Politikerne lover Google billig kraft og infrastruktur til et gigantisk datasenter. Er det den beste bruken av naturen og energien vår?
Skogeier Leopold Løvenskiold er en lykkelig mann, leser vi, etter at datagiganten Google har kjøpt nesten to tusen mål av hans eiendom i Skien.
Det er til å forstå, sjøl om det er smått utrolig at en av Norges største skogeiere skulle ha behov for enda mer penger. At politikere over hele fjøla bejubler kjøpet, er derimot ikke til å forstå. Det er bare trist.
En fantastisk nyhet. Dette er det største som har skjedd i min tid, sier Ap-ordfører Hedda Foss Five i Skien. Dette er gode nyheter for Telemark og Norge, mener næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) mener at Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende datasenternasjon i Europa. På grunn av fornybar energi, god infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten.
Dette sier de altså bare dager etter at FN gjennom sin klimarapport ga de samme politikerne kraftig juling for manglende klimaambisjoner, etter en rekordvarm hetebølge over Europa, og etter at over ti milliarder tonn is smeltet på Grønland på én dag.
Nå vi politikerne lar Google, som er den største aktøren i det digitale annonsemarkedet i Norge, men som knapt betaler skatt til landet og som i stedet kanaliserer overskuddet til skatteparadiset Bermuda, rasere 2000 mål med skog i Norge, samtidig som de har fått lovnad på all mulig infrastruktur og miljøvennlig kraft som de bare vil ha.
Med Statkraft som tilrettelegger.
Det er ikke lett å få ut informasjon fra informasjonsgiganten Google, men fra før kjenner vi til at selskapet allerede har gjort avtaler om kjøp av store mengder energi basert på norsk vindkraft.
Hvor mange norske arbeidsplasser en eventuell etablering i Skien vil kunne bidra til, og hva slags arbeidsplasser det i tilfelle vil være snakk om, er helt i det blå.
Det som er på det rene er at området i Skien kan gi plass til et datasenter som større enn noe datasenter som finnes i Europa i dag. Og her er det snakk om kraftkrevende industri.
Da Statnett i fjor kartla det samla omfanget av forespørsler om nettkapasitet knytta til planlagte datasentre i Norge, ble det lagt til grunn et strømforbruk tilsvarende nesten halvparten av det årlige strømforbruket i Norge.
Da forstår vi at det vil komme krav om mer energi og dermed mer nedbygging av norsk natur.
Det kan sikkert sies mye bra om Google og deres virksomhet, men samfunnsnytten av å fylle store areal med datamaskiner og bruke verdifulle energiressurser i form av ren, fornybar vind- og vannkraft for å drive disse, bare for å gi oss bedre plass i «skyen» for våre mer og mindre unyttige digitale aktiviteter, og for at vi skal bli pådytta enda flere unyttige annonser, er absolutt diskutabel.
Det samme kan sies om etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta, som flere kommuner ser ut til å være svært interessert i.
I disse valgtider er det mange som forventer at våre politikere skal lede an på vegen mot en bedre verden og ei trygg framtid, og i det miste forsøke å gi oss løsninger for hvordan vi som nasjon skal husholdere med naturen og energien vår til beste for miljøet og klimaet.
I stedet velger de samme politikerne å abdisere, og lar seg blinde av internasjonale gigantselskaper som vil etablere seg på norsk jord, for ikke å si skog, uten tanke på hva det egentlig er vi vil med våre naturressurser.
Da er det ikke mye håp, verken for klimaet eller miljøet, i Norge eller i verden.