Trumps omsorg for verdens fattige, demokrati, forbrukervern, fagforeninger, miljø og klima er stor og velkjent. Det er i hvert fall det man kan lese ut av DNs leder 14. juni.
Et kortere motsvar ble publisert i DN
En global bevegelse av fagforeninger, småbønder, miljøorganisasjoner, forbrukere, utviklingsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere har kritisert internasjonale institusjoner for mangelen på slik omsorg i årevis, med slagordet «En annen verden er mulig». Å sette Trumps egoisme og motvilje mot internasjonalt samarbeid i sammenheng med denne kritikken er usaklig og villedende.
I Norge har Attac vært en av de tydelig ste stemmene i kritikken av internasjonale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon og IMF. Vi har registrert at enkelte blander Trumps handelspolitikk med vår kritikk av internasjonale institusjoner, men har til gode å se noen gode begrunnelser for dette. Attac foreslår ikke en handelspolitikk som innebærer en unilateral tolløkning eller handelskrig av den typen Trump nå iverksetter. Attacs skattepolitikk er motsatsen til Trumps politikk, noe for eksempel tilbaketrekkingen av «Dodd Frank Act» tydelig viser. Vi argumenterer for en rettferdig globalisering basert på et internasjonalt regelverk. Vi argumenterer for mindre økonomisk ulikhet, progressive skatter og internasjonale samarbeid som ikke går på bekostning av de som allerede har minst. Vi kritiserer mangelen på åpenhet og demokrati i handelsforhandlinger. Det er ikke det samme som å være mot internasjonale avtaler.
DN har rett når de skisserer opp en verden som preges av mindre tillit, større usikkerhet og høyere konfliktnivå. Det skyldes i stor grad den voksende økonomiske ulikheten, som følge av at store grupper ikke har fått tatt del i de gevinstene som globaliseringen og teknologien har skapt. Dette handler ikke om å motsette seg internasjonale samarbeid eller ønsket om å avskaffe multilaterale institusjoner, men heller om hvordan verdiskapningen fordeles land og mennesker imellom.
En annen verden er mulig: en verden som i større grad legger rettferdig utvikling og miljøhensyn før enkelte lands egeninteresser. Verdens handelspolitikk setter slike hensyn til side, og er i stor grad dominert av storselskapenes interesser. Trump har en annen idé om hva som er amerikanske storselskapers interesser, men har likevel ikke forlatt egeninteressen som grunnidé.
Vi vil understreke at dette motsvaret grunner i det faktum at USAs president for øyeblikket er en av de største truslene mot demokratiet, individuelle rettigheter og solidaritet i den vestlige verden.
Tilhengere av internasjonalt samarbeid bør ta til seg kritikken av handelspolitikken snarere enn slå all kritikk i hartkorn med ytre høyre slik DN og andre gjør. Vil man ha en verden med multilateralt samarbeid så må det være forankret i demokrati og åpenhet, snarere enn maktspill og hemmelighold. Det burde ikke være så vanskelig å gå inn for, også for DNs lederskribenter.