Konkrete steg for en skatteparadisfri kommune

Attac| Kampanjer| Skatteparadisfrie soner Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Audun Myhra Bergwitz

Audun Myhra Bergwitz

Informasjons- og kampanjesekretær i Attac Norge
Utdannet statsviter og skriver på bloggen om politisk økonomi eller Attacs kampanjer.

Samtidig som internasjonale prosesser går framover med musesteg og KrF og Venstre ofrer skatteparadissaker for regjeringsmakt så er engasjementet mot skatteparadis ellers i samfunnet større enn noensinne. Derfor er det gledelig at det nå ligger på bordet veldig konkrete steg som våre kommuner kan ta mot skatteparadis.

Illustrasjon med et sted med manglende offentlige midler på grunn av skatteparadis, og et sted der de offentlige midlene kommer innbyggerne til gode.
Skal skattepengene våre havne i skatteparadis, eller skal de komme alle til gode?

Skatteparadis handler ikke om lav skatt på palmeøyer, men et internasjonalt system av skjulte formuer, skjulte pengestrømmer og utnyttelse av hull mellom ulike skattesystemer. Skatteparadis handler først og fremst om skjulte penger. Derfor er våpenet vårt mot skatteparadis åpenhet. Vi må kreve at selskaper er åpne om hvor og hvordan de tjener pengene sine. Det er vanskelig å gjøre når du går på butikken, men for en kommune, en organisasjon eller en bedrift som kjøper inn stort går det an å stille krav.

Attac har jobbet med skatteparadisfrie kommuner siden 2006 da kravet første gang ble fremmet i Tromsø. I Frankrike har en rekke regioner utelukket banker og andre som er etablert i skatteparadis, i Danmark bor nesten hver fjerde innbygger i en erklært «skattelyfri kommune» og flere norske kommuner har vedtak om å være skatteparadisfrie.

Hva innebærer det egentlig?

I Danmark har Århus kommune solgt sine andeler i Goldman Sachs. At skattepenger, som skal gå til pensjoner og investeringer i kommunene, ikke investeres i et selskap beryktet for sine forbindelser til skatteparadis er rimelig. På samme måte så må man unngå at skattepengene som brukes til å kjøpe tjenester til kommunen blir unndratt skatt gjennom forbindelser til skatteparadis. Her er det mange løse vedtak i norske kommuner, men ingen etablert praksis.

Lov om offentlige anskaffelser forbyr det offentlige å utelukke selskaper basert på hvilke land et selskap er eid fra, spesielt hvis de er innenfor EØS-området. De første forsøkene på å erklære kommuner skatteparadisfrie strandet på dette. Samtidig så er det kanskje ikke så dumt. Mange land er skatteparadiser, uten at alle selskapene i dette land får nytte av det. Irland er et godt eksempel, der Google, Facebook og mange andre i årevis har utnyttet det irske skattesystemet for å unngå skatt i hele Europa. Det betyr ikke at et irsk entrepenørfirma bør utelukkes fra å delta i en norsk anbudsrunde.

Kravene må stilles til selskapene og hvordan de oppfører seg, snarere enn hvor de hører hjemme. Det konkrete kravet vi må stille heter «utvidet land-for-land-rapportering». Det høres litt tørt og kjedelig ut, og det er også et krav til regnskapsrapportering utarbeidet av revisorer. Men det er i regnskapene og ofte med hjelp fra de internasjonale revisorgigantene KMPG, Deloitte, EY og Accenture at pengene havner i skatteparadis. Så da må vi stille kravet der.

Person som tenker
Kan du bli skatteparadisfri? Les mer på kampanjensiden

Inn i regnskapet

«Utvidet land-for-land-rapportering» er et krav om selskapene skal redegjøre for hvor de tjener pengene sine. Så enkelt, men det er nettopp ved å ikke gjøre det at selskapene kan flytte overskudd og lure unna penger. Når penger tjent i Norge blir rapportert som tjent i Irland og flyttet via Nederland til Bermuda, så slipper multinasjonale selskaper skatt. Må de derimot rapportere på at pengene faktisk er tjent i Norge, så går det ikke å lure dem unna.

Det kalles «utvidet» fordi det allerede er krav om dette i norsk lov, men det er såpass begrenset at det ikke stopper skatteparadisbruk. Forslaget om å innføre «utvidelsen» i Norge ble nedstemt av Stortinget 12. desember 2018. Krf og Venstre har tidligere markert seg mot skatteparadis, men stemte denne gangen mot åpenhet. At de måtte stemme sammen med partiene de skulle inn i regjering med er nok en viktig del av forklaringen.

Norske politikere er flinke til å si at siden skatteparadis er et internasjonalt spørsmål så må det løses internasjonalt. Det foregår også reelle prosesser i flere ulike internasjonale organisasjoner for å gjøre noe med skatteparadis. OECD har vært en av de viktigste arenaene for å få plass regler her. Men blant OECDs medlemsland finner vi flere av landene som troner høyest på Tax Justice Networks rangering av de viktigste skatteparadisene, inkludert Sveits, Luxembourg og USA. Det kan altså ta litt tid før man får et godt regelverk på plass. EUs liste over «skatteparadis» utelukket også europeiske land. President for Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, var hovedansvarlig da Luxembourg inngikk skjulte skatteavtaler med en rekke storselskaper, noe som ble avslørt i «LuxLeaks»-skandalen. EU-kommisjonens troverdighet når det gjelder skatteparadis er med andre ord ikke helt på topp.

Så skal norske politikere vente, eller skal de gå foran? Stortinget har satt bremsen på, men norske lokalpolitikere kan vise vei!

Et nytt notat fra Publish What You Pay redegjør i helt konkrete regnskapstekniske termer hvordan det kan gjennomføres! Så er du lokalpolitiker, kjenner du en lokalpolitiker eller bare synes at dine lokale politikere bør ta grep mot skatteparadis, så er det ingen grunn til vente. Få det på plass i din kommune nå!