Er Oljefondet rigget for en brutal verden?

Blogg| Ressurspolitikk Stikkord: , , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Ina Tan og Ingrid Westgaard Stolpestad
Ina Tan er seniorrådgiver og Ingrid Westgaard Stolpestad er politisk rådgiver i Amnesty Norge.
Ina Tan og Ingrid Westgaard Stolpestad

Siste innlegg fra Ina Tan og Ingrid Westgaard Stolpestad (se alle)

Oljefondet kan neppe sikre etiske investeringer i Saudi-Arabia eller Kina.

Foto: Jeff Ackley / Unsplash

Oljefondet er på vei inn i land med liten respekt for menneskerettighetene. Vi må tenke nytt.

Oljefondet har ett formål: Å øke den norske oljeformuen gjennom investeringer i selskaper over hele verden. Risikoen skal spres. Akkurat nå står fondet overfor et dilemma: For å spre risiko er planen å øke investeringene i land som Saudi-Arabia og Kina, land der menneskerettighetene ikke står høyt i kurs. På den andre siden er det en risiko – også finansielt – hvis fondet går inn i saudiske eller kinesiske selskaper som viser seg å være involvert i brudd på menneskerettighetene. Fondet kan bli medansvarlig for brudd på menneskerettighetene, i strid med Oljefondets etiske retningslinjer.

I 2004 bestemte Stortinget at Oljefondet skal være en etisk forsvarlig investor. I 2019 ser vi at fondet sliter med å sikre at investeringene er etiske.

Amnesty International har funnet at Oljefondet har kjøpt aksjer i selskaper som gjør fondet medansvarlig for systematiske brudd på menneskerettighetene både i Saudi-Arabia og Kina. Det handler om selskaper som bidrar til myndighetenes overvåkning og forfølgelse av befolkningen.

I Saudi-Arabia tvinger lovgivningen alle teleoperatører til å bidra til overvåkning av kundene sine. Oljefondet gikk inn i Saudi Telecom Company (STC) som er kontrollert av den saudiske staten. Amnesty kjenner konkrete tilfeller der overvåkningsinformasjon er blitt brukt i avhør og lagt frem i retten som terrorbevis mot fredelige menneskerettighetsforkjempere.

I Kina peker troverdige kilder på at det kinesiske video-overvåkningsselskapet Hikvision bygger overvåkningssystemer som kinesiske myndigheter bruker for å kontrollere uigurer i Xinjiang-provinsen. Mer enn en million fra denne muslimske minoriteten skal ha blitt plassert i omskoleringsleirer. Videoovervåkning bidro til at de ble tatt.

Dette er to eksempler på dilemmaer Oljefondet står overfor i land der staten er ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene. Oljefondet solgte seg ut av det saudiske telekomselskapet kort tid etter av fondet fikk dokumentasjonen fra Amnesty i Norge. Men fondet er fremdeles en medeier i det kinesiske Hikvision.

Foto: Ian Espinosa / Unsplash

Amnestys sjekk av én investering i Saudi-Arabia er urovekkende: Det viser at Oljefondet sliter med å innfri intensjonene om etikk i land med diskriminerende lovgivning og mangel på rettssikkerhet, men fremfor alt der ytringsfrihet og åpenhet er fraværende. Når uavhengige organisasjoner og medier er forbudt, eksisterer det ikke en kritisk offentlighet eller et sivilsamfunn. Dette svekker investorenes risikovurderinger. De trenger kilder som kan identifisere problematiske lokale og særlig statseide selskaper.

I tilfellet Saudi-Arabia lener Oljefondet seg på lokalt baserte forvaltere som kjenner markedet bedre enn fondets forvaltere i Oslo eller London. Det høres fornuftig ut, men problemet er at i realiteten vil ingen forvalter basert i Riyadh kunne fraråde en investering i et saudisk statskontrollert selskap. Vedkommende er like utsatt for overvåkning som enhver annen saudiaraber og kan ikke stille kritiske spørsmål ved virksomheten til den saudiske staten. At det saudiske telekomselskapet STC kom inn i porteføljen, bør derfor ikke være en overraskelse.

Oljefondet er verdens største offentlige investeringsfond. Andre store investorer som banker og forsikringsselskap ser til Oljefondet. Fondets investeringer er Norges desidert største fotavtrykk i verden.

Amnesty International har erkjent at det er pengene våre som taler høyest for oss som nasjon. Derfor foregår den kanskje viktigste diskusjonen om Norge og menneskerettigheter på den finanspolitiske arena. Det er her vi i praksis viser hva vi står for, og det er her Norge har muskler til å gå foran og vise vei.

Hva er løsningen?

Stortinget er bekymret og har gitt regjeringen en marsjordre for å sikre at det etiske rammeverket er robust nok til å møte utfordringer i markeder der menneskerettighetene er under press. Et utvalg er oppnevnt for å se på dette. Amnesty støtter et forslag fra Etikkrådet om å vurdere en endring i forvaltningen av Oljefondet: At man siler ut de verste selskaper, sektorer eller land før man investerer istedenfor å rydde bort noen få verstingselskaper etter at man har investert. Diskusjonen er i gang, og den handler om våre felles menneskerettslige og finansielle verdier. Temaet er brennhett og Oljefondet kan stå ved et veiskille. Det handler om det norske fotavtrykket i verden.

Teksten ble først publisert i DN.