En usikker framtid i Hongkong

Blogg| Sosiale bevegelser Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Mari Horvli

Mari Horvli

Mari er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun tok en bachelor i internasjonale relasjoner ved King's College London, der hun skrev bacheloroppgave om politiske prosesser i Kina og Taiwan. Som en del av masterprogrammet har hun jobbet som praktikant i Attac Norge, med et prosjekt om digitaløkonomi og forhandlinger om elektronisk handel i Verdens handelsorganisasjon.

Hongkong har de siste tre månedene vært preget av omfattende og til tider voldelige demonstrasjoner. Selv om Hongkongs leder nylig besluttet å trekke tilbake utleveringslovforslaget som startet demonstrasjonene, ser det ikke ut til at demonstrasjonene vil avta med det første, og regionen er fortsatt preget av uro og usikkerhet.

Slutten av august har i større grad enn tidligere vært preget av eskalerende demonstrasjoner og voldelige sammenstøt mellom aktivister og politi i Hongkong. Den pågående konflikten mellom aktivister og politi under disse demonstrasjonene har blitt omtalt på motstridende vis av ulike medier. Kinesiske medier fremhever handlinger utført av voldelige aktivister og omtaler voldelige demonstrasjoner i Hongkong som terrorhandlinger. Vestlige medier og enkelte medier i Hongkong, derimot, fokuserer mer på politibrutalitet mot demonstrantene.

Den utløsende årsaken til massedemonstrasjonene var et nytt utleveringslovforslag fremsatt av myndighetene i Hongkong i slutten av mars. Kort forklart åpner det nye lovforslaget for at Hongkong kan utlevere mistenkte kriminelle på flukt til områder de ikke allerede har en utleveringsavtale med, inkludert Taiwan, Macao og Kina for rettsforfølgelse. Lovforslaget ble først introdusert som følge av en drapssak som fant sted i Taiwan i februar 2018. Gjerningsmannen flyktet fra Taiwan til Hongkong, men på grunn av en manglende utleveringsavtale med Taiwan kunne ikke myndighetene i Hongkong utlevere gjerningsmannen til Taiwan for rettsforfølgelse. Myndighetene i Hongkong forklarer dermed lovforslaget med at de ikke ønsker å tilrettelegge for at Hongkong brukes som en frihavn for kriminelle på flukt. Innbyggere i Hongkong, på den annen side, frykter at dette lovforslaget vil føre til at politiske motstandere i regionen kan bli utlevert til Kina for rettsforfølgelse.

Foto: doctorho / Flickr 
Det er altså uenighet mellom myndighetene og demonstrantene i Hongkong om hva slags virkning utleveringslovforslaget vil få for regionens innbyggere. Utleveringslovforslagets noe vagt formulerte lovtekst og usikkerhet blant innbyggere i Hongkong om hva lovforslaget vil bety i praksis er med på å øke spenningen. Denne usikkerheten er en sterk drivkraft for de stadig mer voldelige demonstrasjonene som preger Hongkong i dag. Demonstranter i Hongkong har uttrykt at de ser lovforslaget som en potensiell trussel, og frykter økende påvirkning fra kinesiske myndigheter ovenfor regionens selvstendige rettssystem og deres politiske sfære generelt. En betydelig andel innbyggere i Hongkong er i utgangspunktet negativt innstilt overfor Kina, og Hongkong og Kina har lenge vært preget av et anspent forhold. Dette har ført til at mange innbyggere i Hongkong reagerer såpass sterkt mot lovforslaget om utlevering av kriminelle til Kina. Deres frykt for at lovforslaget vil kunne gi Kina mer makt over Hongkong har i stor grad vært med på å styrke demonstranters sinne og bekymringer.

Til tross for en utbredt bekymring blant mange innbyggere i Hongkong, er ikke lovforslaget ment å innskrenke borgernes rettssikkerhet. Det er ment å hindre Hongkong fra å bli en frihavn for kriminelle. Det at Hongkong i teorien kan bli brukt som en frihavn for kriminelle, og i praksis også har vært brukt som det, er et problem som må tas tak i. En tilbaketrekning av lovforslaget vil derfor ikke være en tilfredsstillende langsiktig løsning på problemet.

Da Hongkong ble tilbakeført fra britisk til kinesisk administrasjon i 1997, fikk området status som en «spesiell administrativ region» i Kina med et selvstendig økonomisk og politisk system under prinsippet «ett land, to systemer». Hongkongs særstatus skulle opprettholdes i 50 år, altså fram til år 2047. I denne sammenheng har demonstrantene i Hongkong uttrykt bekymring for at utleveringslovforslaget potensielt kan undergrave denne særstatusen, og gi Beijing muligheten til å stille politiske motstandere bosatt i Hongkong for retten under det kinesiske rettssystemet. I en meningsartikkel i South China Morning Post, skriver professor He Weifang at Hongkong 28 år før grunnlovsprinsippet «ett land, to systemer» utløper, er i ferd med å bevege seg mot «ett land, ett system». Beijing, på den annen side, understreker deres lovlige forpliktelse til å opprettholde Hongkong som en «spesiell administrativ region» i Kina under «ett land, to systemer»-prinsippet, og vektlegger at andre land og organisasjoner i henhold til internasjonal lov ikke har rett til å blande seg inn i interne affærer i Hongkong.

Demonstrasjonene som opprinnelig oppstod på grunn av utleveringslovforslaget har nå utviklet seg til en mer omfattende bevegelse som har brakt fram følgende krav til myndighetene i Hongkong: Carrie Lams fratredelse som regjeringssjef; fullstendig tilbaketrekning av utleveringslovforslaget; tilbaketrekning av myndighetenes karakterisering av demonstrasjoner som ‘opptøyer’; ubetinget løslatelse av alle arresterte demonstranter; selvstendig etterforskning av politiets bruk av makt mot demonstranter; og implementering av allmenn stemmerett innenfor valg av lovgivende råd og regjeringsleder.

Som svar på stadig mer omfattende og voldelige demonstrasjoner, erklærte Carrie Lam nylig en tilbaketrekning av utleveringslovforslaget. I tillegg til dette tiltaket, vil Lam starte et forum for åpen dialog mellom myndighetene og innbyggere i Hongkong, for å kunne adressere innbyggeres misnøye og finne løsninger på samfunnsproblemer. Sist, men ikke minst, vil Lam skape et selvstendig rådgivende politisk forum der samfunnsledere, akademikere og profesjonelle undersøker og finner løsninger på ulike samfunnsutfordringer. Carrie Lam anerkjenner at demonstrasjonene ikke bare dreier seg rundt utleveringslovforslaget, men at det også dreier seg om politiske, økonomiske og sosiale problemer i samfunnet. Hun formidler videre at alle disse type problemene kan diskuteres i den nye plattformen for dialog som skal være i ferd med å opprettes. Om dette svaret til demonstrantenes krav vil være nok til å gi ro til deres misnøye og frustrasjon, gjenstår å se. En ting er sikkert: Med tilbaketrekningen av lovforslaget har myndighetene i Hongkong inngått et kompromiss fra sin side. Nå er spørsmålet om demonstrantene i Hongkong vil være villige til å møte myndighetene på halvveien.