Den perfekte handelsavtalen for «big tech»

Blogg| Digital økonomi Stikkord: , , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Petter Slaatrem Titland

Petter Slaatrem Titland

Petter Slaatrem Titland (f. 1984) var leder i Attac fra 2014 til 2018. Jobber for tiden som organisasjonsrådgiver i Attac.
Wikimedia Commons: President Donald J. Trump and Prime Minister Shinzō Abe of Japan at the United Nations General Assembly (Official White House Photo by Shealah Craighead)

USA og Japan har blitt enige om å ikke regulere teknologigigantene.

Det er alltid en ny handelsavtale. Nå blir regler for «digital handel» for første gang gjeldende på tvers av landegrenser. USA vil med dette sette en standard for andre avtaler om digital handel, skriver de i en pressmelding.

Landene legger bånd evnen til å skattlegge teknologiselskapene og andre som selger varer og tjenester på digitale plattformer:

  • Avtalen forbyr enkelte typer skattelegging av digital handel. Det blir ulovlig å legge tollavgifter på digitale produkter. I dag er e-bøker, lydbøker, video, musikk og spill de vanligste digitale produktene.
  • Det blir ikke lov å skattlegge noe digitalt, hvis du ikke samtidig skattlegger det i den analoge verden. For eksempel blir skatt på Google- eller Facebook-annonser ulovlig, dersom du ikke samtidig skattlegger annonser på papir.

Hvordan ser framtiden ut for digitale produkter?

Stadig flere produkter kan produseres av en 3D-printer. Adidas hadde mål om å selge 100.000 3D-printede sko i 2018. Modellen av en sko kan lastes ned og printes lokalt. Med det nye digitale handelsregelverket blir dette unntatt import, og landene taper skatteinntekter.

Videre legger avtalen bånd på landenes digitale industripolitikk:

  • Avtalen mellom USA og Japan etablerer fri flyt av data på tvers av landegrenser. Å sende data uregulert over landegrensene er kontroversielt på grunn av personvern. Land som gir fra seg kontrollen over data mister også muligheten til å utvikle egne tjenester og egen kunstig intelligens, som er utviklet av data.
  • Landene har ikke lov til å stille krav til selskaper som samler inn data innenfor sine landegrenser. For eksempel er det ikke lov å kreve at dataen skal være lagret på innenlandske servere. Dette svekker kontrollen over dataen og øker faren for lovbrudd og misbruk, slik som skandalen til Helse Sør-Øst viste i fjor.
  • Landene får ikke lov til å be om innsyn i kildekoder og algoritmer. En rekke offentlige hensyn er avhengig av innsyn. Avsløringen av skandalen hvor Volkswagen ble avslørt for å jukse på utslippstester var mulig takket være innsyn i kildekoder. Mange andre bilprodusenter ble tatt i samme slengen!
  • Avtalen oppfordrer landene til å åpne opp offentlige dataregistre, slik at private aktører kan lage nye tjenester basert på data om innbyggere.

Den digitale teknologien utvikler seg raskt. Skatt, kildekoder, algoritmer og kontroll på data er viktige deler av den nye digitale økonomien. USA og Japan representerer et ytterpunkt i den digitale politiske økonomien. Handelsavtalen mellom dem bør være et varsel på hva som venter for Norge i andre handelsavtaler. Hvis vi er forberedt, kan vi beholde styringen over den digitale økonomien også for framtidige generasjoner.

Norge deltar i intense forhandlinger om digital handel i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Ifølge regjeringen startet forhandlingene i midten av mai.