ord tenke om og annerledes på hvordan vi kan skape nye solidariske rom gjennom økologisk og bærekraftig sameksistens. Det krever store og nødvendige omstillinger. Er ikke det et fantastisk fint utgangspunkt å diskutere i den skeive bevegelsen som en ny og progressiv politisk agenda? Hvor viktig er ikke dette nå i den økologiske og politiske krisetiden vi befinner oss i?

Økologisk mangfold innebærer at man reduserer misbruk av ressurser til et minimumsnivå, slik at artsmangfoldet opprettholdes istedenfor at det utryddes (skjermdump fra Facebook).

Størst av alt er kjærligheten

Queer kjærlighet er i stor grad politisk arbeid, aktivisme og muligheten til å tenke annerledes. Den skeive aktivismens sterkeste kort har vært motet til å stå i opposisjon til det etablerte, samt skape noe nytt i troen på noe annet. Dette har skjedd gjennom kreativitet, direkte aksjon og opprør. Vi har ikke ansvaret for å forandre verden alene, men skal vi lage en folkefest må vi tenke nøye over hvordan denne festen går på bekostning av andre. Tenk hvilke fremskritt vi kunne gjort om vi våget å tenke utenom det kapitalistiske markedet. Det vil innebære å løsrive seg fra det etablerte slik det er nå og endre sin praksis i hverdagen. Jeg tillater meg å drømme at Pride Oslo kan bli verdens første Pride zero-waste festival. Helt uten næringslivets innblanding. Uten alt det unødvendige nipset og dritten som er pakket inn i småposer og som prakkes på oss fra den første meteren vi kommer inn i Pride Park. Det skjer nok ikke i 2020 fordi det er en prosess som vil ta sin tid som alt annet her i verden. Men vi må begynne nå fordi vi har ikke tid.

Eat the rich! (skjermdump fra Instagram)

Men la meg nå være litt raus og si at jeg ønsker næringslivet velkommen med hensyn til å styrke sin LHBTQIA+ kompetanse i bedriften og jobbe med de interne retningslinjene ut fra interseksjonelle perspektiver. Husk at den skeive rørelsen risikerer å ekskludere sine egne og være direkte miljøskadelig hvis dere lar de rosa pengenes fetisjerte profittgrunnlag trumfe rosa kapital. Dette skjer når dere omformer den skeive kampen til en kvalmende kjøpekavalkade gjennom en normativ akseptert skeiv identitetsbranding. Det er uønsket og det er ikke solidaritet. Her har næringslivet et stort ansvar å ta, hvis dere vil være med på den rosa kapitalrevolusjonen! Dere burde bli med oss! Det kommer til å bli legendarisk!

Love is all! YOLO! (skjermdump fra Instagram)

Fuck the Cis-tem not the Ecosystem!

Den skeive rørelsen har ett latent frø i den rosa kapitalen. Sammen kan vi forandre forestillingen om hva Pride er og hva den skeive rørelsen kan være gjennom lokal agenda rettet ut mot den store verden. Vi som er kirsebæret på toppen av den kapitalistiske iskremen skylder vår globale familie å stå i solidaritet mot sosial og økonomisk ulikhet.

Nordea og Equinor kan aldri være queer. Politiet må gjerne si unnskyld for den voldelige behandlingen av de skeive som sto på barrikadene før oss. Samtidig er det et paradoks at politiet til stadig beskytter nynazistenes okkupasjon av det offentlig rom under forestillingen av rasisters rett til ytringsfrihet. Den norske stat er ikke queervennlig når nazister marsjerer i gatene og vi stenger grensene for folk på flukt. La oss nå ikke glemme at vi faktisk også produserer både olje og våpen i storskala.

Solidaritet må strekke seg lengre enn at vi sier unnskyld for handlinger i fortiden. Den må være på plass nå og strekke seg inn i fremtiden. Det er slik vi skaper historie som er verdt å fortelle kommende generasjoner.

Å la utopiene få rotfeste i troen på en annen verden er den skeive kampens hovedstyrke. La oss ta tilbake det politiske i Pride og samles på barrikadene igjen.

Vi trenger ikke føye oss og stå med parykken i hånden, som smilende glitterdokker for verken staten eller næringslivet. De må gjerne bli med, men da må de stramme opp etikken og politikken før de stiller seg sammen med oss i rekkene. Frem med piskene skeive kamerater! Miljødugnaden er vårt ansvar også.

Queers trash back! The pink capital is ours!

Happy Pride!

Kilder:

Foreslått litteratur og videre henvisninger

Ahlstedt, S. 2018. Bredda Normen. En kunnskapssammanställning om unga hbtq-personers etablering på arbetsmarknaden. Rapport MUCF.  Stockholm

Braidotti, R. 2009. ”On putting the Active back in into Activism.” New Formations: A Journal of Culture/Theory/Politics. Special Issue: ´Deleuzian Politics?´. Vol. 68. 42-57

Butler, J. 1997. Merely Cultural. Social Text. Vol. 52 (3). 33-44

Dengler, C. & Seebacher, L, M. 2019. What about the global south? Towards a Feminist Decolonial Degrowth Approach. I, Ecological Economics. Vol. 157. 246 -52

Interseksjonalitet og andre sentrale begreper.

Rosa kompetanse.

Sandilands, C. Queer Ecology.

Sida Sverige 2018. Development talks. A poverty perspective on LGBTI.

Timbro 2002. Rosa pengar.

Valocchi, S. 2017. ”Capitalism and Gay Identites: Towards a capitalist Theory of Social Movements”. Social Problems. Vol. 64 (2).

De fleste av linkene er open source. Har du ikke tilgang kan du ta kontakt med meg (tonjerustad@gmail.com) så sender jeg den på pdf.