Vi er enkle å manipulere

Blogg| Digital økonomi Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Leonora Onarheim Bergsjø og Inga Strümke

Leonora Onarheim Bergsjø og Inga Strümke

Leonora Onarheim Bergsjø er doktor i etikk og religionsfilosofi ved Universitetet i Oslo. Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og er AI-rådgiver i PwC.
Leonora Onarheim Bergsjø og Inga Strümke

Siste innlegg fra Leonora Onarheim Bergsjø og Inga Strümke (se alle)

Algoritmenes makt i valget.

Forskning viser at mange lar valgomater avgjøre hva de skal velge, men vi må skille mellom ulike typer algoritmer når vi diskuterer «algoritmenes makt» over oss. Valgomatene verken overvåker eller analyserer oss, og er ikke i stand til å påvirke valgene våre ubevisst. Det er digital manipulering som er utfordringen.

Mange velgere bruker valgomatene til å vurdere hvem de skal stemme på, i følge nyere valgforskning. Hensikten med valgomatene er nettopp å fungere som beslutningsstøtte for usikre velgere, samtidig diskuteres valgomatene som eksempler på «algoritmenes makt» til å påvirke demokratiske prosesser. Men er det disse algoritmene som påvirker oss mest?

Når vi diskuterer algoritmenes makt er det viktig å ha tunga rett i munnen. Aller først: Hva er en algoritme? Kort forklart er det et dataprogram som følger en oppskrift for å utføre en beregning eller lande på en konklusjon. På den måten er valgomater algoritmer, men de er vel så mye digitale flytskjemaer: Gjennom å svare på spørsmål tilordnes brukeren et forslag til politisk tilhørighet, basert på en oppskrift laget av mennesker.

Er valgomater gode eksempler på «algoritmenes makt» i det demokratiske samfunnet? Et viktig aspekt når vi vurderer påvirkningen valgomater har på oss, er at vi selv oppsøker dem og kan vurdere utfallet bevisst. Nøkkelordet er bevissthet: Hvis noen med partilogo på jakka og brosjyrer i hånda kommer imot deg, er du bevisst på at du kommer til å bli forsøkt påvirket og klar for å være kritisk til budskapet som blir levert? Denne typen årvåkenhet er vanskelig å ta med seg inn i det digitale privatlivet.

Foto: Kon Karampelas / Unsplash

De politiske partiene har brukt millioner på reklame i sosiale medier, blant annet Facebook. Facebook tilbyr mikromålretting, det vil si reklame som er skreddersydd for enkeltpersoner på bakgrunn av informasjon om dem.

Problemet med mikromålretting er at den gjør grensen mellom påvirkning og selvbestemmelse uklar. Når reklame skreddersys til deg og dine behov, påvirkes du ubevisst. Dette kan skje i så stor grad at det er vanskelig å si om avgjørelsen er truffet fritt og basert på informasjon, eller om du blir manipulert. Derfor har mikromålretting av politisk reklame blitt sterkt kritisert, blant annet i forbindelse med Cambridge Analytica-skandalen.

Konsekvensene av digital påvirkning før valget ble for kort tid siden satt på dagsorden av Folkeopplysningens valgstunt. Man kan like eller mislike dette stuntet, men øyeåpneren forblir den samme: Vi er enkle å manipulere, og de færreste av oss er utstyrt med en permanent skjerpet kritisk sans. Reaksjonene på denne saken har vært sterke, nettopp fordi vi ikke ønsker å bli manipulert.

Likevel er ikke virkeligheten svart-hvit, der vi enten treffer isolerte, frie valg eller blir manipulert. Det digitale samfunnet gjør oss mer tilgjengelige for påvirkning enn noen gang før. Datatilsynet oppfordret nylig de politiske partiene til å lage egne etiske retningslinjer. I dag lar partiene Facebooks grense for målretting avgjøre hvor målrettet reklamen blir, og dette er en problematisk holdning, advarer Datatilsynet.

Det er ikke bare politiske partier som burde ta aktive valg rundt mikromålretting og påvirkning. Digital manipulasjon er en av samtidens store utfordringer som ikke bare rammer demokratier, men også utfordrer vår evne og mulighet til å ta frie valg.

Teksten ble først publisert av Dagbladet.